Coccidiosis in lambs : treatment and control

إنجليزي. The Foundation for Research Levy on Agricultural Products/Agricultural Agreement Research Fund (244162) and Animalia

إنجليزي. Coccidiosis or eimeriosis, i.e., infection with Eimeria spp., is important in sheep and other livestock, and may lead to both reduced animal welfare and economic losses. Clinical signs of coccidiosis include diarrhoea (± haemorrhagic), dehydration, weight loss/reduced weight gain, and occasionally death. Clinical disease is most commonly seen in young animals, prior to the development of protective immunity. The infection can be controlled by management, including good hygiene, and by chemoprophylaxis. Toltrazuril is widely used against ovine coccidiosis, and is the only anticoccidial registered for use in sheep in the Nordic countries; Denmark Norway and Sweden. At the start of this study, resistance of ovine Eimeria to toltrazuril had been suspected in Norway, but never investigated properly or proven. This work was therefore aimed at investigating possible anticoccidial resistance (ACR) in ovine Eimeria spp., identifying risk behaviour for the development of ACR, developing evaluation tools for assessment of anticoccidial efficacy (ACE), and evaluating a possible alternative treatment strategy.

Koksidiose er forårsaket av en gruppe encellede parasitter som kalles Eimeria spp. og er en viktig produksjonsbegrensende sjukdom hos unge dyr blant flere arter, som sau, ku og fjørfe. Disse parasittene gir skader i tarmveggen, og kliniske tegn ved koksidiose inkluderer diaré som kan være blodig, dehydrering, vekttap/redusert tilvekst og eventuelt død. Infeksjonen holdes vanligvis i sjakk av hygienetiltak, beitebruk, og ved forebyggende bruk av legemidler. Mistanke om redusert effekt av det vanligst brukte middelet mot koksidiose hos lam, toltrazuril, kan derfor gi store velferdsmessige utfordringer, og er bakgrunnen for dette prosjektet. I dette doktorgradsarbeidet ønsket vi å undersøke bruken av antikoksidiemidler til sau (artikkel I), finne metoder for å evaluere behandlingseffekten (artikkel II), verifisere tidligere mistanke om resistens (artikkel III), og å undersøke om jerninjeksjon kan være en alternativ metode for behandling av koksidiose (artikkel IV). I artikkel I ble norske sauebønders behandlingsmønster mot koksidiose undersøkt ved hjelp av en spørreundersøkelse. Denne undersøkelsen viste at alle lam i en flokk blir behandlet på et bestemt tidspunkt (ved utslipp (38.6 %) eller ca en uke etter utslipp (32.4 %)), ofte uten en definitiv laboratoriediagnose (87.7 %). Toltrazuril var det preparatet som oftest ble brukt, og det er også det eneste koksidiostatika som nå er registrert til sau i Norge. Nesten 40 % av bøndene opplevde at lam utviklet kliniske tegn på koksidiose etter behandling, noe som kan indikere resistens. I artikkel II ble et utvalg bønder med stor risiko for resistens plukket ut for å delta i et feltforsøk. Risikoflokker inkluderte besetninger med ≥60 vinterfôrede søyer som hadde lam med kliniske tegn etter behandling forenlig med koksidiose. Det andre inklusjonskriteriet var at besetningene hadde behandlet mot koksidiose kontinuerlig i fire eller flere år. Bøndene tok avføringsprøver av åtte tvillingpar ca en uke etter utslipp på vårbeite, samtidig som en tvilling ble behandlet med toltrazuril (Baycox® Sheep vet). Oppfølgende avføringsprøver ble tatt av alle lam ca en uke etter den første prøven. Med dette datamaterialet i bunn, ble det utviklet en statistisk modell for evaluering av behandlingseffekt i felt kalt "Faecal Oocyst Count Reduction Test" (FOCRT). Denne modellen indikerer om behandling og prøvetakning blir utført på riktig tidspunkt, før den sammenligner oocyste-utskillelsen hos behandlede og ubehandlede lam i den oppfølgende prøven. Av de 36 flokkene som deltok, hadde 13 god effekt av behandling, to hadde redusert effekt, fem flokker hadde usikker effekt, og 16 flokker behandlet på feil tidspunkt og evaluering av behandlingseffekten kunne derfor ikke gjennomføres. Disse 16 flokkene ble i stor grad behandlet for seint, og avføringsprøvene viste høy oocyste-utskillese allerede en uke etter utslipp, noe som indikerer at lammene ble infisert i inneperioden. Med bakgrunn i funnet av redusert effekt av toltrazuril i feltforsøket, ble det utført et kontrollert behandlingsforsøk (artikkel III) der 20 koksidie-frie lam ble infisert med et mistenkt resistent koksidie-isolat. Halvparten av lammene ble behandlet med toltrazuril og resten med saltvann syv dager etter infeksjon. Det var ingen forskjell i oocyste-utskillelse, kliniske funn og obduksjonsresultater mellom behandlede lam og kontroller. Den manglende effekten av behandling verifiserte for første gang resistens mot toltrazuril hos sauens koksidier, inkludert den patogene E. ovinoidalis. Det er behov for alternative behandlingsmåter siden toltrazuril er det eneste registrerte koksidiostatika tilgjengelig til sau i Norge. I artikkel IV ble det derfor undersøkt om jerninjeksjon av unge lam kunne påvirke opptaket og utskillelsen av oocyster. Det er tidligere vist at lam som oppstalles lenge inne utvikler jernmangelanemi, som igjen kan gi utslag i blant annet jordspising, som kan inneholde smitte, på vårbeite. Både en spørreundersøkelse om bruken av jern til lam og et feltforsøk ble gjennomført. Tvillinglam (20-22 lam per flokk) fra fem flokker i Rogaland ble inkludert i studien. En av tvillingene ble injisert med gleptoferron (Gleptosil vet, Ceva Santé Animale), mens den andre ble injisert med sterilt saltvann i løpet av de tre første levedøgnene. Lammene ble oppstallet inne i minimum 14 dager, og det ble tatt avføringsprøver, blodprøver, og vektmålinger i denne perioden. Det var ingen effekt av jerninjeksjon på utskillelsen av oocyster tre uker etter utslipp, men det ble sett en reduksjon i oocyste-utskillelsen to uker etter utslipp i en av flokkene. Resultatene så langt tyder på at jerninjeksjon ikke vil redusere behovet for behandling med koksidiostatika, men ytterligere undersøkelser er nødvendig. Med bakgrunn i funnene fra disse artiklene vil videre kartlegging av redusert koksidiostatikaeffekt være viktig, noe som nå er mulig med den nye feltmetoden, FOCRT-modellen (artikkel II). Denne metoden er ny, og trenger videre testing. Resistens hos E. ovinoidalis som er en av de mest patogene koksidiene kan gi store velferdsmessige utfordringer. I besetninger med påvist resistens vil ikke-medikmentelle tiltak være viktige. Dette inkluder et større fokus på ‘rene’ beiter, hygienetiltak både inne og på beite, og omlegging til kortere og senere lammingsperiode, slik at lammene kan slippes ut på vårbeite når de er yngre enn det som er vanlig i dag. Dette er særlig viktig siden det per i dag ikke er noe godt alternativ til toltrazurilbehandling.