Bestandsutvikling for oter, laks og sjøørret ut fra historiske data på Sunnmøre

van Dijk, J., Sægrov, H. Fjellstad Israelsen, M., & Rosvold, J. 2021. Bestandsutvikling for oter, laks og sjøørret ut fra historiske data på Sunnmøre. NINA Rapport 1982. Norsk institutt for naturforskning. Mål Hensikten med denne rapporten er å gi en oversikt over bestandsutviklingen for oter (Lutra lutra), laks og sjøørret (Salmo) på Sunnmøre, ut fra tilgjengelige historiske data, eksisterende data og lokal kunnskap. Dette gir mulighet til å vurdere om bestandsendringene hos oter eventuelt sammenfaller i tid med bestandsendringene hos laks og sjøørret. I tillegg kan en oversikt over bestandsendringene bidra til å vurdere betydningen av oter som predator på laksefisk sett i forhold til andre påvirkningsfaktorer inkludert lakselus, beskatning av laks, kultivering, redusert overlevelse i havet og inngrep i vassdrag på de nedadgående fiskebestandene Datatilgjengelighet Bestandsutviklingen for laks og sjøørret i rapporten er basert på data fra den offisielle fangststatistikken fra perioden 1969-2020. Oterdelen i rapporten har brukt historiske data på oterfunn, hvor den eldste kilden er datert helt tilbake til 1743. Mer detaljerte opplysningene om oterens utbredelse i Norge tilbake i tid ble tilgjengelig i den norske jaktstatistikken da det ble opprettet skuddpremie på oter på starten av 1900-tallet. Nåværende oterregistreringer (fra cirka 1980 til og med i dag) som ble brukt i rapporten er hentet fra oterregistreringene i oterfallviltregisteret, hjorteviltregisteret og artsobservasjoner.no. I tillegg har vi samlet inn lokal kunnskap om oter på Sunnmøre fra folk som bor nært eller direkte langs elvene. Bestandsutvikling for laks og sjøørret ut fra historiske data Fangsten av laks i elvene på Sunnmøre avtok kraftig i perioden 1979 til 1993 uten at årsaken til det er kjnt, men etter 1993 er det ingen tendens til endring i samlet fangst av laks i Sunnmørselvene totalt sett. Fra 1993 til 2020 økte samlet fangst i elvene i Nordfjord og har nær doblet seg i perioden. Beskatningen i sjøen er redusert i større grad i Nordfjord sammenlignet med Sunnmøre de siste 10-15 årene, men dette forklarer bare en del av forskjellene i fangstutviklingen i disse to områdene. Noen av elvene på Sunnmøre, eksempelvis Åheimselva nær kysten sør på Sunnmøre og Korsbrekkelva som ligger lengst fra kysten, har hatt samme fangstutvikling som elvene i Nordfjord siden 1993. Åheimselva ble derfor benyttet som en referanse-elv for fangstutviklingen i de øvrige elvene på Sunnmøre. I denne gjennomgangen er det beregnet fangst av voksen laks i elv fordelt på smolt-årsklasser som gikk ut fra elvene i perioden 1991 til 2019. Lengre tilbake i tid er fangststatistikken mer usikker. Mange elver på Sunnmøre ble rotenonbehandlet tidlig på 1990-tallet etter infeksjon av Gyrodactylus salaris. Det skjedde også endringer i sjølaksefisket med forbudet mot drivgarnsfiske som trådte i kraft i 1989. Av de siste årsklssene av smolt, er 2017 den svakeste, 2018-årsklassen var over middels tallrik og den fra 2019 ser ut til å bli blant dem som har hatt best overle-velse i sjøen de siste 20 årene. Av 2019-årsklassen er det bare fanget 1-sjøvinterlaks (dvs. laks som har vært i sjøen en vinter) (i 2020) og anslagene for totalfangst av denne årsklassen er dermed de mest usikre. Fangstutviklingen i flere av de mer tallrike laksebestandene på Sunnmøre ligner mye på utviklingen i Åheimselva, og det er ingen tendenser til at avstand til kysten er en faktor som har påvirket fangstutviklingen. Dette er en indikasjon på at lakselus ikke kan være en viktig forklaring på bestandsutviklingen, for da skulle en forvente at bestander som hadde lengst vandringsvei