Populasjonsovervåking av jerv i Skandinavia ved hjelp av DNA-analyse av ekskrementer. Rapport 2004

jerv,Gulo gulo, ekskremetner, DNA, bestandsstørrelse, immigrasjon

Denne rapporten omhandler populasjonsovervåkingen av jerv ved hjelp av DNA-analyse fra ekskrementer i sørlige deler av artens utbredelsesområde i Skandinavia. Rapporten fokuserer i hovedsak på resultatene fra materiale som ble innsamlet i 2004, men sees også i sammenheng med materiale fra 2000-2003 som er rapportert tidligere. I 2004 ble totalt 419 antatte jervekskrementer samlet inn over hele Sør-Norge (inkludert Trøndelagsfylkene). I tillegg ble 90 prøver samlet inn i Jämtland og Dalarna. Vellykket genetisk analyse ble gjennomført på ca 60% av innsamlet materiale. De fungerende prøvene innsamlet på norsk side representerte 98 ulike individer. 76 av disse dyra ble påvist i Sør-Norge, dvs fra Sør-Trøndelag og sørover. De resterende 22 ble funnet i Nord-Trøndelag. De fungerende prøvene innsamlet i Jämtland og Dalarna representerte 27 ulike individer. Av de 76 individene som ble påvist i Sør-Norge, var 50 representert i ekskrementmaterialet fra tidligere års innsamlinger. Ved bruk av fangst/gjenfangst-metodikk er bestandsstørrelsen i Sør-Norge estimert til 84 (95% CI: 77-93) individer i 2004. Vellykkede slektskapsanalyser bidrar til at vi nå har god oversikt over en stor andel av de reproduserende individene i bestanden og deres avkom. De lengste påviste predningsavstandene til avkom har vært ca 150 km for tispe og 250 km for hann. Ved hjelp av de genetiske dataene har vi identifisert et distinkt skille mellom de østligste og de mer sentrale delene utberedelsesområdet i Sør-Norge. Jerv i den østlige delen av utberedelsesområdet hører til den samme delbestanden som individer fra Jämtland, Dalarna og Nord-Trøndelag, mens jerv vest for skillelinjen utgjør en genetisk distinkt vestlig delbestand i Sør-Norge. Individene i hver av delbestandene har altså sine karakteristiske genetiske profiler; (1) østlig/nordlig genetisk profil og (2) vestlig/sørlig genetisk profil. Immigrasjonen mellom de to delbestandene synes å være svært asymmetrisk. Nesten ingen med vestlig/sørlig genotype beveger seg inn i den østlige delbestanden. En god del individer med østlig/nordlig opphav går imidlertid andre veien. Flere av disse er reproduserende individer, slik at vi ikke bare får forflytning av individer, men endog effektiv genflyt. Dette bidrar til å opprettholde nivået av genetisk variasjon i den vestlige/sørlige bestanden, og således bidra til å unngå potensielt skadelige innavlseffekter. Ved bruk av fangst/gjenfangst-metodikk er bestandsestimatet for den vestlige delpopulasjonen 70 individer, mens den østlige delpopulasjonen er estimert til 79 individer i 2004.

This report describes DNA-based monitoring of the Scandinavian wolverine population, using scat samples collected in its southernmost distribution range. The results reported are mainly those obtained during 2004, but always with reference to the results obtained in 2000-2003, summarized in previous reports. In 2004, a total of 419 wolverine scats were collected from southern and central Norway (including the counties of Nord-Trøndelag and Sør-Trøndelag). In addition, 90 scats were collected in the adjacent Swedish counties of Jämtland and Dalarna. DNA was successfully isolated from 60% of the scats. A total of 98 individuals were identified from the Norwegian scats, 76 from southern Norway (including Sør-Trøndelag), and the remaining 22 from Nord-Trøndelag. A total of 27 individuals were identified from the two Swedish counties. Of the 76 individuals in southern Norway, 50 had been identified in previous surveys. Using a capture-mark-recapture model, the population size was estimated to 84 individuals (95% confidence intervals = 77-93) in 2004. We have successfully determined the kinship between many of the individuals, which has allowed indirect inference of dispersal behaviour in juveniles. The longest distances found so far are 150 km for a female and 250 km for a male. From the genetic data, we have identified two distinct sub-populations in, southern Norway, one to the east and north, and the other to south and west. The northeastern sub-population includes individuals from southern Norway east of Glomma, as well as individuals from Nord-Trøndelag, Dalarna and Jämtland. The southwestern sub-population includes all other areas in southern Norway. Individuals in each of the two sub-populations have their characteristic genetic profiles. Apparently, migration between the two areas is highly asymmetric. We have hardly detected any immigrants in the northeastern sub-population, whereas a substantial number of individuals appear to migrate from the north-east to the south-west. Some of these individuals have reproduced, which will help to maintain levels of genetic diversity in the smaller southern population, estimated at 70 individuals. The northeastern sub-population was estimated at 79 individuals within the study area. However, this population is continuous with the larger wolverine population in the northern parts of the Scandinavian peninsula.

© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.