Kosthold blant norske barn : påvirkningsfaktorer og assosiasjon mellom kosthold og vektstatus : resultater fra en studie i den Norske mor- og barn undersøkelsen (MoBa) | Healthy diet in Norwegian children : determinants and associations with body weight : results from The Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa)

M-FOL

Bakgrunn/hensikt: Et sunt kosthold beskytter mot underernæring så vel som mot andre ikke- smittsomme sykdommer, og det er kjent at kostholdsvaner vedvarer i voksen alder. Den økende andelen overvekt og fedme blant barn krever umiddelbare tiltak, og kvaliteten på kostholdet er en nøkkelfaktor. Det er derfor viktig å skaffe mer kunnskap om hvilke faktorer (determinanter) som påvirker kostholdet i denne aldersgruppen. Denne masteroppgaven består av to ulike studier. Først en litteraturstudie, etterfulgt av en kohortstudie. Litteraturstudien ble gjennomført for å identifisere en eller flere kosthold-indekser for bruk i den etterfølgende studien. Hensikten med studien var å undersøke kvaliteten på kostholdet til norske barn og identifisere faktorer som påvirker dette. Deretter var målet å undersøke om kostholds-kvalitet var assosiert med vektstatus ved alder syv år i studiepopulasjonen. Populasjon/Metode: En omfattende litteraturstudie ble utført for å identifisere potensielle kostholds-indekser for videre bruk i kohortstudien. Analysene i studien er basert på 34074 kvinner og barn som deltar i Den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa). Kvaliteten på kostholdet ble undersøkt ved i) grad av tilslutning til et middelhavskosthold, definert ved bruk av en matfrekvens-basert middelhavs-kostholds score (fMDS) og ved ii) bruk av en kostholdskvalitets-indeks (DQI), som reflekterer i hvilken grad kostholdsanbefalinger ble fulgt for 34,074 tre-åringer og 18,350 syv-åringer. Kostholdsdeterminantene ble undersøkt ved bruk av trinnvis seleksjon (p-verdi<0.001). Definisjon av overvekt og fedme ved syv års alder var basert på internasjonale kriterier (International Obesity Task Force (IOTF)), og undersøkt ved logistisk regresjon. Resultater: Litteraturstudien resulterte i funn av to kostholds-indekser som egnet seg for bruk i kohortstudien. Disse var DQI (Diet Quality Index) og fMDS (food frequency-based Mediterranean Diet Score). Ved tre og syv år hadde henholdsvis 36% og 34% av barna høy score på middelhavskostholdet (fMDS poengsum: 3-6). Når vi sammenlignet barna ved de to måletidspunktene, var mer enn halvparten av barna (63%) på det samme høye nivået ved begge tidspunkt, mens 18% hadde høyere score ved syv år. Gjennomsnittlige score for DQI var 59% ved begge måletidspunktene, halve studiepopulasjonen (49%) hadde samme kostholdskvalitet ved begge tidspunkt og 26% hadde forbedret kostholdskvalitet ved syv års alder. Når det gjelder determinantene, viste det seg at høy kvalitet på kostholdet hos mor under graviditet, målt ved tilslutning til kostholdsanbefalinger, var en determinant for bedre kostholdskvalitet hos barnet ved tre og syv år, uavhengig av hvilken metode som ble brukt. Høyt energi inntak (kcal) under graviditet og lengre skjermtid i barndommen var assosiert med en dårligere kvalitet på kostholdet både ved tre og syv år, også her uavhengig av metode. God kostholdskvalitet basert på DQI, var assosiert med lavere risiko for overvekt/fedme ved syv år. Konklusjon: Litteraturstudien viste at de to indeksene DQI og fMDS var best egnet for bruk i kohortstudien. Kohort studien viste at norske barn har moderat til dårlig kostholdkvalitet, og at faktorer tidlig i livet og barndommen påvirker kvaliteten på kostholdet til norske barn. Kvaliteten på kostholdet så også ut til å være av betydning for barns vektutvikling.

إنجليزي. Background/objectives: A healthy diet protects against malnutrition as well as other non-communicable diseases, and it is well known that dietary patterns track into adulthood. The increasing prevalence of overweight and obesity in children calls for immediate attention, and diet quality is of high importance. The many determinants of diet quality is well worth the attention, as this is a complex phenomenon, especially for this age group. This thesis consists of two different studies. First a literature review, followed by a scientific study. The literature review was performed to identify one or more dietary indices for use in the following scientific study. The aim of the study was to explore the diet quality in Norwegian children and the potential determinants thereof. Last, to explore the association between diet quality and weight status at seven years in the population. Subjects/method: An extensive scientific literature review was performed to identify potential dietary indices for application in the following scientific study. The analysis in the study was based on a sample of children in the prospective population-based Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa). Diet quality was assessed as i) adherence to a Mediterranean-like diet, estimated using a food frequency-based Mediterranean Diet Score (fMDS) and ii) by the diet quality index (DQI), reflecting compliance to food-based dietary guidelines for 34,074 three-year-old (pre-school age) and 18,350 seven-year-old children (school age). Determinants of diet quality were identified by a stepwise backward selection procedure (p-value<0.001). Overweight and obesity at seven years was determined by International criteria (International Obesity Task Force (IOTF)), and the relationship with diet quality was assessed by logistic regression models. Results: From the literature review, two dietary indices were identified and considered appropriate for use in the following scientific study. These were the DQI (Diet quality Index) and the fMDS (food frequency-based Mediterranean Diet Score). We found that 36% and 34% of the children had high adherence to the Mediterranean diet (fMDS score range: 3-6) at pre-school and school age, respectively. When comparing the two age points, more than half of the children (63%) had the same adherence level at both time points, while 18% improved their adherence over time. The average DQI score was 59% at both age points, half of our study population (49%) retained the same dietary quality level, while 26% increased their DQI from three to seven years. Regarding the determinants, high maternal diet quality during pregnancy, assessed by the compliance to national food-based recommendations, was a determinant of better child diet quality at three and seven years, regardless of the diet quality assessment method. In addition, high maternal energy intake during pregnancy and longer screen time in childhood were associated with lower diet quality at both ages, regardless of the diet quality assessment method. A good quality diet (high scores on the DQI) was associated with a lower risk of overweight/obesity at seven years. Conclusion: The literature review showed that the DQI and the fMDS were the most coherent dietary indices for application in the cohort study. Results from the study show that children in Norway have a moderate to low quality diet. According to the preliminary analysis, modifiable early-life and childhood factors may affect the diet quality of Norwegian children. Diet quality also seem to have an effect on weight development in the population.