Reiselivsnæringens medvirkning i nasjonalparkforvaltningen : en studie av besøksstrategier for nasjonalparker i Sør-Norge

Nasjonalparkene er viktige turistattraksjoner og har et stort antall besøkende hvert år. Videre er det et ønske om økt bruk av nasjonalparkene i reiselivssammenheng. For å unngå at dette fører til en forringelse av natur- og opplevelsesverdi har det blitt et økende behov for besøksforvaltning i nasjonalparkene. I 2016 ble besøksstrategier innført som verktøy i besøksforvaltningen av nasjonalparker og andre store verneområder. Besøksstrategiene er ment som planer for hvordan forvaltningen vil gjennomføre besøksforvaltningen, og utarbeides på grunnlag av kunnskap om verneområdet med samarbeid fra den lokale reiselivsnæringen. Denne oppgaven viser resultatene fra en undersøkelse av hvordan reiselivet medvirker til besøksstrategiene for nasjonalparker i Sør-Norge, og hvilke erfaringer reiselivet og nasjonalparkforvaltningen har fra denne medvirkningen. Første del av undersøkelsen ble gjort som en dokumentanalyse av de femten besøksstrategiene som hadde blitt godkjente og vedtatte innen slutten av juni 2021. Andre del bestod av en casestudie av nasjonalparkene Færder og Reinheimen hvor det ble gjennomført åtte dybdeintervjuer med informanter fra nasjonalparkforvaltningene og reiselivsnæringene. Undersøkelsen viser at den formelle reiselivsmedvirkningen foregår gjennom representasjon i de rådgivende utvalgene for nasjonalparkene. Det stilles samtidig spørsmålstegn ved om denne representasjonen favner om reiselivsinteressene godt nok, og om utvalgene har reell innvirkning på utformingen av besøksstrategiene. I tillegg har det blitt avholdt møter utenom de rådgivende utvalgene hvor reiselivsaktører har vært invitert, av både formell og uformell karakter. Av disse har noen vært rettet mot medvirkning i besøksstrategiarbeidet. De undersøkte besøksstrategiene viser stor variasjon i hvordan medvirkning har foregått. Diskusjonen knytter denne variasjonen til kontekstavhengige forskjeller mellom nasjonalparkene. Hos noen fremgår det ingenting om medvirkning, og hos andre presenteres opptil flere medvirkningsformer. Likevel innebærer ingen av medvirkningsformene en reell overføring av makt, dermed kan det settes spørsmåltegn ved om det foregår ekte medvirkning. Dette er den første undersøkelsen av reiselivsmedvirkning i besøksstrategiarbeidet for nasjonalparkene. Basert på resultatene fra denne undersøkelsen pekes det derfor på implikasjoner for besøksforvaltningen i verneområdene og behovet for nye undersøkelser for å øke forståelsen av fenomenet.

National parks are important tourist attractions and receive numerous visitors annually. At the same time there is an increased interest in the use of national parks for tourism purposes. To avoid this leading to deterioration of natural and recreational values there is an increased need for visitor management in the national parks. In 2016 the visitor management strategies were introduced as visitor management instruments for national parks and other large, protected areas. The visitor management strategies show how the management authority plan to carry out the visitor management, they are developed from knowledge about the protected area through collaboration with local tourism businesses. This thesis report on the results from a study of how the tourism industry participate in development of the visitor management strategies of national parks in Southern Norway and the experiences linked to this participation process. A document analysis of the visitor management strategies of national parks in Southern Norway that were approved and passed before the end of June 2021, form the first part of the study. The second part is made up of a case study of Færder and Reinheimen national parks where eight in depth interviews were conducted with informants from the national park management and the tourism industry. The study shows formal participation from the tourism industry through representation in the advisory boards for the national parks. However, the actual representation of the tourism businesses and the de facto influence from the advisory boards is questioned. In addition to this, other meetings have been organized where tourism businesses have been invited, of both formal and informal character. Some of these have been directed towards participation in development of the visitor management strategies. The analysed visitor management strategies show great variety in how and whether participation have taken place. The discussion connects this variation with context related differences between the national parks. In some strategies there is no sign of participation, and in others there are different participation methods described. Despite this, none of the participation methods described involve distribution of power, thus it is questioned whether true participation is taking place. This is the first study of tourism industry participation in the visitor management strategy development for national parks. Based on the results of this study implications for the visitor management in protected areas is pointed out, together with a need for new studies to increase the knowledge about the phenomenon.