til kysten ble mer negativt påvirket enn elvene på kysten. I mange mindre tallrike bestander har det vært en klar nedgang i fangst i senere tid. Disse bestandene er spredt fra innerst til ytterst, med en tendens til mest nedgang for bestandene i elver lengst ute mot kysten der oterbestanden har økt mest i senere tid. Det foreligger beregninger av teoretisk smoltproduksjon i alle elvene, og gytebestandsmålet er basert på anslagene for smoltproduksjon. Gjennomsnittsfangsten av voksne laks fanget pr. hektar anadromt areal fra smoltårsklassene 1991-2019 i forhold til anslått smoltproduksjon (antall smolt/hektar) varierte mye mellom elver, med over fire ganger forskjell i minst og størst fangst pr. hektar for elver med samme anslåtte smoltproduksjon pr. hektar. Korsbrekkelva utmerker seg med den høyeste teoretiske smoltproduksjonen pr. hektar, men i denne elven var fangsten over dobbelt så høy som elven med nest høyest fangst pr. hektar, og betydelig mer enn anslaget for smoltproduksjon skulle tilsi. Gjennomgangen av fangststistikken for laks viser ingen klare tendenser i fangstutviklingen som kan knyttes til geografisk beliggenhet av elvene. Det synes likevel ut som om de minste bestandene spredt over hele distriktet, og flest i ytre strøk har hatt en mer negativ utvikling sammenlignet med middels tallrike og tallrike bestander, og dette kan indikere at det er lokale forhold som har vært avgjørende. Det kan ikke utelukkes at oterpredasjon har påvirket bestandsutviklingen i noen elver, og storflommer kan ha hatt negativ påvirkning på gyte- og oppvekstforhold i noen elver. Fangsten av sjøørret er redusert med omtrent 70 % i elvene på Sunnmøre og i elvene i Nordfjord siden tidlig på 1990-tallet, og utviklingen har vært parallell i de to områdene. Bestandsutvikling for oter ut fra historiske data Det er mye som tyder på at oteren har vært en tallrik art i Norge og Møre og Romsdal i gamle dager, hvor blant annet presten Hans Strøm forteller at oteren var tallrik langs kysten av Sunnmøre. Opprettelsen av skuddpremier på oter ved starten av 1900-tallet ga en mer detaljert beskrivelse av oterbestanden i Norge. Jaktstatistikken tyder på en bestand som var god de første årene av 1900-tallet, men som raskt ble redusert til svært lave nivåer helt frem til fredningen av oter i 1982. I løpet av denne perioden var 9 % av alle registrerte skuddpremier i Norge? fra Møre og Romsdal fylke. Etter fredningen var det forventet at oterbestanden ville øke. Antall oterobservasjoner i Møre og Romsdal i tidsperioden 1983 – 2020 er i samsvar med en oterbestand i vekst. Dette bekreftes også av lokalbefolkningen som ofte observerer oter som trives langs elvebredden. Samlet vurdering og lokal kunnskap Denne historiske oversikten gir mulighet til å kvalitativt vurdere om bestandsendringer hos oter eventuelt sammenfaller i tid med bestandsendringene hos laks og sjøørret på Sunnmøre og bidra til kunnskapsbasert forvalting av oter og fisk. Økningen i oterbestanden langs kysten i de siste årene kan indikere at den muligens har bidratt til en nedgang i fiskepopulasjonen i noen av disse elvene som allerede har en lav fiskebestand. De historiske bestandsvurderingene av fisk tyder på at lokale forhold kan ha stor betydning for omfanget av bestandsnedgangen f.eks. lokal oterpredasjon eller storflom som påvirker på gyte- og oppvekstforhold i noen elver. Trendene i oterens fangststatistikk er i tråd med lokal kunnskap om oter. Lokal bekjente bekrefter den lokal varierende fiskebestander som følge av sammensatte årsaker som lakselus, fiskeoppdrett, klimaendringer og oter-predasjon. Oteren er antatt økt som følge av fredningen i åttitallet, fravær av naturlige fiender og økt mattilgang ved fiskeoppdrettsanlegg.

