Kartlegging og overvåking av rødlistearter. Arealer for Rødlistearter - Kartlegging og Overvåking (ARKO)

Sverdrup-Thygeson, A., Bakkestuen, V., Bjureke, K., Blom, H., Brandrud, T.E., Bratli, H., Endrestøl, A., Framstad, E., Jordal, J.B., Skarpaas, O., Stabbetorp, O.E., Wollan, A.K. & Ødegaard, F. 2009. Kartlegging og overvåking av rødlistearter. Arealer for Rødlistearter - Kartlegging og Overvåking (ARKO). Faglig framdriftsrapport for 2009 - NINA Rapport 528. 76 s. ARKO-prosjektet har i 2009 fortsatt arbeidet i henhold til ”Årsplan for 2009 for tema truede og sårbare arter” fra oppdragsgiver. Det har vært stor aktivitet, både på kartlegging og på utarbeiding og uttesting av ulike metoder for overvåking. Fokus har vært de 7 hotspot-habitatene Gamle/hule eiker, Kalklindeskog, Sandarealer, Åpen grunnlendt kalkmark rundt Oslofjorden, Kalksjøer, Naturbeitemark og Insekter tilknyttet dyremøkk. Det har også vært fokusert på formidling og kontakt mot media, og det har vært mange innslag om prosjektet både i TV, i aviser og på ulike nettsteder. For hotspot-habitatet hule eiker har det vært hovedfokus på insekter, men det har også vært noe aktivitet når det gjelder sopp og lav. 85 feller har vært virksomme i tilknytning til 35 hule eiker, både solitære og i grupper, fra Telemark, Vestfold, Oslo, Akershus og Østfold. Resultatene av artsinnsamlingen vil foreligge til neste år. Lav har blitt undersøkt på to lokaliteter i Hardanger etter samme metodikk som tidligere. Foreløpige resultater er rapportert. Vi foreslår også et opplegg for overvåking av hule eiker, basert på en kombinasjon av tilfeldig utvalg og forhåndssortering av arealer med ulik sannsynlighet for å ha hul eik. Det er utarbeidet en handlingsplan for hule eiker på oppdrag av Fylkesmannen i Vestfold. For hotspot-habitatet kalklindeskog har hovedaktiviteten gått på nykartlegging/kartfesting av forekomster, samt videre kartlegging av rødlistearter av sopp. Det ble registrert 14 nye lokaliteter av kalklindeskog, slik at det totale antallet nå er oppe i 46 lokaliteter, noe som anslås å utgjøre >80% av det totale antallet lokaliteter av naturtypen. Det ble registrert 25 rødlistearter, hvorav 6 nye for kalklindeskog. Det er også utarbeidet et forslag til overvåking av kalklindeskog, som baserer seg på en total-overvåking av de 46 kjente lokalitetene. Det er utarbeidet en handlingsplan for kalklindeskog på oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Når det gjelder hotspot-habitatet sandområder, har hovedaktiviteten i 2009 bestått i supplerende kartlegging i områder som ikke ble tilfredsstillende dekket gjennom kartleggingen i 2007 og 2008. Totalt 16 felleoppsett ble satt ut i 5 delområder: Halden (2), Dovre (2), Ringerike (2), Kragerø (4) og Kristiansand (6). Totalt har vi nå tilfredsstillende kartleggingsdata fra ti ulike sandområder med god geografisk spredning, slik at det skal være mulig å få et godt bilde av artsuniverset for habitat-typen i Sør-Norge, og samtidig vil vi kunne plukke opp regionale forskjeller i artsmangfoldet blant fokusgruppene av taksa. Det er videre utarbeidet en skisse til overvåkingsopplegg for sandområder. Et opplegg for overvåking av hotspot-habitatet åpen grunnlendt kalkmark (Oslofjordområdet) er testet ut i 2009. For karplanter, sopp og lav har det vært gjort registreringer i arealfigurer (polygoner) av hotspot-habitatene i et sett tilfeldig trukne ruter på 250 daa, alle i indre Oslofjord. I de 46 utvalgte rutene i Indre Oslofjord er det i 2009 registrert 75 arealfigurer som er gått opp med GPS og tegnet inn på kart. Totalt er 376 arter av karplanter registrert, hvorav 19 arter er rødlistet og 89 som regnes som fremmede i Norge. Tilstand og lokale basisøkokliner (NiN) er vurdert for arealfigurene, med gjengroing og slitasje som hovedproblemer. Innsamlingen av insekter er gjort slik at det dekker et transekt fra ytre til indre Oslofjord, på steder med relativt store arealer av vår naturtype (Nordre Jeløya, Bleikøya og Ostøya). Når det gjelder hotspot-habitat kalksjøer avventer vi sammenstillingen av en handlingsplan for kalksjøer som utarbeides av Fylkesmannen i Oppland og NIVA. NINA har deltatt i oppstartsmøte, og gir innspill på forslag til hotspot-overvåking. Uttesting av overvåking i naturbeitemark er foretatt i 8 utvalgte kommuner/kommunegrupper i Sør-Norge. 5 lokaliteter med verdi A er trukket tilfeldig fra Naturbase i kommunegruppene, som spenner ut geografisk variasjon og variasjon i antatt viktige lokale gradient. Sopp og karplanter er registert i samtlige 40 lokaliteter, og forekomster med rødlistede arter er nøyaktig angitt med GPS og mengde angitt. Tilstand og arealtyper etter NiN er angitt for hver lokalitet, der gjengroing og gjødsling er de viktigste påvirkningsfaktorene. Til sammen dekker lokalitene 2000 daa. Drøyt 500 karplantearter ble registert, hvorav 30 er rødlistet. Av disse er 23 hjemmehørende i naturbeitemark. Til sammen 44 rødlistede beitemarksopp ble registrert. Lister over rødlistede karplanter og sopp i naturbeitemark er utarbeidet. Lista omfatter 126 karplanter og 94 sopp. Den utprøvde metoden fanger derfor opp et stort antall rødlistede arter i naturbeitemark, med en kombinasjon av tilfeldig utvalg og forhåndsstratifisering av lokalitetene etter definerte kriterier. Basert på disse erfaringene vurderes årets registeringer som en aktuell start på overvåking av naturbeitemark, og et opplegg for overvåking av naturbeitemark er utarbeidet. For hotspot-habitatet dyremøkk, er det i 2009 utført et intensivt eksperimentelt kartleggingsstudium av insekter knyttet til dyremøkk i ulike naturtyper på Lista. Dette er trolig det viktigste området for møkklevende insekter i Norge, og studiet ble derfor lagt til dette området for å teste ut en ny metodikk med tanke på utvikling av et overvåkingsopplegg. Det vil være ønskelig å samkjøre dyremøkkdelen med naturbeitemark og beitede sandområder i fortsettelsen av prosjektet.

