Bruk av stordata i arbeidet med å tilrettelegge for fysisk aktivitet. Kunnskapsstatus og forslag til anvendelse i Norge

Fysisk aktivitet kan defineres som enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning i energiforbruket utover hvilenivå. Denne rapporten er avgrenset til en kunnskapsstatus om anvendelse av stordata for tilrettelegging av fysisk aktivitet i friluft. FNs bærekraftsmål, folkehelseloven og Handlingsplan for fysisk aktivitet (2020-2029) peker mot en integrering av kunnskap om friluftsområder, mobilitet, fysisk aktivitet og folkehelse. Det er behov for verktøy som gjør disse dataene tilgjengelige for kommunal planlegging og tiltaksanalyser. Under korona-pandemien i 2020-2021 har vi sett at stordata også bidrar til kommunal samfunnsberedskap. Stordata som kilde til indikatorer for fysisk aktivitet er relevant for en rekke områder i samfunnet, f.eks. planlegging av by og nærmiljø, samferdsel, friluftsliv, mosjon og idrett, miljø og helse. Det finnes mange typer stordata som er mer eller mindre egnet for kartlegging av fysisk aktivitet ut ifra tilgjengelighet, kostnad, personvern, presisjonsnivå. Alle metodene har svakheter og styrker avhengig av formål. Det er optimalt å kombinere ulike datakilder som utfyller hverandres svakheter. Dette vil kreve samarbeid mellom sektorer om investeringer i metode-utvikling, database-løsninger, data-innkjøp, analyse og anvendelse i forvaltning. I denne rapporten anbefaler NINA at Norge bør ha en strategi for sammenkobling av data om egen-skaper ved uteområder, fysiske aktivitetsdata, beregninger av eksponering til uteområde-kvaliteter og helseeffekter. Eksisterende kartlegging og verdisetting av friluftsområder for kommuner kan kobles med stordata for mobilitet og epidemiologiske modeller for å gi kommuner nye analyseverktøy for planlegging og tiltaksanalyse. Data-integreringsstrategien vil samtidig være en plattform for sammen-stilling av kommunale data til nasjonale indikatorer. Pandemien i året 2020 har skaffet samfunnet erfaringer med sammenkobling av mobildata, treningsapplikasjonsdata og geografiske informasjonssystemer for å studere fysisk aktivitet og mobilitet under nedstengingstiltak. Det er hensiktsmessig å bygge videre på erfaringene med disse ‘naturlige eksperimentene’ gjennom prosjekter som demonstrerer anvendelse av stordata for fysisk aktivitet på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå på kort og lang sikt. Rapporten skisserer prosjekter som bygger på hverandre og kan inngå som en del av en strategi for utvikling av nasjonale indikatorer på lang sikt (5-10 år). Erfaringene fra demonstrasjonsprosjekter er grunnlaget for utvikling av nasjonale indikatorer for fysisk aktivitet på lengre sikt. Vi foreslår på denne bakgrunn indikatorer for fysisk aktivitet i uteområder, med den hensikt å lage et nasjonalt friluftslivsregnskap med verdisetting av folkehelseeffekter. Vi diskuterer hvordan implementering av disse indikatorene er teknisk mulig. Vi understreker samtidig at de viktigste utfordringene for nasjonale indikatorer for fysisk aktivitet i friluftsområder er knyttet til (i) behovet for samarbeid mellom offentlige brukere av mobilitetsdata, (ii) avklaring av det offentliges juridiske rettigheter til bruk av mobilitetsdata for samfunnsformål, (iii) økonomisk forsvarlige avtaler med dataleverandører, og (iv) samarbeid blant offentlige etater om personvernsforsvarlig og kostnadseffektiv dataintegrering.

This report reviews options for using big data to evaluate and facilitate physical outdoor activity. The Sustainable Development Goals, the Norwegian Public Health Act and the Norwegian Action Plan for Physical Activity (2020-2029) all point towards the need for an integration of knowledge about recreation areas, mobility, physical activity and public health. There is a need for tools that make such data more accessible to municipal planning and project assessment. During the pandemic of 2020-2021 we have also seen that big data has contributed to municipal public health preparedness. Big data as a basis for indicators of physical activity is a relevant basis planning and policy in urban local environments, public transport, recreation, exercise and sports, environment and health. There are a number of big data sources and methods that are more or less appropriate for assessing physical activity depending on availability, accuracy, cost and privacy protection. All methods have strengths and weaknesses depending on the purpose. Reliable use of big data requires combination and validation of data sources that can compensate for individual deficiencies. This will require collaboration between sector authorities on investment in method development, data platform solutions, data acquisition, analysis and application to policy and planning. Norway should develop a strategy for combining data about characteristics of open space, physical activity data, modelling of exposure to site environmental quality and health effects. Existing mapping and valuation of recreation areas conducted by municipalities can be connected with big data on mobility and epidemiological models. This can provide municipalities with new analytical tools for planning and policy assessment. Data integration strategies for local level data is also the basis for aggregation and production of national level indicators. The pandemic of 2020 speeded up experiences with combinations of mobile data, fitness app data and geographical information systems (GIS) for the study of physical activity and mobility under covid-19 lockdown measures. There is now an opportunity to build on the lessons learned through these ‘natural experiments’ through shorter and longer term demonstration projects at local, regional and national level. This report outlines a number of complementary projects that can be part of a strategy to generate national level indicators of physical activity on the longer term (5-10 years). In this report we make a proposal for indicators of physical activity in open spaces, with the aim of constructing a national recreation account with valuation of public health benefits. We discuss how to make the implementation of these indicators technically feasible. We point out that one of the most important challenges for generating national indicators of physical activity in recreation areas is re-lated to (i) the need for collaboration between public users of mobility data, (ii) clarification of legal rights to use mobility data for purposes in the public interest, and (iv) collaboration between public agencies regarding cost-effective data integration in line with GDPR requirements.