Building a natural capital-based financing mechanism for peatland restoration in Norway. ARV pilot development track 1

This report presents protocols for the implementation of ARV, a financing mechanism for practical peatland restoration in Norway, utilizing the creation of nature-inclusive carbon credits to attract private and public investments. “Arv” means legacy or inheritance in the Norwegian language and is a fitting name for this work that has the potential to restore vital carbon-rich and biodiverse habitats for future generations. Norway's peatlands consist of a wide range of habitats with distinct biodiversity and provide critical ecosystem services like climate regulation and water regulation. Drainage and land-use change has impacted large areas of peatland, which represents a restoration potential that is only in the beginning of being tapped into. Restoration efforts align with Norway’s international and national commitments, including the Kunming-Montreal Biodiversity Framework, the EU Green Deal, and the Climate Change Act. ARV draws inspiration from international models like the UK’s Peatland Code but is adapted to the Norwegian context in terms of ecological characteristics and regulatory frameworks. The main results presented in this report concern the development of ARV protocols, which guide restoration projects through five phases: assessing project viability, site mapping, restoration planning, monitoring outcomes, and validating results for issuing credits and payments. Emphasis is placed on measurable outcomes such as hydrological improvements, biodiversity recovery, reductions in greenhouse gas emissions, as well as on the benefits for investors through the creation of ARV credits, representing verified effects on greenhouse gas emissions and ecology. Challenges are also highlighted, particularly within Norway’s legislative framework. Restrictions on land use and the absence of comprehensive laws specific to restoration efforts create barriers, though there are opportunities to align restoration activities with existing regulations through collaboration with local and national authorities. Despite some barriers, there are still huge numbers of degraded peatland sites which are easily accessible and pose few legal nor logistical challenges – and mostly lack funding for restoration actions. Current levels of government funding for nature restoration are small and focused on protected areas. This report emphasizes the importance of prioritizing restoration sites based on their potential to deliver ecosystem services, ecological and practical feasibility, and cost-effectiveness. An overview relating ecosystem services to peatland habitat types in the classification system Nature in Norway (NiN) provides a link between current ecosystem mapping in Norway and restoration potential. Rewetting success relies on correctly identifying the area affected by drainage. We recommend using the mire complex scale as the basis for project delimitation. Rewetting should be considered an activity over decades. A long restoration timeframe equals a lower risk of failure in reaching the restoration targets and justifies restoring peatlands in poor condition. Areas in poor condition have the largest potential gain in terms of improved ecological condition and climate regulation, but also represent a higher risk of failure. Examples from around the world have demonstrated the feasibility of scaling up restoration efforts through public-private partnerships based on nature restoration credits. ARV has the potential to facilitate such partnerships and thereby to scale up peatland restoration in Norway. The report recommends further development of the ARV platform, expanding the scope to include additional ecosystem services within the credit system, and addressing legal barriers to promote broader adoption of restoration practices. Proposed next steps are the development of a stakeholder network to embed ARV into current nature management and restoration practices, and to test the developed protocols in practice in a pilot restoration project.

Denne rapporten presenterer protokoller for implementering av ARV-mekanismen. Målet med ARV er å skape en finansieringsmekanisme for restaurering av myr i Norge gjennom å utvikle et system for karbonkreditter på naturens premisser som kan tiltrekke seg private og offentlige investeringer. Norge har en svært variert myrnatur med et særegent artsmangfold, og myr og torvmark bidrar med kritiske økosystemtjenester som karbonlagring og vannregulering. Drenering og endringer i arealbruk påvirker store myrarealer, og disse representerer et stort, ubenyttet restaureringspotensial. Naturrestaurering er i tråd med Norges internasjonale og nasjonale forpliktelser, inkludert Kunming-Montreal Biodiversity Framework, EU Green Deal og Klimaloven. ARV-mekanismen er inspirert av internasjonale modeller som Storbritannias Peatland Code, men er tilpasset en norsk kontekst når det gjelder økologiske egenskaper og regulatoriske rammer. Rapporten inkluderer fem ARV-protokoller som korresponderer med fem hovedfaser i restaureringsprosjekter: vurdering av om et prosjekt er gjennomførbart, beskrivelse og kartlegging av prosjektområdet, praktisk planlegging av restaureringen, overvåking for å bedømme utfall av restaureringen, og validering av effekter for utstedelse av kvoter og betalinger. Det legges vekt på målbare resultater som forbedringer i hydrologiske forhold, gjenoppretting av biologisk mangfold, og reduksjoner i klimagassutslipp. Samtidig fremheves fordelene for investorer gjennom opprettelsen av ARV-kvoter, som representerer verifiserte effekter på klimagassutslipp og økologisk tilstand. Utfordringer blir også fremhevet, og særlig gjelder dette lovverket. Begrensninger i lovlig arealbruk og mangel på lover spesifikke for restaureringstiltak skaper barrierer, selv om det finnes muligheter for å tilpasse restaureringsaktiviteter til eksisterende regelverk gjennom samarbeid med lokale og nasjonale myndigheter. Eksisterende statlig finansiering av myr og våtmark er relativt begrenset og primært fokusert på verneområder. Rapporten understreker viktigheten av å prioritere restaureringsområder basert på deres potensial til å levere økosystemtjenester, økologisk og praktisk gjennomførbarhet og kostnadseffektivitet. En oversikt over forholdet mellom økosystemtjenester og våtmarksnaturtyper i Natur i Norge (NiN) viser sammenhengen mellom restaureringspotensial og naturtyper slik de kartlegges i Norge i dag. For å lykkes med myrrestaurering må arealet som er påvirket av drenering identifiseres riktig. Vi anbefaler å anvende myrkompleksnivået (hele myra) som grunnlag for avgrensing av prosjekter fordi myrkompleks ofte er lette å avgrense, og dette reduserer risikoen for å mislykkes med restaureringen. Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv på myrrestaurering (over flere år) fordi de positive effektene vil vises over tid. Langsiktighet reduserer risikoen for å ikke nå målene med restaureringen og rettferdiggjør restaurering av myrer i dårlig tilstand. Myrareal i dårlig tilstand vil ha størst potensiell gevinst med tanke på forbedret økologisk tilstand og klimaregulering, men her er også risikoen for å mislykkes større. Eksempler fra hele verden har vist at det er mulig å skalere opp restaureringsarbeid gjennom offentlig-private partnerskap basert på opprettelsen av naturrestaureringskvoter. ARV har potensial til å muliggjøre slike partnerskap og dermed oppskalere restaureringen av myrområder i Norge. Rapporten anbefaler videre utvikling av ARV-plattformen, utvidelse av omfanget til å inkludere flere økosystemtjenester i kredittsystemet og håndtering av juridiske barrierer for å fremme naturrestaurering. Vi foreslår at neste steg også inkluderer utvikling av et interessentnettverk for å integrere ARV i dagens naturforvaltning og restaureringspraksis, samt testing av de utviklede protokollene i praksis gjennom et pilotrestaureringsprosjekt.

Equinor ASA