Biologiske miljøundersøkelser av Søra og Gaula etter diesellekkasje fra Statoilstasjonen på Klett

Morten Bergan, Terje Bongard, Elisabet Forsgren, Oddvar Hanssen, Johanna Järnegren. 2015. Biologiske miljøundersøkelser av Søra og Gaula etter diesel-lekkasje fra Statoilstasjonen på Klett – NINA Rapport 1105. 76 s. Et utslipp av om lag 180 000 liter diesel har skjedd ved et uhell fra Statoils bensinstasjon ved Klett, Trondheim kommune. Lekkasjen skal ha pågått i en to års-periode, da den skal ha oppstått etter januar 2012. Om lag 80 000 liter er pumpet opp fra grunnvannet fram til desember 2014. Dieselen har avløp gjennom grunnvannsig og via sjøørretbekken Søra ut i Gaula, Gaulosen og Trondheimsfjorden. Norsk institutt for naturforskning (NINA) ble engasjert av Statoil for å foreta foreløpige undersøkelser av akvatisk (bunndyr og laksefisk), terrestrisk (invertebrater og fugler) og marin biologi for å vurdere konsekvenser av dieselutslippet i de berørte resipientene. Fiskeregistreringer med bærbart fiskeapparat ble utført ved tre tidsperioder (mai, juli og september/oktober) i 2014 på strekninger i Gaula og i sjøørretbekken Søra med kroksjø ned mot munning til Gaula. Det ble avdekket svært lave ungfisktettheter av både laks og ørret på de undersøkte stasjonene i Gaula, med en tendens til økende tetthet med økende avstand fra dieselutslippet oppover vassdraget. Antall fangede laks- og ørretunger basert på fangstinnsats og estimerte tetthetsnivåer er lavere enn hva tidligere undersøkelser har avdekket, og svært mye lavere enn forventet. Det er sannsynlig at noe av årsaken til dette skyldes dieselutslippet. Den tidligere sjøørretbekken Søra nedstrøms E39 var fisketom i 2014. Årsaken kan med en større grad av sikkerhet knyttes direkte til dieselutslippet. Kroksjøen var fisketom i mai 2014, og dette skyldes også dieselutslippet, men store forekomster av skrubbeflyndre hadde rekolonisert området i juli og september/oktober 2014, sannsynligvis som følge av lavere innhold av diesel etter at utslippskilden nå var sanert og avbøtende tiltak iverksatt. Alle fiskearter tar skade av eksponering av diesel eller andre oljeholdige stoffer, og laksefisk kan anses som spesielt følsomme for denne typen forurensning. Utslipp til ferskvann er ansett som mer skadelig enn utslipp sjø. På bakgrunn av artenes kjente livshistoriestrategier er sjøørret teoretisk mer utsatt for dieseleksponering enn laks på de eksponerte strekningene i Gaula og Gaulosen. Vårt datamateriale for de nedre delene av Gaula er foreløpig lite, og vi kan ikke konkludere med stor sikkerhet rundt hovedårsaken til lav forekomst av laksefisk i 2014. Vi har lite sammenligningsgrunnlag for ungfisktetthet, både når det gjelder data fra de senere år, så vel som historiske data og data fra årene like før utslippet fant sted. Vi anser det derfor som viktig at overvåkingen av ungfiskbestandene av laks og ørret i nedre deler av Gaula og i Søra fortsetter i uforminsket eller økende omfang. Det er svært viktig å følge med på utviklingen hos fiskesamfunnet i årene som kommer etter at dieselutslippet nå er sanert. Dette vil være den sikreste måten å dokumentere både korttids og langtidseffekter av dieselutslippet, og få en bekreftelse på hvorvidt de lave tetthetene av ungfisk som ble registrert i 2014 kan skyldes dieselutslippet eller i større grad kan knyttes til andre forhold. Resultatene av bunndyrundersøkelsene som presenteres her er basert på et lite antall prøver i mai 2014 og mer omfattende prøvetaking i juni og november 2014. Det er opprettet til sammen 16 prøvestasjoner. Resultatene viser at Søra er