Kalking av bakkemyr og fuktig røsslyngfuruskog Dose–responsforsøk i Espedalen, Flekke-Guddal 2002–2006

Aarrestad, P.A., Wilmann, B., Brandrud, T.E. og Bakkestuen, V. 2007. Kalking av bakkemyr og fuktig røsslyngfuruskog. Dose–responsforsøk i Espedalen, Flekke-Guddal 2002–2006. - NINA Rapport 232. 23 s. + vedlegg. Effekter av ulike doser med grovdolomitt er testet på bakkemyrvegetasjon og fuktig røsslyngfuruskog i Espedalen i Sogn og Fjordane under ulike værforhold etter kalking. Formålet med undersøkelsen er å dokumentere eventuelle skadevirkninger på vegetasjon som kan benyttes i en vurdering av generelle akseptkriterier for terrengkalking i forsurede vassdrag. Eksperimentet ble lagt opp som et overvåkingsprosjekt med en grunnlagsundersøkelse utført i august 2002 før kalking, med påfølgende reanalyser ett år og fire år etter kalking. Doseringsmengder på 0 (referanse), 1, 3 og 6 tonn kalk/ha ble valgt på bakgrunn av kalkmengder benyttet i tidligere terrengkalkingsforsøk i Norge. I tillegg ble to nedbørsregimer testet, ett med kraftig nedbør og ett med to ukers tørke etter kalking. Vegetasjonen overvåkes i permanent merkede 0,5m x 0,5m analyseruter, 5 gjentak for hvert behandlingsledd, totalt 40 ruter i hver vegetasjonstype. I hver analyserute ble alle plantearter registrert og deres prosentvise dekning estimert. I tillegg ble det bl.a. utført registreringer av sjiktdekninger og dekning av skadde og døde planter. Dessverre ble lokaliteten for fuktig røsslyngfuruskog utsatt for hogst i analyseperioden og bare et fåtall ruter kunne reanalyseres etter fire år. Datagrunnlaget for langtidsvirkninger i fuktig røsslyngfuruskog er således svakt. Multivariate numeriske analyser, korrelasjonsanalyser mellom variabler og statistiske tester av arters framgang og tilbakegang ble benyttet for å beskrive endringer i vegetasjonen knyttet til effekter av kalking, doser og nedbørsregimer. Kalkingen av bakkemyr gir ingen tydelige effekter på forekomst og mengde av urter og gress, men det er en tendens til at rome går svakt tilbake etter kalking. Kalkingen fører imidlertid til større skader på mosedekket med avdøing av torvmoser og levermoser. Skadebildet øker med økende kalkmengde, der vortetorvmose og dvergtorvmose er de mest utsatte artene. Doser på 1 tonn/ha gir over en fireårsperiode små, men reversible skader på mosedekket, mens doser på 3 og 6 tonn/ha fører til en relativt stor avdøing av moser med liten eller ingen regenereringsevne. Det antas at tålegrensen, der vegetasjonen ikke klarer å reetablere seg i løpet av få år, ligger et sted mellom 1 og 3 tonn/ha. Ved en eventuell framtidig terrengkalking i områder med høyt innslag av bakkemyrer bør man derfor unngå doser over 2 tonn/ha. Skadeomfanget i fuktig røsslyngfuruskog er betydelig mindre enn på bakkemyr. Her er skadene på torvmosene relativt små, og det er ingen tydelige sammenheng mellom kalkdose og avdøing av moser. Det er imidlertid observert avdøing av levermosen storstylte, tilbakegang av røsslyng, samt økt soppmycel og algebelegg i strø og moselag ved alle kalkdosene. Manglende data på langtidseffekter gjør det vanskelig å fastsette en tålegrense, men trolig ligger den noe høyere enn for bakkemyr, kanskje rundt 3 tonn/ha. Inntil et bedre datagrunnlag finnes bør man imidlertid unngå doser over 2 tonn/ha for å minimalisere skadeeffekter. Ulike værforhold etter kalking ser ut til å være mindre viktig for skadebilde enn før antatt. Oppholdsvær og tørke etter kalking kan gi noe mer langsiktige skader på mosedekket, mens kraftig regnvær bidrar til en raskere restitusjon av moseskadene. En kombinasjon av sol og tørke vil trolig øke skadeomfanget. Det anbefales derfor at terrengkalking utføres i perioder der sannsynligheten for nedbør er stor, dvs. sent på høsten.

Aarrestad, P.A., Wilmann, B., Brandrud, T.E. and Bakkestuen, V. 2007. Liming of fen and wet heather dominated pine forest. Load–response experiment in Espedalen, Flekke-Guddal 2002–2006. - NINA Report 232. 23 pp. + Attachments. The effect of different loads of lime (coarse dolomite) on sloping fen vegetation and wet heather dominated pine forest is tested under different weather conditions following liming. The aim of the investigation is to document possible harmful effects which can be used as criteria for evaluating critical loads of lime on terrestrial ecosystems in acidified watercourses. The experiment was established as a monitoring project with a baseline study in 2002 in front of liming, with subsequent analyses in 2003 and 2006, one and four year after liming. Loads of 0 (reference), 1, 3 and 6 tons lime/ha were used, based on experiences from previous terrestrial liming projects. Two different rainfall regimes were tested, one with heavy rain after liming and one with drought the two first weeks after liming. The vegetation was analysed for species composition and abundance, cover of different vegetation layers and cover of injured and dead plants using 0.5m x 0.5m permanent plots exposed to different treatments. Unfortunately the pine forest site was exposed to uncontrolled logging, and the data on long-term effects are therefore rather weak. Multivariate numerical analyses, combined with statistical testing of changes in species occurrence, have been used to describe changes in the vegetation related to different loads of lime and weather conditions after liming. The liming of sloping fen has almost no effect on herbs and grasses. However, the bryophytes are severely affected by liming. Both peat mosses and liverworts show visible injuries and die, leading to a decrease in bryophyte cover and number of species. The damage of the bryophyte layer increased with increasing loads of lime, and the most negatively effected peat mosses were Sphagnum papillosum and S. tenellum. One ton of lime/ha causes minor damages to the mosses, and the vegetation shows sign of recovery already after four years. Loads of 3 and 6 tons/ha, however, leads to a larger decease of mosses and the vegetation shows only minor signs of recovery within four years. The critical load where the fen vegetation shows a capacity to recover to an initial state lies probably somewhere between 1-3 tons/ha. It is therefore recommended not to lime fens with loads above 2 tons/ha. Wet heather dominated pine forests seem to be less affected by liming than sloping fens. The amounts of damaged and dead peat mosses are small and there is no distinct correlation between the degree of damage and the different loads of lime. However, the liverwort Bazzania trilobata and the heather Calluna vulgaris are sensitive to liming and decrease in cover. There is also an increase in mycelium in the litter layer and an increase in green algae on dead plants within the limed plots, probably caused by en increase in available nitrogen from mineralization of organic material. Lack of data on long-time effects makes it difficult to suggest a critical load for wet pine forest. Probably the critical load lies around 3 tons/ha. However, until sufficient data are available one should avoid loads above 2 tons/ha, also in this vegetation type. Different weather conditions after liming are less important than earlier expected. However, dry spell and sunshine will probably increase the damage on the bryophytes, while heavy rainfall will minimize the injuries and increase the possibility for the vegetation to recover from damages. It is therefore recommended to carry out the terrestrial liming in periods where there is a high risk for rainfall, i.e. in late autumn.