Injunctions regarding stormwater management in existing settlements : a gray area between expropriation, restriction of disposal and injunction | Pålegg om overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse : en gråsone mellom ekspropriasjon, rådighetsinnskrenkning og påbud

إنجليزي. This master thesis deals with the new proposal for planning and building act section 31-9, which is intended to provide municipalities the right to prescribe private landowners to implement measures for better management of stormwater. Based on NOU 2015: 16 and the consultation note prepared by the Ministry of Local Government and Modernization, certain weaknesses that harmonize poorly with additional legislation are identified. The principle regarding landowners being responsible for stormwater on their property is highlighted. The review reveals that the principle is based on the «polluter-pays principle», a principle retrieved from environmental law. Environment and stormwater do not correspond in all respects, and it may be wise to distinguish between stormwater difficulties in a broad and narrow sense. Furthermore, the means within the planning and building act section 31-9 proved to be different from similar legal provisions. A closer review of what the injunctions contains is therefore carried out. The review reveals that the assumptions which are normally used as a basis for injunctions do not correspond to the bill, and therefore the means should not be categorized as a classic injunction. Considerations related to international law have proved to be absent in the legislative work. This increases the risk that the bill contradicts to the European Convention on Human Rights, Article 1 of Protocol No. 1. The review of the convention and case law testify that the bill is on the borderline with the European principle of proportionality. I therefore considered it necessary to find out whether the bill complies with its obligations. The purpose of this thesis is to shed light on the challenges that the proposal raises, rather than find definite answers.

M-EIE

Denne avhandlingen tar for seg det nye forslaget til plan- og bygningsloven § 31-9, som skal gi kommunene adgang til å pålegge private grunneiere å gjennomføre tiltak for bedre håndtering av overvann.Med utgangspunkt i NOU 2015: 16 og høringsnotatet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet blir det avdekket enkelte svakheter som harmonerer dårlig med det øvrige lovverket. Prinsippet om at grunneier er ansvarlig for overvann på egen eiendom blir belyst. Gjennomgangen avdekker at prinsippet baserer seg på «forurenser-betaler- prinsippet», et prinsipp hentet fra miljøretten. Miljø og overvann sammenfaller ikke på alle punkter, og det anbefales å skille mellom overvannsproblemer i vid og snever forstand.Videre har virkemiddelet som legges til grunn i forslaget til pbl. § 31-9 vist seg å være annerledes enn tilsvarende hjemler i det øvrige lovverket. Det ble derfor nødvendig med en nærmere undersøkelse av hva pålegg er. Ved gjennomgangen viser jeg at de forutsetninger som normalt legges til grunn ved pålegg ikke stemmer overens med lovforslaget, og at virkemiddelet derfor ikke burde kategoriseres som et klassisk pålegg.Overveielser knyttet til internasjonal rett har vist seg fraværende i lovarbeidet. Det øker risikoen for at lovforslaget ikke samsvarer med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, tilleggsprotokoll 1 artikkel 1. Gjennomgangen av konvensjonen og rettspraksis vitner om at lovforslaget trolig er på grensen av det som følger av det europeiske forholdsmessighetsprinsipp. Jeg anså det derfor nødvendig å avdekke hvorvidt lovforslaget er i overensstemmelse med forpliktelsene.Hensikten med avhandlingen er å kaste lys over de utfordringer som lovforslaget reiser, snarere enn å finne klare svar.