Scenarioanalyse. Evaluering av effekten av tunnelbygging på Brokke-Suleskard veien for villrein. Statistisk kunnskapsgrunnlag for å støtte tiltaksplanen for Setesdal Ryfylke villreinområde

See abstract in English below Panzacchi, M., van Moorter, B., Niebuhr, B.B. & Lelotte, L. 2025. Scenarioanalyse. Evaluering av effekten av tunnelbygging på Brokke–Suleskard-veien for villrein. Statistisk kunnskapsgrunnlag for å støtte tiltaksplanen for Setesdal Ryfylke villreinområde. NINA Rapport 2596. Norsk institutt for naturforskning. Manuela Panzacchi ([email protected]), Bram van Moorter ([email protected]) & Bernardo Brandão Niebuhr ([email protected]), Norsk institutt for naturforskning, Sognsveien 68, 0855 Oslo. Lucie Lelotte ([email protected]) University of Liège, Belgium I 2020 innførte Norge et kvalitetsnormsystem for å vurdere statusen til villrein. Hvert av de 24 villreinområdene har blitt vurdert basert på tre delnormer, med hver sine måleparametere, hvorav én er menneskelig påvirkning på leveområdene – som i dag utgjør den største trusselen. Videre prosesser må identifisere menneskeskapte påvirkningsfaktorer og implementere «tiltaksplaner» for å sikre at hvert område er tilstrekkelig til å opprettholde levedyk-tige villreinbestander. Prioritering av de mest effektive avbøtende tiltakene er en krevende oppgave som forutsetter solid kunnskap om villreinens nøkkelområder og vandringskorridorer, den samlede belastningen fra ulike typer forstyrrelser, samt den relative betydningen av hver påvirkningsfaktor. Dette er også avgjørende for å unngå suboptimale løsninger og for å støtte en konstruktiv dialog som reduserer konfliktpotensialet mellom relevante aktører. Rapporten støtter tiltaksplanprosessene i Setesdal Ryfylke, SR, villreinområde ved å gi et kvantitativt, romlig eksplisitt og høyoppløselig kunnskapsgrunnlag for å vurdere forventet effekt av ett av de foreslåtte avbøtende tiltakene. Villreinens bruk av de sørlige delene av SR har endret seg dramatisk siden 1990-tallet. Etter at Brokke–Suleskardveien ble anlagt i 1992, har omfanget av trekket over veien gradvis avtatt, trolig som følge av økt trafikk og ferdsel på omkringliggende stier. Dette har ført til betydelig redusert arealbruk sør for veien, og enkelte områder er helt gått ut av bruk. Som en del av arbeidet med tiltaksplanen vurderer Agder fylkeskommune å legge Brokke–Suleskardveien (Fv. 450) i tunnel for å redusere barriereeffekten og legge til rette for økt bruk av området blant villrein. Rapporten presenterer resultater av scenarioanalyser for å vurdere hvordan tre ulike tunnel-alternativer og fremtidig bruk av dagens veitrasé kan påvirke villreinen i SR. For å kunne gi et helhetlig svar, presenterer rapporten først en statistisk oversikt over habitatkvaliteten – både i dag og historisk – over barrierer for villreinens bevegelser, over nøkkelområder og vandringskorridorer, den samlede belastningen fra ulike typer forstyrrelser, samt den relative betydningen av hver enkelt påvirkningsfaktor – både i hele SR, og i fokusområdet. Resultatene bygger på modeller utviklet for alle villreinområder, samt tidligere scenarioanalyser i SR (Panzacchi et al., 2022; van Moorter et al 2023; Dorber et al 2023; Dashbordet: https://www.nina.no/apps/villrein.habitattap; NettApp: https://www.nina.no/Naturmangfold/Hjortedyr/reindeermapsnorway). Resultatene gjelder simler - den mest sårbare delen av bestanden - og viser at: • Om sommeren oppholder simler seg i områdene opptil noen kilometer nord for veien, som er den største sammenhengende området med gjenværende funksjonelt habitat i SR. • Så snart veien stenges for høsten – eller før det, når trafikken er betydelig redusert – kommer simlene for å beite i områdene rundt veien. Om vinteren fortsetter simlene å bruke området, som fungerer som et godt og funksjonelt vinterhabitat. Alle simlene trekker tilbake nord før 20 april, lenge før veien åpner 21 mai. Det kan finnes potensielt egnede kalvingsområder sør for veien, men forbindelsen til de nåværende sommerbeiteområdene fremstår som svak. • Trafikkerte veier skaper i hovedsak barrierer for villrein, og derfor kan tunnelutbygging generelt være et svært effektivt tiltak for å gjenåpne tapte korridorer mellom viktige beiteområder. Når det gjelder Fv.450 er situasjonen kompleks. Effekten avhenger av hvordan området over og rundt den planlagte tunnelen vil bli benyttet, og av forvaltningsmål for villreinens arealbruk. • Fv. 450 har høy biltrafikk om sommeren, noe