Status for laksebestandene i Tanavassdraget i 2019

Anon. 2019. Status for laksebestandene i Tanavassdraget i 2019. Rapport fra overvåkings- og forskningsgruppen for Tana nr 1/2019. Denne rapporten er den tredje statusvurderingen fra den reetablerte overvåkings- og forskningsgruppen for Tana etter at det ble ny avtale mellom Norge og Finland. Etter en oppsummering av tidsseriene for overvåking av laks i Tana, presenterer vi en oppdatert statusvurdering av 15 bestander/områder i Tanavassdraget. Alle bestandene er evaluert etter et forvaltningsmål definert som 75 % sannsynlighet for at gytebestandsmålet er nådd over siste fire år. En skala på fire år er valgt for å dempe effekten av variasjon mellom år i statusvurderingen. Kartet nedenfor oppsummerer bestandsstatus i 2016-2019 i de evaluerte delene av Tanavassdraget. De ulike symbolfargene viser status over siste fire år, klassifisert i fem grupper etter følgende definisjon: 1) Sannsynligheten for å nå gytebestandsmålet siste fire år er over 75 % og måloppnåelsen er over 140 % (mørkegrønn farge i kartet nedenfor) 2) Sannsynlighet over 75 %, måloppnåelse under 140 % (lysgrønn) 3) Sannsynlighet mellom 40 og 75 % (gul) 4) Sannsynlighet under 40 %, minst tre av fire år med beskattbart overskudd (oransje) 5) Sannsynlighet under 40 %, mer enn ett år uten beskattbart overskudd (rød) Bestandsstatus over siste fire årsperiode (2016-2019) var dårlig (sannsynlighet for å nå forvaltningsmålet under 40 %) i 7 av de 15 evaluerte bestandene. Best status ble funnet i Veahčajohka/Vetsijoki, Ohcejohka/Utsjoki og Báišjohka. Av bestandene med dårlig status er det viktigste trekket av betydning at de store kildeelvene Kárášjohka, Iešjohka og Anárjohka/Inarijoki samt selve Tanaelva har svak status. Disse områdene har totale produksjonspotensialet i Tana (uttrykt gjennom gytebestandsmålene) og over de siste fire årene har disse områdene manglet totalt 30 000 kg hunnlaks med tanke på å nå forvaltningsmålet. En av de evaluerte sideelvene, Lákšjohka, ble plassert i den dårligste bestandsstatuskategorien på grunn av at tre av fire år var uten beskattbart overskudd. Av de siste fire årene var det ikke beskattbart overskudd i 2017-2019 og i disse årene var derfor alt fiske av laks fra denne elva i sjøen, hovedelva og selve Lákšjohka overbeskatning. Av de andre evaluerte bestandene manglet Anárjohka/Inarijoki og Iešjohka beskattbart overskudd i 2018 og 2019, og begge disse områdene ble derfor nå for første gang plassert i rød kategori. Overbeskatning ble identifisert som et betydelig problem i Kárášjohka, Iešjohka, Anárjohka/Inarijoki og selve Tanaelva. Sonartellingen av laks i Tanaelva i 2018 og 2019 ga direkte estimat på totalt antall laks og forbedrer estimatet av beskatningsratene for både hovedelva og sideelvene. Oppvandrende laks i Iešjohka ble telt med sonar for første gang i 2019. Et viktig resultat i statusevalueringen er at beskatningsestimatene nå viser klart minsket beskatning for alle bestander i fisket på blandete bestander i selve Tanaelva etter innføringen av den nye avtalen mellom Norge og Finland. Den reduserte beskatningen for alle bestander under gjenoppbygging er tilstrekkelig høy til at gjenoppbygging kan skje over to laksegenerasjoner.