Optimal tiltaksstørrelse for lokal overvannshåndtering : samfunnsøkonomisk vurdering av case-område på Nadderud, Bærum | Optimal sizing of local stormwater management measures : socio-economic assessment of case area at Nadderud, Bærum

إنجليزي. The future is expected to bring larger and more intensive precipitation. In the past, the damages caused by these precipitation events have resulted in high costs for the society in Norway; especially in urban areas. Over the years the damage costs have increased. As a result, extreme precipitation events have become a part of the agenda of decision-makers in Norway’s municipalities. Scientists in Norway, and internationally, have studied strategies to manage the problem. As the suggested strategies to manage these events have certain costs, it is desirable to identify the most cost-efficient strategy. If decision-makers have a tool to estimate the most cost-efficient criteria for local measures, at an economic level, it will be easier for both the municipalities and the developers to understand them. This thesis presents a way to estimate the optimal size of local measures against damages caused by precipitation, through a cost-benefit analysis. The approach assumes that each local plot inside a catchment area are given the same criteria. The method is based on a case-catchment area in Bærum municipality and makes use of two existing models; one model for flood modelling and one cost-model.

submittedVersion

M-IØ

Fremtiden forventes å bringe større og mer intensive nedbørhendelser. I Norge viser skade-statistikken at overvann bidrar til store skadekostnader hvert eneste år, med en økende trend. Dette har ført til at problematikken knyttet til overvannshåndtering de siste årene har fått økt oppmerksomhet blant beslutningstakere. Tiltaksstrategier mot denne trenden utforskes i stor grad, både nasjonalt og internasjonalt. Tretrinnstrategien er et eksempel på en tiltaksstrategi som benyttes i Norge. De ulike strategiene som presenteres medfører tiltakskostnader; det stilles dermed spørsmål om hvilke tiltak, og hvilken størrelse på tiltakene, som er mest effektiv per krone investert. Denne oppgaven presenterer en metodikk for å estimere den samfunnsøkonomisk optimale tiltaks-størrelsen for fordrøyning av overvann lokalt, altså trinn 2 i tretrinnsstrategien, gitt at det stilles like krav til over et nedbørfelt. Dersom den optimale tiltaksstørrelsen for de ulike tiltakstrinnene i strategien kan estimeres for et nedbørfelt, forenkler det prosessen til beslutningstakerne som skal sette dimensjonerende krav. Oppgaven tar utgangspunkt i et case-område på Nadderud i Bærum kommune. Det benyttes to eksisterende modeller for å estimere ulike tiltaksstørrelsers nytte på case-området over en 100-års analyseperiode; en flom- og en kostnadsmodell. Innledningsvis gjennomføres simuleringer av ulike nedbørhendelser ved hjelp av flommodellen. Simuleringene presenterer hvordan ulike nedbørhendelser forventes å påvirke nedbørfeltet ved de ulike tiltaksstørrelsene. Deretter benyttes kostnadsmodellen for å analysere resultatene og estimere skadede bygningers kostnad grunnet nedbørhendelsene. Ettersom oppgaven forsøker å anslå tiltaksstørrelsen som er mest lønnsom for samfunnet, behøves det estimater på de øvrige kostnadsdriverne. Disse ble brakt inn ved hjelp av påslagsfaktorer på bygningsskadene. Herfra beregnes lønnsom gjennomsnittsstørrelse på tiltakene ved å analysere ulike betingelser som påvirker det totale kostnadsbildet, på et forholdsvis detaljert nivå. Betingelsene påvirker altså kostnadsbildet til både skadene og tiltakene. Resultatene tyder på at den optimale lokale tiltaksstørrelsen for case-feltet er 150 m^3/ha, med de valgte tilnærminger. Dette er godt under dagens dimensjoneringspraksis i Norge. Oppgaven gir dermed indikasjoner på at bransjen dimensjonerer for store tiltak, sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Funnene indikerer også at dagens praksis om felles krav til dimensjonering innad i kommunene, uavhengig av de lokale forhold, bør evalueres nærmere. Optimal tiltaksstørrelse virker også å være mer sensitiv for endring av tiltakets kostnader, enn av skadekostnadene; altså bør fokuset ligge på å holde tiltakenes kostnad nede. De valgte tilnærmingenes betydning anmodes undersøkt nærmere i en eventuell videreføring av oppgaven.