som skaper en barriereeffekt og hindre kryssing av veien. I tillegg brukes veien også til rekreasjonsaktiviteter. Den er tilknyttet stier, hytter, turistattraksjoner og vannkraftstasjoner, og ligger i ett område med betydelig antall beitedyr. Den resulterende samlede belastningen skaper en diffus habitatforringelse i et relativt stort influensområde både nord og sør for veien – noe som holder simlene på avstand fra veien. • I tillegg finnes det i dag gode vinterområder og potensielle kalvingsområder sør for veien, men utbredelsen av sommerbeiter i dette området er relativt begrenset Tidligere var sommerhabitatet mer utbredt i SR, særlig i vest, men også rundt og opptil ca. 10–15 km sør for Fv. 450. Det fortsatt finnes enkelte lommer med egnet sommerhabitat lenger sør for veien, men disse er små og spredt i den sørligste delen av villreinens utbredelses område – noe som begrenser mengden habitat som eventuelt kan gjenvinnes med tunnelen. • Område rundt og sør for veien er mye mer attraktivt i høstperioden og om vinteren, da simlene krysser veien tidvis allerede før veien stenges - etter at trafikken er veldig betydelig redusert. • Tunnelbygging vil først og fremst legge til rette for at villrein lettere kan bruke området tidligere på sensommeren og høsten, samt øke sjansen for bruk av området nært dagens veitrasé om sommeren – selv om dette avhenger av hvordan området over tunnelen blir brukt. • Dersom tunnelen bygges uten endringer i turisthytter, stier og andre forstyrrelseskilder, blir estimert habitatgevinsten om sommeren ca. 2,3 km² (tilsvarende omtrent 322 fotballbaner), som i stor grad vil være innenfor noen få kilometer rundt dagens veitrasé. Modellene predikerer ikke noen vesentlig økning i bruken av områdene lengre sør for veien, på grunn av både turisme, sauebeiting og gradvis lavere habitat egnethet jo lenger sør man kommer. • Tunnelbygging i kombinasjon med Tiltakspakkene 1 og 2 (omplassering av Øyuvsbu, Storsteinhytta, og tilknyttende infrastruktur) gir klart størst effekt, med en gevinst på 31 km² sammenhengende og godt sommerhabitat – tilsvarende 4 384 fotballbaner - fordelt over et større område øst for Rosskreppfjorden og langs dagens veitrasé. Ytterligere tiltak for å redusere de viktigste forstyrrelseskildene både nord og sør for veien kan forsterke effekten enda mer. • Det beste alternativet er å bygge en 17 km lang tunnel uten vei eller stier på toppen. Den 17 km tunnelen vil dekke de viktigste potensielle korridorene. Effekten av både de 9 og 11 km lange tunnelene er derimot ganske like, da tunnelene stopper litt for nært mulige korridorer. • Effekten av tunnelen er sterkt avhengig av hvordan området over og rundt tunnelen skal brukes. Enhver handling som fører til økt trafikk og menneskelig aktivitet vil øke habitat-forringelsen og redusere sannsynligheten for at villrein kommer nær området, og i verste fall motvirker den positive effekten av å fjerne barrieren. • Å beholde en mindre trafikkert vei over tunnelen innebærer en risiko, da det er vanskelig å begrense den rekreasjonsmessige bruken av områdene rundt veien. For at tunnelen skal ha ønsket effekt, bør den overliggende veien enten fjernes eller trafikken begrenses kraftig. • Å etablere turstier over tunellen også innebærer en viss risiko. Verken traseen for mulige nye stier eller antall forventede besøkende er fastsatt per i dag. I verste fall, avhengig av turistvolumet, kan omfanget av forstyrrelser føre til en netto negativ effekt. Vi konkluderer at tunnelbygging, uten stier eller veier over tunnelen, kan være et godt tiltak sett i sammenheng med en mer helhetlig plan for å redusere forstyrrelsen i området. Det finnes ingen garanti for at villrein vil begynne å bruke tidligere tapte beiteområder igjen. Vi anbefaler derfor å være ambisiøs, tenke helhetlig fra villreinens perspektiv og ha som mål å frigjøre et utvalgt nøkkelområde fra all mulig forstyrrelser. Målet er «beitero». Vi anbefaler å: - Vurdere ulike tiltak i SR, samt evt. utviklingsplaner / utbyggingsprosjekter, i sammenheng. - Ta et bredere perspektiv på alle gode, nåværende og tidligere, beiteområder i SR, og utforsk muligheten for tiltak som kan bidra til å gjenopprette eller øke bruken og konnektivitet av disse områdene (inkludert mot vest). Statistiske analyser kan evt. støtte prosessen. - Sett langsiktige og målbare forvaltningsmål for villreinens arealbruk i SR, f.eks.: (i) at simler bruker området rundt og sør for veien tidligere på høsten; (ii) at