Harvest rates in a partially migrating moose Alces alces population relate to summer but not winter moose densities

إنجليزي. Moose Alces alces are in many parts of Scandinavia managed at high densities to maximize harvest rates. This comes with benefits for hunters and landowners, but also with costs for forestry, because moose can do considerable browsing damage in young pine stands. The spatial distribution of benefits and costs is a particular challenge for moose management in areas where moose is migratory. When snow falls in high-elevation ranges, increasing movement costs and reducing access to forage, the moose migrates to lower elevations with less snow. If the moose migrates late in, or after the annual moose harvest season, the distribution of cost is be skewed towards management units containing the summer ranges of moose. By comparing summer and winter densities of moose with harvest rates I aimed at explaining how potential costs and benefits of moose are shared among landowners in a partially migrating moose population. My main hypothesis was that moose harvest correlates with the summer density, but not the winter density of moose. As a proxy for moose density, I counted fecal pellet groups during spring 2020 (winter densities 2019-20) and fall 2020 (summer densities 2020) on 1535 sample plots, covering 20 neighboring moose management units in an area of 4544 km2. Data on moose harvest per moose management unit were derived from the official Norwegian and Swedish hunting statistics for the hunting years 2019-20 and 2020-21. As predicted, moose harvest was positively related with summer densities of moose pellet groups but did not correlate with winter densities of pellet groups. The thesis also found that snow depth is an influencing factor for winter distribution. My study substantiates that there is a mismatch between the timing of migration and moose harvest. This can lead to a biased distribution of browsing damage and hunting revenue between the moose management units. As migration is of potential conflicts, I propose a temporal adjustment of the harvest season and collaboration between stakeholders covering the entire range of the studied moose population.

Et stort antall elg Alces alces forvaltes i Skandinavia med hensikt om størst mulig jaktuttak. Med høy tetthet kommer positive aspekter for jegere og grunneiere, men også negative aspekter for skogbruket da elgen kan gjøre betydelig beiteskade på ung, regenererende furuskog. Disse positive og negative aspektene forstekes ytterligere av det faktum at størsteparten av elg er migrerende. Når det snør i høyereliggende områder, blir bevegelse mer anstrengende og fôrtilgangen reduseres. Dermed vandrer elgen mot lavere liggende områder med mindre snømengde. Hvis elgen migrerer sent i eller etter den årlige elgjakta fordeles kostandene av å ha elg på vinterbeite ujevnt til vinterområdene mens godene av elg på sommerbeite fordeles til sommerområder. Ved å sammenligne tetthet av elg på sommer og vinter med fellingstetthet, belyste dette studiet elgens migrasjonstiming og indirekte hvordan fordeler og ulemper med en migrerende elgbestand fordeles mellom grunneiere i ulike jaktvald. Hypotesen var at størsteparten av elg migrerer etter jaktsesongen med en påfølgende prediksjon om at fellingstettheten kun skal korrelere med sommertetthet og ikke vintertetthet. For å estimere tetthet og fordeling av elg ble møkktaksering benyttet som metode i løpet av våren 2020 (vintertetthet 2019-20) og høsten 2020 (2020-21) på 1535 prøveflater på tvers av 20 ulike jaktvald som grenset til hverandre, på et 4544 km2 stort studieområde. Fellingstall ble hentet for jaktsesongene 2019-20 og 2020-21 fra offisielle kanaler for Norsk og Svensk jaktstatistikk. Som predikert viste det seg at sommertetthet av elg og fellingstetthet samstemte, mens fellingstetthet og vintertetthet ikke hadde noe spesiell sammenheng. Studiet fant også at snødybde er en påvirkningsfaktor for valg av vinterområde. Dette studiet underbygger at det er et romlig misforhold mellom kostnadene av beiteskader og godene som følger elgjakt i de 20 ulike jaktvaldene. Dette kan føre til en uoverensstemmelse når det kommer til beiteskader og jaktinntekter mellom jaktvaldene. Da migrasjonen kan føre til konflikter foreslår jeg en tidsmessig forskyvning av jaktsesongen og et bedre samarbeid mellom ulike forvaltningsenheter på tvers av hele hjemområdet til den migrerende elgbestanden.

M-BIOL