Bunndyrundersøkelser i Vikelva, Trondheim. Økologisk tilstandsklassifisering og resipientvurderinger av vannmiljøet basert på bunndyrprøver i mars og mai 2024

Bergan, M. A. 2024. Bunndyrundersøkelser i Vikelva, Trondheim. Økologisk tilstandsklassifisering og resipientvurderinger av vannmiljøet basert på bunndyrprøver i mars og mai 2024 - NINA Rapport 2452. Norsk institutt for naturforskning. Vikelva fra Jonsvatnet er et viktig vassdrag i Trondheim kommune og for lokalmiljøet i bydelen Ranheim. Etter tiltak har elva gått fra biologisk død til levende i løpet av de siste 15 årene. Vassdraget er overvåket (ungfisk- og bunndyrundersøkelser) siden 2009, og har fått tilbake livskraftige bestander av laks og sjøørret. Bunndyrovervåking har de senere år vist en negativ tendens i vannmiljøet i nedre del av elva, og i 2023 viste bunndyrfaunaen en markant forverring. Dette er fulgt opp med nye bunndyrundersøkelser av vassdraget i første halvdel av 2024. Denne NINA-rapporten presenterer resultater fra bunndyrundersøkelser og resipientvurderinger på tre stasjonsområder av elva, fra to perioder (mars og mai) i 2024. Resultatene avdekker store belastninger i deler av Vikelva i begge perioder. Spesielt dårlig vannmiljø vises i bunndyrfaunaen fra nedre del av Vikelva i mars. Økologisk tilstand ble klassifisert til grensenivået «Dårlig/Moderat», med en stor reduksjon i rentvannkrevende bunndyrgrupper. Tidsseriedata på bunndyr i nedre del av Vikelva i perioden 2015-2024 viser en mer stabil situasjon i elva fram til og med 2022. Fra og med 2023 er utviklingen spesielt negativ, og resultatene fra 2024 synes å forsterke dette bildet. En negativ utvikling i vannmiljøet i Vikelva kan være et resultat av at det nå er for stor samlet belastning og avrenning fra ulike menneskelige aktiviteter i nedbørfeltet. Vannføringsregulering (demninger), elvepartier uten kantvegetasjon og klimaendringer forsterker de negative effektene. Belastningene kommer inn i Vikelva på strekningen fra nedstrøms Nydammen og videre ned til utløp i fjorden. Her har ulike kilder innvirkning på vannmiljøet i elva, blant annet avrenning fra ulike næringsområder og et industriområde til en papirfabrikk, jevnlig utslipp av kalkslam fra et vannbehandlingsanlegg, veiavrenning (E6 og andre veier) og avrenning fra boligområder. I tillegg forekommer også kortvarige, uregelmessige utslippsuhell av miljøskadelige stoffer til elva. Nedre del av Vikelva har uvanlig stor nedslamming i perioder med lav vannføring. Dette er etterfulgt av kraftig algebegroing («grønske»), dersom lav vannføring sammenfaller med høy lysinnnstråling. Algebegroingen skjer på få dager, og kan bli svært kraftig dersom nedbør uteblir over noen uker, men avtar raskt dersom vannføringen øker til over middels. Dagens vannmiljøtilstand kan utgjøre en risiko for Vikelvas akvatiske biologi av bunndyr og fisk. Utviklingen er bekymringsfull for laks og sjøørret som lever i anadrom strekning. Disse artene graver ned rogn (fiskeegg) i elvegrusen. Rogna ligger i elvebunnen hele vinteren, før yngelen klekkes i mai/juni. God rognoverlevelse krever et tilfredstillende vannmiljø med nok oksygengjennomstrømming i elvebunnen gjennom vinteren og våren. Kraftig nedslamming og algebegroing kan gi oksygensvinn, som igjen kan gi dødelighet av nedgravd rogn, dårlige oppvekstforhold for ungfisk og lavere kvalitet på gyteområder. Lav bunndyrproduksjon og bortfall av biologisk mangfold av bunndyr kan også gi svikt i næringstilgangen gjennom året for ungfisk av laks og sjøørret i Vikelva. I tillegg til oppfølgende bunndyrundersøkelser, vil ungfiskundersøkelser kommende høst avklare status for bestandene av laks og sjøørret i elva det siste året. Det var høy årsyngeltetthet i 2023, og det ble registrert mange gytegroper av både laks og sjøørret senhøsten 2023. Dette gir en forventning om god tetthet av årsyngel og eldre ungfisk av begge arter høsten 2024. Det ble gjort observasjoner av årsyngel den 20. og 28. mai i 2024 i Vikelva, noe som er et positivt tegn. Resultatet fra høstens ungfiskundersøkelser vil gi bedre svar, og være styrende for det videre arbeidet med forvaltningen av Vikelva. Dette vil være avgjørende for konklusjonen om hvorvidt samlet belastning til Vikelva nå må reduseres for at elva skal håndtere dagens belastninger slik at minimum god vannmiljøtilstand kan opprettholdes over tid.