simler bruker området både om høsten og om sommeren; (iii) at kalvingsområdene sør for veien tas i bruk igjen. - Utforske: (i) forstyrrelser i vinterferien/Påske, brøyting; (ii) konnektivitet mellom mulige kalvingsområder sør og sommerbeiteområder; (iii) mengden uforstyrrede sommerbeiteområder. - Styrke kunnskapen og vurdere tiltak for de viktigste påvirkningsfaktorer, inkl. sauebeiting. - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Panzacchi, M., van Moorter, B., Niebuhr, B.B. & Lelotte, L. 2025. Scenario Analyses. Evaluating the effect of building a tunnel on the Brokke-Suleskard road for wild reindeer. Statistical support fot the development of the Mitigation Plan for wild reindeer in Setesdal Ryfylke. NINA Report 2596. Norwegian Institute for Nature Research. Manuela Panzacchi ([email protected]), Bram van Moorter ([email protected]) & Bernardo Brandão Niebuhr ([email protected]), NINA. Lucie Lelotte ([email protected]) University of Liège, Belgium Norway recently adopted a “quality norm” system to assess the status of wild reindeer. Each of the 24 management areas are assessed based on three parameters, one of which is human impact on habitats, currently a major threat. Further work is needed to identify anthropogenic drivers and identify/implement targeted action plans (“tiltaksplaner”) to ensure that each area meets quality standards sufficient to maintain viable populations for future generations. Prioritizing the most effective mitigation measures is a demanding task that requires solid knowledge of key reindeer areas and migration corridors, the cumulative impact of various types of disturbances, and the relative importance of each impact factor. A robust knowledge base is also essential to avoid suboptimal solutions and to support constructive dialogue that reduces the potential for conflict among stakeholders. This report supports the action plan processes in the Setesdal Ryfylke (SR) wild reindeer area by providing a quantitative, spatially explicit, and high-resolution knowledge base to assess the expected effect of one of the proposed mitigation measures. Reindeer use of the southern parts of SR has changed dramatically since the 1990s. After the Brokke–Suleskard road was constructed in 1992, crossings over the road have gradually decreased—likely due to increased traffic and human activity on surrounding trails. This has led to a significant reduction in land use south of the road, with some areas no longer used at all. As part of the action plan work, Agder County is considering placing Brokke–Suleskard road (Route 450) in a tunnel to reduce its barrier effect and facilitate increased reindeer use of the area. The report presents the results of scenario analyses to assess how three different tunnel alternatives and future use of the current road could affect reindeer in SR. To provide a comprehensive answer, the report first presents a complete statistical overview of habitat quality—both current and historical—barriers to reindeer movement, key areas and migration corridors, the total impact from different types of disturbances, and the relative importance of each impact factor—both throughout SR and in the focus area. The results build upon models developed for all wild reindeer areas and on earlier scenario analyses in SR (Panzacchi et al., 2022; van Moorter et al. 2023; Dorber et al. 2023; Dashboard: https://www.nina.no/apps/villrein.habitattap; WebApp: https://www.nina.no/Naturmangfold/Hjortedyr/reindeermapsnorway). The results focus on females - the most vulnerable part of the population - and show that: • In summer, GPS-collared females stay in areas north of the road, the largest continuous area with remaining functional habitat in SR. • As soon as the road is closed in autumn—or just before, when traffic and disturbances are significantly reduced—the females begin grazing near the road. In winter, they continue to use the area, which functions as viable winter habitat. All females retreat north of the road before April 20, well before the road reopens on May 21. There may be suitable calving areas south of the road, but connectivity to current summer pastures may be weak. • Roads with high traffic primarily act as barriers to reindeer, so tunnel construction can be an effective measure to reopen lost corridors between key grazing areas. For Route 450, the situation is complex, and the effect of building a tunnel greatly depends on how the area above and around