van Dijk, J., Sægrov, H. Fjellstad Israelsen, M., & Rosvold, J. 2021. Bestandsutvikling for oter, laks og sjøørret ut fra historiske data på Sunnmøre. NINA Rapport 1982. Norsk institutt for naturforskning. Objective The aim of this project is to evaluate the population trends in otters (Lutra lutra), salmon and sea trout (Salmo) in Sunnmøre (Møre og Romsdal county) over time, by using available historical data. This information provides the opportunity to analyse whether the salmon and sea trout population changes coincides with the population changes in otters. In addition, mapping the otter population changes may help to assess the importance of otters as a predator on salmonids in relation to other factors reducing the fish populations, such as salmon lice (Gyrodactylus salaris), fishing quotes, fish cultivation and stocking practice, reduced fish survival in the sea and water level regulations for hydropower. Data availability The data for salmon and sea trout used in this report is based on data from the official catch statistics for the period 1969-2020. The otter part of this report has used historical data on otter findings along the coast, where the oldest source is dated as far back as 1743. More detailed information about the otter's distribution in Norway was available from the Norwegian hunting statistics when bounties for killed otters were given at the beginning of 20th century till the otter was protected in Norway in 1982. Current otter registrations (from circa 1980 up to and including today) for Møre og Romsdal county are taken from the otter registrations in the dead otter register hosted at NINA, the otter registrations in the register for road kills hosted by Naturdata AS and the registrations in artsobservasjoner.no, a citizen science online portal where people can register their observations on all kind of species and which is hosted by Artsdatabanken. In addition, we have collected local knowledge about otters in Sunnmøre by asking people who live close to the rivers. Population development for salmon and sea trout based on historical data A compilation of data from the official catch statistics shows no change in the total catch of salmon in the Sunnmørsel rivers since 1993, while the total catch in the rivers in Nordfjord has increased significantly and almost doubled in the same period. The total fish catch at sea has been largely reduced in Nordfjord compared with Sunnmøre during the last 10-15 years, but this explains only partly the differences in catch development between these two areas. Some of the rivers on Sunnmøre, for example the Åheim River near the coast south of Sunnmøre and the Korsbrekkelva furthest from the coast, have had the same catch development as the rivers in Nordfjord since 1993. The Åheim River was therefore used as a reference river for the catch development in the other rivers at Sunnmøre. In this review, adult salmon catches have been calculated, divided into smolt year classes originated from these rivers between 1991 and 2019. Further back in time, catch statistics are more uncertain and many rivers in Sunnmøre were treated with rotenone after infestation of salmon lice Gyrodactylus salaris in the early 1990s. There were also changes in salmon fishing at sea such as the ban on driftnet fishing which came into force in 1989. The catch development in several of the more numerous fish stock rivers in Sunnmøre is very similar to the development in the reference river Åheimselva, and there is no proof of distance to the coast to be a factor that has affected the fish catch changes. This indicates that also salmon lice alone cannot explain the changes of the different fish populations. In many rivers with low fish numbers, especially for those close to the coast, there has been a further decline in fish catches in recent times which may coincide with the increase in otter populations close to the coast. The review of catch statistics shows no clear trends in catch development that can be linked to the geographical location of the rivers. Nevertheless, it seems that the smallest fish populations are spread throughout the district, while smaller rivers in the outer areas towards the coast seem to have had a more negative development compared to the medium-sized rivers with numerous fish populations in the outer areas towards the coast. This indicates that local conditions are likely to be decisive. It cannot be ruled out that otter predation has affected the population development in some of these rivers with low fish numbers, while major floods may also have had a negative impact on spawning and rearing conditions in these rivers. Since the early 1990s sea trout catches have been reduced by about 70% in all the rivers in Sunnmøre and in the rivers in Nordfjord, and these developments have been identical in both areas. Population development for otters based on historical data There are numerous sources indicating that during the old days the otter has been an abundant species in entire Norway and in Møre og Romsdal county specifically, and the otter was especially numerous along the coast of Sunnmøre. The establishment of bounty practice for otters at the beginning of the 20th century provided a more detailed description of the otter population in Norway between 1900 and 1980. Hunting statistics indicate that otter numbers were likely high during the first years of the 20th century, but quickly reduced to very low numbers until the protection of otters in Norway in 1982. During the period in which bounties were given, 9% of all registered bounties were from Møre og Romsdal county. After its protection in 1982 the otter population has increased in the period 1983 – 2020, and the number of otter registrations in Møre og Romsdal county is in accordance with a growing otter population in Norway. This later is also confirmed by the local people who often observe otters thriving along the river banks. Overall assessment and local knowledge This historical overview provides an opportunity to qualitatively assess whether the population changes in otters may coincide in time with the fish stock changes in salmon and sea trout in Sunnmøre. The overview may therefore also contribute to the knowledge-based management of otters and fish stocks. An increase in the otter population along the coast during recent years may indicate that it has contributed to a decline fish populations in some of those rivers. The historical overview of fish and otters shows that probably local conditions may have been decisive, such as local otter predation in certain small rivers in combination with floods affecting spawning and rearing conditions. The trends in the number of otter registrations are in line with local knowledge about otters. Local persons confirm the locally varying fish stocks as a result of complex causes such as salmon lice, fish farming, climate change and otter predation. The otter is believed to have increased as a result of its protection in the eighties, the absence of natural enemies and because of increased food supply at fish farms.