Fiskeundersøkelser i Børsaelva og Vigda. Årsrapport 2015

Solem, Ø., Holthe, E. Bergan, M.A., Berg, M., Bremset, G., Foldvik, A., Nielsen, L.E., Nøstum, B.L., Saksgård, L. & Ulvan, E.M. 2016. Fiskeundersøkelser i Børsaelva og Vigda. Årsrapport 2015. - NINA Rapport 1239. 29 s. Ungfiskundersøkelser i Vigda i 2015 viste høye tettheter av laksyngel (i gjennomsnitt 129 indivi-der per 100 m2). Til tross for lav elvefangst av laks i 2014 (257 kg) ble det observert mye gytelaks høsten 2014. Dette kan skyldes at ugunstige fiskeforhold gav lav samlet beskatning av laks, slik at det ble god produksjon av laksyngel i 2015. På den andre side var tettheten av lakseparr lav, og under halvparten av det laveste nivå i perioden 2002-2007. Det er uklart hva dette skyldes, men både for høy beskatning i 2012 og 2013 og delvis tørrlegging som følge av stopp i kraftver-ket kan være mulige årsaker. Beregninger etter gytefisktellingene i Vigda høsten 2015 viste at det sto rundt 400 kg hunnfisk i vassdraget. Gytebestandsmålet for laks i Vigda ble derfor oppnådd i 2015. Beskatningsraten ble beregnet til 40-45 % for sesongen 2015, noe som indikerer høy beskatning. Produksjonen av laks i vassdraget er høy og beregnet innsig av laks til vassdraget var på minimum 1000 individer i 2015. Under gyte- og ungfiskundersøkelsene i Vigda ble det spesielt i nedre halvdel av vassdraget observert store områder hvor substratet på elvebunnen var veldig tettpakket, og for lengre strek-ninger så det ut til å være lite skjul for ungfisk eldre enn årsyngel. Det ble også observert mye finstoff på bunnen over store områder. Det kan derfor ikke utelukkes at også det er en medvir-kende årsak til de lave tettheten av lakseparr. Gyte og ungfiskundersøkene i 2015 hadde ikke som formål å undersøke mulige negative effekter på anadrom laksefisk ved bygging av nytt kraftverk i Rakbjørgfossen i Vigda. Til det trengs det mer omfattende undersøkelser. Imidlertid viste denne undersøkelse at de øvre områdene av vassdraget er viktige både som oppvekst og gyteområde for anadrom laksefisk. Det kan derfor ikke utelukkes at nytt kraftverk i Rakbjørgfossen kan få negative konsekvenser for bestander av laks- og sjøaure i vassdraget. I forbindelse med vannforskriften er det utarbeidet et system for tilstandsklassifisering for sjø-vandrende laksefisk basert på relativ forekomst av ungfisk. Ut fra en samlet vurdering av ung-fiskundersøkelsene i Vigda settes økologisk tilstandsklassifisering til Svært god. Imidlertid fore-ligger det en del usikkerheter knyttet til unaturlig reduksjon eller bortfall av enkelte årsklasser. Derfor er det en viss risiko for at tilstanden kan reduseres. I Børsaelva ble det ikke gjennomført ungfiskundersøkelser i 2015. Ut fra gytefisktellingene antar vi at det var mer enn 400 kilo hunnlaks i Børsaelva høsten 2015. Gytebestandsmålet for laks i vassdraget ble derfor, som i 2014, oppnådd med god margin. Beskatningsraten for vassdraget ble i 2015 beregnet til 40-45 %. Gytefisktellingene i 2014 og 2015 viser at Børsaelva kan ha en svært høy produksjon av laks. Det beregnede innsiget av laks til vassdraget i 2015 er på mer enn 1000 individer. Både Vigda og Børsaelva er lokalt og regionalt viktige sjøaurevassdrag, med innslag av stor-vokste gytefisk. Historisk sett har trolig sjøauren vært den dominerende arten i begge vassdra-gene. Ungfisktetthetene er i dag varierende, men stedvis høye. Gytefisktelling av voksen sjøaure er forbundet med usikkerhet i begge vassdrag, da gytinga trolig stort sett var over da tellingene ble gjennomført. Det er derfor vanskelig å si noen sikkert om størrelse på gytebestander hos sjøaure. Skjellanalyser av 51 laks fanget i sportsfiske og gytefisktellinger viste ingen innslag av oppdretts-laks, samt at 15 av de undersøkte fiskene hadde gytt tidligere (flergangsgytere). I tillegg var det fire individer som ble klassifisert som usikre med hensyn til om de hadde gytt før. Beregnet gjen-nomsnittlig smoltalder av alle prøver samlet inn under sportsfiske og gytefisktellinger var 2,5 år i Børsaelva og 2,8 år i Vigda. For å få et kontinuerlig, sammenhengende datasett fra samme vassdrag over flere år, og dermed kunne si noe om bl.a. mellomårsvariasjoner, anses det som både viktig og verdifullt å følge opp undersøkelsene i vassdragene i 2016. Begge vassdragene er høyproduktive med høyt innsig av laks, og slike undersøkelser vil kunne gi verdifulle data i forhold til videre forvaltning av bestan-dene i vassdragene. En god bestandsovervåking vil derfor være et viktig verktøy i forvaltningen av vassdraget. Ikke minst vil dette være viktig i Vigda hvor undersøkelsene viste lave tettheter av eldre ungfisk uten at det er avklart hva som er årsaken til dette.

© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.