Sverdrup-Thygeson, A., Bakkestuen, V., Bjureke, K., Blom, H., Brandrud, T.E., Bratli, H., Endrestøl, A., Framstad, E., Jordal, J.B., Skarpaas, O., Stabbetorp, O.E., Wollan, A.K. & Ødegaard, F. 2009. Survey and monitoring of red-listed species. Progress report 2009. - NINA Report 528. 76 s. The project “Survey and monitoring of red-listed species” has continued its work according to the aims given by the contractor. Extensive surveying and mapping of new localities with redlisted species has been performed, as well as elaboration of methods and testing of monitoring schemes. Focus has been on the 7 hotspot habitats previously chosen, namely hollow oaks, calcareous lime forests, open sandy areas, calcareous dry meadows, calcareous lakes and seminatural grassland. For hollow oaks, the focus of the field work in 2009 has been on insects, and 85 window traps have been used in connection with oaks. Lichens have been studied in western Norway. An Action Plan for hollow oaks has been prepared, partly based on previous work in this project. We also suggest a method for monitoring of hollow oaks, based on a mix of random sampling and preprocessing of observation areas based on the likelihood of finding oaks with cavities. For calcareous lime forests, detailed mapping of new and known localities has continued. We have found 14 new localities in 2009, and the total number of such localities in Norway is now 46. This is assumed to make up approx. 80 % of the total number of such localities in Norway. 25 red-listed species were found, of these 6 new to calcareous lime forests. An Action Plan for calcareous lime forests has also been prepared, partly based on this project. We suggest a monitoring scheme covering all the 46 known localities of lime forest on calcareous soils. The main activity in 2009 in the hotspot habitat open sandy areas has been supplementary inventories in areas not previously covered. 16 trap units (consisting of different types of traps) were placed in 5 areas. In total, we now have adequate data from 10 sandy areas representing a geographical gradient, and the associated species pool and regional trends in Southern Norway can be outlined. A monitoring scheme for sandy areas is suggested. A test case of monitoring of the hotspot habitat calcareous dry meadows was carried out in 2009. Randomly chosen squares of 500x500m were searched for areas of calcareous dry meadows, and vascular plants were recorded within these 75 areas. Some areas were also surveyed for lichens and fungi. 376 vascular plant species were recorded. 19 of these are redlisted, and 89 are introduced species. Insects were collected with similar trap units as for sandy areas, covering the gradient from north to south in the Oslo fjord. Environmental parameters and status were also recorded, and regrowth / invasion of tall herbs and bushes as well as wear resulting from human use, were found to be the main problems. The hotspot habitat calcareous lakes will be covered in a upcoming Action Plan for this hotspot-habitat, and this project has contributed to the process of drawing up such a plan. We tested approaches to monitoring of the hotspot habitat seminatural grassland in 8 municipalities in southern Norway, by choosing 5 selected nature type localities ("Naturtypelokaliteter") of national value from the database of such localities ("Naturbase") in each municipality. Fungi and vascular plants were surveyed in the 40 observation areas, covering 200 ha in total. More than 500 vascular plants were recorded; of these 30 were red-listed (23 of them associated with the nature type). 44 red-listed grassland fungi were also found. A list of threatened and near threatened species of vascular plants and grassland fungi occurring in this nature type in Norway has been prepared, listing 126 vascular plants and 94 fungi. This indicates that the test monitoring in 2009 covered a high ratio of the relevant species, and can work as a baseline for further monitoring of unfertilized grazing land. Dung beetles and other insects in animal feces were studied in an experiment in the Lista area of Farsund municipality in southern Norway in 2009. In the future, the mapping and monitoring of dung beetles will be linked to the work in seminatural grassland and sandy areas with grazing livestock.

© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.