En analyse på bedriftsnivå av EU ETS og dens innvirkning på norske bedrifters lønnsomhet og CO2-utslipp | Does the polluter pay in the EU ETS, or does the EU ETS pay the polluter? : a firm-level analysis of the EU ETS and its impact on Norwegian firms' profitability and CO2 emissions

M-ECON

إنجليزي. English abstract: This thesis provides insight into how the EU Emissions Trading Scheme (EU ETS) has affected firm profitability and CO2 emissions in Norway since its inception in 2005. Using historical emissions and financial data of 111 Norwegian land-based industrial firms, both regulated and non-regulated by the ETS, I examine the regulative impact on the firms’ profit margin, return on assets, absolute CO2 emissions and emission intensity. By using econometric panel data methods, I find that the EU ETS has not had a statistically significant impact on firms’ profitability. The results however suggest, although they are not statistically significant, that it is more likely that the aggregate effect has been positive rather than negative. In addition, I find that the firms’ CO2 emissions most likely have been reduced by the introduction of the ETS, but the size of this effect, especially regarding emission intensity, is very uncertain. Also, some sectorial variation was observed among industries in the sample, with firms in the “metals and minerals” industry seemingly contributing the least to emission reductions.Norsk sammendrag: Denne oppgaven gir et innblikk i hvordan det europeiske klimakvotemarkedet (EU ETS) har påvirket norske bedrifters lønnsomhet og CO2-utslipp siden oppstarten i 2005. Ved å bruke historiske utslipps- og regnskapsdata for 111 norske landbaserte industrielle bedrifter, både regulerte og ikke-regulerte av EU ETS, undersøkes henholdsvis reguleringseffekten på bedriftenes profittmargin, totalkapitalrentabilitet, totale CO2-utslipp og utslippsintensitet. Ved hjelp av økonometriske metoder, finner jeg først at EU ETS ikke har hatt en betydelig innvirkning på bedriftenes lønnsomhet. Resultatene kan imidlertid tyde på at det er mer sannsynlig at den aggregerte effekten er positiv enn at den er negativ. Den andre hovedkonklusjonen i denne oppgaven er at bedriftenes CO2-utslipp mest sannsynlig har blitt redusert som følge av ETS, men størrelsen på denne effekten, særlig når det gjelder utslippsintensitet, er svært usikker. Det ble i tillegg observert noen forskjeller blant industrisektorene, blant annet tyder resultatene på at bedrifter innenfor mineral- og metallindustrien har bidratt aller minst til de utslippsreduksjonene som ble funnet.