uten liv nedenfor lekkasjestedet ved Statoilstasjonen og helt ut til samløpet med Gaula. Artsmangfold og forekomster er imidlertid oppsiktsvekkende lave også i Gaula langt ovenfor utslippsområdet. I tillegg er gravearbeidene i Søra ovenfor Klett så omfattende at bunndyrfaunaen er slått nesten helt ut også ovenfor utslippet. Øverste deler av Søra, ovenfor Heimdal, har en rik fauna som vil fungere som rekoloniseringsbank når forholdene bedres nedover. Bare halvparten av forventede arter ble registrert i hele området, og i kroksjøene ble det ikke funnet noen eksemplarer av døgn-, stein- eller vårfluer. Det ble funnet ett eksemplar av vårfluen Glossosoma nylanderi i Gaula nedenfor utslippet i juni. Arten sto tidligere på rødlista. Det ble gjort forsøk på å framskaffe data for invertebrater (hovedsakelig biller) på stein- og grusflater langs Gaula, både oppstrøms, nedstrøms og ved utløpet av Søra, 9. juli og 5. september 2014, men resultatene ble ikke representative da tidspunktene for søk var ugunstige. Resultatene blir presentert her, men ny innsamling vil bli foretatt i løpet av mai-juni 2015, når de aktuelle artene har sitt voksne stadium. Vi har en del kunnskap om den elvelevende billefaunaen i dette området fra tidligere undersøkelser. I juni 2014 utførte vi en mindre marin undersøkelse av forekomst av fisk og krepsdyr (marin epifauna) i to områder i Gaulosen: ved Gaulas utløp (potensielt påvirket av dieselutslippet) og et område lenger fra utløpet (trolig mer upåvirket av dieselutslippet). Resultatene tyder ikke på noen påvirkning av utslippet på denne typen fauna, men vår undersøkelse var meget begrenset i omfang. Lukten av diesel og kloakk er blitt mindre i løpet av året, men kjennes ennå og registreres når substratet virvles opp. Den fattige ferskvannsfaunaen i selve Gaula langt ovenfor utslippsområdet kan skyldes både saltvannspåvirkning og diesellekkasjen. Grusuttak og forbygninger i Gaula har ført til hydromorfologiske endringer som har gjort kroksjøene mer utsatt for flo og fjære, og de dreneres nå så kraftig at det opprinnelige økosystemet er endret. Gaula kan i nedre deler og inn i kroksjøområdet nå karakteriseres som et brakkvannsområde eller estuarie. Området opprettholder ikke lenger en typisk elvefauna, men domineres av marine krepsdyr.

Morten Bergan, Terje Bongard, Elisabet Forsgren, Oddvar Hanssen, Johanna Järnegren. 2015. Environmental impact assessment of Søra and Gaula after a diesel-leakage – preliminary results from 2014. – NINA Report 1105. 76 pp. A leakage of approx. 180 000 liters of diesel occurred accidentally from a gas station near Klett, Trondheim municipality. The leakage went on undiscovered during a two-year period from 2012 to 2014. About 80 000 liters have been skimmed from the ground water by December 2014. The ground water drains into the River Gaula through a sea trout tributary (Søra) and potentially valuable meandering freshwater areas in connection with the important salmon and seatrout river Gaula. Preliminary results from investigations of freshwater fish and benthic invertebrates indicate that diesel have had a negative impact on the aquatic fauna, but both Søra and Gaula are already under heavy stress from other pollution sources and extensive hydromorphological changes. Diesel impact is severe from the leakage point in Søra and into the Gaula River, where the pollution drains into the large Trondheimsfjord basin. Further investigations and monitoring studies are necessary in order to reveal both the short-term and long-term consequences.

© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.