The reintroduction of the Eurasian beaver Castor fiber to Wales: an ecological feasibility study | Ail-gyflwyniad yr afanc Ewropeaidd Castor fiber i Gymru. Astudiaeth dichonoldeb ecolegol

This report discusses the biological feasibility of the reintroduction of the Eurasian beaver Castor fiber to Wales. Beavers are one of the most extensively reintroduced species of the Euro- pean fauna, and a great deal of information is available on the methods, progress, and effects of reintroductions. In most of Europe beavers live mainly in human-dominated ‘cultural’ landscapes, and are man- aged as an element of that landscape. This assessment considers feasibility primarily in this light, that is, of the reintroduction of a formerly present element to the Welsh cultural land- scape. However, while touching on matters of desirability and management where appropriate in such a context, it is not primarily concerned with those topics but, rather, is intended to pro- vide part of the basis on which further consideration of those issues can proceed. A survey of the extensive beaver reintroduction ecology literature shows that beaver popula- tions spread rapidly through watersheds but only slowly (and with appropriate management containably), between them. This implies that reintroductions, and management, should be considered at a whole watershed scale. Accordingly, following training and experience in bea- ver ecology on the ground, fieldworkers closely familiar with Welsh rivers conducted an ap- praisal of the country and identified six river systems for more detailed analysis: the Glaslyn, Dee, Rheidol, Teifi, Eastern Cleddau, and Western Cleddau. Investigation of these river systems indicates that all, with the possible exception of the Glas- lyn, could support viable populations of beaver of varying size. Potential populations on each river, their distribution, and ecological factors such as the likely degree of dam-building activity, which is closely related to stream flow characteristics, are discussed. Beaver reintroduction to Wales is biologically feasible and would be technically unproblematic to achieve. In landscapes dominated by human activities, European experience indicates that the human element is by far the most influential in determining the practical feasibility of a pro- gramme. The biology of beaver reintroduction is very well known; the course of population de- velopment on a river system and its ecological effects can be predicted with reasonable confi- dence. It is the (human) social aspects of reintroductions that typically require the most atten- tion, care, and forethought. Beaver Castor fiber, Wales, reintroduction, feasibility, Bever Castor fiber gjeninnføring, Wales, gjennomførlighet

Mae’r adroddiad hwn yn trafod ymarferoldeb biolegol ailgyflwyno’r afanc Ewrasiaidd, Castor fiber, yng Nghymru. Yr afanc yw’r rhywogaeth sydd wedi’i ailgyflwyno fwyaf bron o blith anifeiliaid Ewrop ac mae llawer iawn o wybodaeth ar gael am ddulliau, cynnydd ac effeithiau’r ailgyflwyno. Yn bennaf, mae afancod Ewrop yn byw mewn tirluniau ‘diwylliannol’ a reolir gan ddyn yn bennaf. Mae’r asesiad hwn yn ystyried yr ymarferoldeb yng ngoleuni hyn, yn bennaf, hynny yw, ailgyflwyno elfen o dirlun diwylliannol Cymru a arferai fod yn bresennol yma o’r blaen. Fodd bynnag, tra’n rhoi sylw i faterion fel dymunoldeb a rheolaeth lle bo hynny’n berthnasol i’r drafodaeth ar ymarferoldeb mewn cyd-destun o’r fath, nid yw’n ymwneud yn bennaf â’r pynciau hynny ond, yn hytrach, y diben yw darparu rhan o’r sail ar gyfer bwrw ymlaen ag ystyriaeth bellach o’r materion hynny. Mae arolwg ar y llenyddiaeth eang sydd ar gael ar ecoleg ailgyflwyno’r afanc yn dangos bod poblogaeth yr afanc yn ymledu’n gyflym iawn drwy wahanfeydd dŵr ond dim ond yn araf iawn (a chyda rheolaeth briodol a chynhwysol) rhyngddynt. Mae hyn yn awgrymu y dylid ystyried ailgyflwyno, a’r dull o reoli hynny, ar raddfa gwahanfa ddŵr gyflawn. Yn unol â hynny, wedi hyfforddiant a phrofiad o ecoleg yr afanc ar y tir, cynhaliodd gweithwyr maes oedd yn gyfarwydd iawn ag afonydd Cymru werthusiad o’r wlad gan nodi chwe system afon ar gyfer dadansoddiad manylach: y Glaslyn, y Ddyfrdwy, Rheidol, Teifi, Dwyrain y Cleddau a Gorllewin y Cleddau. Mae ymchwiliad i’r systemau afon hyn yn dynodi y gallai pob un, ac eithrio’r Glaslyn o bosibl, gefnogi poblogaethau hyfyw o’r afanc o faint amrywiol. Trafodir y boblogaeth bosibl ar gyfer pob afon, eu dosbarthiad a ffactorau ecolegol fel graddfa debygol eu gweithgarwch codi argaeau, sydd â chysylltiad agos â nodweddion llif nentydd. Mae ailgyflwyno’r afanc yng Nghymru’n ymarferol yn fiolegol ac, yn dechnegol, ni fyddai’n broblemus i’w gyflawni. Mewn tirluniau a reolir gan weithgarwch dyn, mae profiad Ewropeaidd yn dynodi mai’r elfen ddynol yw’r un fwyaf dylanwadol o bell ffordd o ran penderfynu ar ymarferoldeb y rhaglen. Mae gwybodaeth dda ar gael am fioleg ailgyflwyno’r afanc; gellir rhagdybio datblygiad poblogaeth ar system afon a’i effeithiau ecolegol yn rhesymol hyderus. Yr agweddau cymdeithasol (dynol) ar ailgyflwyno sydd angen y sylw, y gofal a’r cynllunio mwyaf.

