Bunndyrovervåking av mindre vassdrag i Trondheim kommune i 2021

Bergan, M.A. 2022. Bunndyrovervåking i mindre vassdrag i Trondheim kommune i 2021. NINA Rapport 2218. Norsk institutt for naturforskning. På oppdrag fra Trondheim kommune har NINA foretatt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i bekker og mindre elver i kommunen. I 2021 er også flere vassdrag tilhørende det som tidligere var Klæbu kommune inkludert i overvåkingen. 46 bunndyrprøver er innsamlet i løpet av oktober og november i 2021, fra stasjoner i små vassdrag av typen bekker eller mindre elver i kommunen. Hensikten var å vurdere vannforekomstenes vann- og miljøkvalitet, klassifisere økologisk tilstand med bunndyr som kvalitetselement og vurdere utvikling i miljøtilstand over tid. Økologisk tilstand er klassifisert ved bruk av interkalibrerte klassegrenser knyttet til forurensningsindeksen ASPT, samtidig som EPT-indeks, BMWP-indeks og dominansforhold også er anvendt ved miljøbedømmingen av bunndyrfaunaen ved behov. Undersøkelsene er en del av Trondheim kommunes årlige overvåking av vannkilder, som også inkluderer ungfiskundersøkelser og vannprøvetaking i flere av de samme vassdragene. Av totalt 46 undersøkte stasjoner oppnådde seks stasjoner «Svært god» økologisk tilstand ved bruk av ASPT-indeks som klassifiseringsmetode. Videre oppnådde 19 stasjoner miljømålet om «God» økologisk tilstand. Ni stasjoner hadde noe avvik fra dette miljømålet, og ble klassifisert til «Moderat» økologisk tilstand. 12 stasjoner ble klassifisert å ha betydelige avvik fra forventet miljømål, med store vannkjemiske og/eller hydromorfologiske utfordringer, og ble klassifisert til enten «Dårlig» eller «Svært dårlig» økologisk tilstand. Flere av disse stasjonene har vannkjemisk ulevelige forhold for vannlevende bunndyr. Det kan være store årlige variasjoner i antall bunndyr og mangfold i bunndyrsamfunnet i kommunens bekker, og den økologiske tilstanden varierer mellom år for mange vassdrag. Negative effekter og variasjoner i tilstand kan skyldes kjente eller ukjente utslipp, lekkasjer av miljøfarlig stoff, uregelmessig tilførsel av kloakk/sanitært avløpsvann eller anleggs-/gravearbeid nært vassdragene. Ofte er det en sum av flere faktorer for mange av bekkene. Et underdimensjonert og utdatert avløpsnett nær mange bekker gir mye kloakktilførsel, spesielt etter overløp ved store nedbørsmengder. Med de klimaendringer vi står overfor kan dette gi en forverring av miljøtilstanden i de mest utsatte bekkene i kommunen. Andre variasjoner styres av mer eller mindre naturlige variasjoner og klimatiske forhold. Positive trender over flere år kan skyldes at tiltak for å bedre vannkvaliteten er gjennomført. I vassdrag som ble utsatt for rotenonholdig vann i 2016, har bunndyrfaunaen vist god reetableringsevne fram til og med 2021. Disse bekkene har reetablert en tallrik, mangfoldig bunndyrfauna som er tilnærmet lik forventingen til naturtilstand og/eller før-tilstand. Flere av bekkene i kommunen befinner seg i intensivt drevet landbrukslandskap. Dette gjelder spesielt bekker på Byneset, i Gaulosen og tidligere Klæbu, men også enkeltbekker øst for Trondheim (Ranheimsområdet). Høstpløying ser ut til å være normalt forekommende i de landbrukspregede områdene i kommunen, og kantvegetasjonen er ofte borte, mangelfull og aktivt holdt nede. Drensgrøfter og rør ledes gjerne rett i bekkene. Samlet sett gir dette økt partikkelforurensning og avrenning av næringssalter over store deler av året til bekkene. Det observeres negative vannøkologiske effekter som nedslamming og begroing, og dette gir redusert vannmiljøtilstand og dårlige vannøkologiske livsbetingelser. Dette påvirker både biologisk mangfold av bunndyr, gir dårligere gytemuligheter for sjøørret/ørret og lavere fiskeproduksjon. Med økt hyppighet av ekstremnedbør, styrtregn og mildere vintre i klimaprognosene, blir landbrukstiltak mot avrenning og utbedring av vann/avløpssystemet for boligområder to viktige satsningsområder for å bedre vannkvaliteten i vann og vassdrag i Trondheim. Det er for tiden stort og økende press i både landbruksbekker og urbane bekker (med allerede oppdyrkede eller godt utbygde nedbørfelt) i Trondheim kommune. Samtidig synes blant annet lokalisering av deponier, etablering av industri-/næringsvirksomhet og vei-/byggevirksomhet å overse hensynet til vern og/eller ivaretakelse av vassdragsnatur. Samlet sett kan det derfor bli utfordrende å ivareta et oppfylt miljømål i mange vassdrag, samtidig som risikoen for ytterligere redusert økologisk tilstand i andre vassdrag synes stor i årene som kommer.