Halley, D.J.; Jones, A.C.L; Chesworth, S.; Hall, C.; Gow, D.; Jones-Parry, R.; & Walsh, J. 2009. Gjeninnføringen av den Eurasiatisk bever Castor fiber til Wales: en økologisk gjennomførliget undersøkelse. - NINA Rapport 457. 66 ss. Denne rapporten diskuterer den biologiske gjennomførlighet av gjeninnføringen av den Eurasiatiske bever Castor fiber til Wales. Arten er en av de mest vidt gjeninnført arter i den Europeiske faunaen, og mye opplysning er tilgjengelig om metodikk, framgang, og effektene av gjeninnføringer. I det fleste av Europa lever beveren i menneskedominerte kulturlandskaper, og er forvaltet som et element av dette landskapet. Denne vurderingen behandler gjennomførlighet primært i denne lys, det vil si, som gjeninnføringen av en tidligere tilstedsværende element til det walisiske kulturlandskapet. Likevel, mens den berører saker som ønskelighet og forvaltning som hensiktsmessig i konteksten, den dreier seg ikke primært på disse emner men, heller, er tilsiktet som en del av basisen som brukes i videre overveielse av disse emner. En gjennomgang av den omfattende litteratur på bever gjeninnføringsøkologi viser at beverbestand sperr seg raskt gjennom et vassdrag, men bare sakte (og med tilpasset forvaltning beholdelig) mellom vassdrag. Dette innebærer at gjeninnføringer skal vuderes på et hele vassdrags målestokk. Følgelig, etter opplæring og erfaring i beverøkologi på bakken, feltarbeidere med nær bekjentskap på elvene i Wales gjennomført en vurdering av landet og identifisert seks vassdrag for mer detaljert undersøkelser: Glaslyn, Dee, Rheidol, Teifi, Eastern Cleddau, og Western Cleddau. Undersøkelse av disse vassdrag indikerer at all, med mulig unntak av Glaslynvassdraget, kan støtte levedyktige bestand av bever av ulike størrelse. Estimerte bestandstørrelser på hver vassdrag, sannsynlig utbredelsen på vassdraget, og økologiske faktorer som den sannsynlig nivå av oppdemningsaktiviteter, som er nær knyttet til strømegenskaper, er diskuterte. Gjeninnføringen av beveren til Wales er biologisk gjennomførbart og blir teknisk sett uproblematisk å oppnå. I landskapene dominerte av menneskeaktiviteter, erfaringen fra Europa viser at den menneskelige elementet er langt det mest innflytelsesrik i bestemmelse av den praktiske gjennomførlighet av et program. Biologien av bevergjeninnføringer er meget godt forstod og kurset av bestandsutvikling på et vassdrag, og dens økologiske effekter, kan forutsies med rimelig sikkerhet. Det er den (menneskelige) sosiale aspekter av gjeninnføringer som typisk trenger det meste oppmerksomhet, forsiktighet, og omtanke.

© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.