the planned tunnel is going to be used. • Route 450 has high traffic volume during summer, creating a barrier effect that prevents road crossings. Additionally, the road is used for recreation, and also connected to trails, cabins, tourist attractions, hydropower stations - and is in an area with a significant number of grazing sheep. The resulting cumulative impact causes diffuse habitat degradation over a relatively large “zone of influence” both north and south of the road, keeping reindeer at a distance. • Furthermore, although there are currently good winter areas and potential calving areas south of the road, the extent of summer pastures south of the road is relatively limited. Previously, summer habitat was more widespread in SR, especially in the west, but also adjacent to and up to 10–15 km south of Route 450. Although some patches of suitable summer habitat still exist further south, these are small and scattered in the southernmost part of the reindeer range – limiting the amount of habitat that could potentially be regained with the tunnel. • The area adjacent to and south of the road is more attractive in autumn and winter, as females occasionally cross the road even before it is closed, once traffic is significantly reduced. • The tunnel will first and foremost promote an earlier use of the area in late summer/autumn and increase the chance of using the area during summer — although this depends on how the area above the tunnel will be managed. • If the tunnel is built without any changes to tourist cabins, trails, or other disturbance factors, the estimated summer habitat gain is about 2.3 km² (equivalent to 322 football fields), mostly within a few kilometers around the current road alignment. The model does not predict a substantially increased use of the area further south, due to disturbance and low suitability. • Constructing the tunnel in combination with other planned mitigation measures (relocation of Øyuvsbu, Storsteinhytta, and related infrastructure) yields the greatest benefit, with a gain of 31 km² of well connected summer habitat—equivalent to 4,384 football fields—spread over a larger area east of Rosskrefppfjorden and along the current road. • The best alternative is a 17 km long tunnel without a road or trails on top. The 17 km tunnel would enable to re-establish the most important potential corridors. The effects of the 9 and 11 km tunnels are quite similar, as they both would enable re-establishing some of the potential corridors, but at the same time stop a bit too close to other potential corridors. • The tunnel’s effectiveness depends heavily on how the area above and around it will be used. Any activity that increases traffic and disturbance will reduce the likelihood of reindeer approaching the area, in the worst case countering the positive effect of removing the barrier. • Retaining a reduced-traffic road over the tunnel involves a risk, as it may be difficult to limit recreational use of the areas around the road. For the tunnel to have the desired effect, the overlying road should either be removed entirely or the car traffic significantly reduced. • Establishing hiking trails over the tunnel also carries risks. The location and number of trails is still to be discussed, and the expected tourist volume unknown. In the worst case, depending on tourist volume, the extent of disturbance could result in a net negative effect. In conclusion, building the tunnel, without trails or roads over it, would be a good measure as part of a broader plan to reduce disturbances in the area. There is no guarantee that reindeer will return to previously lost grazing areas. We therefore suggest to be ambitious, take a holistic view from the reindeer’s perspective, and aim to obtain an area free from all possi-ble disturbance. The goal is “grazing peace.” We suggest to: - Assess various measures in SR, as well as any development plans, in a holistic context. - Take a broader perspective on all good and also former grazing areas in SR, and explore the possibility of mitigation measures to help restore or increase the use and connectivity of these areas (including to the west). Statistical analyses may support the process. - Set precise, long-term, and measurable management goals for reindeer habitat use in SR. E.g.: (i) females shall use the area around and south of the road earlier in the fall; (i) females shall use the area also in summer; (iii) calving areas south of the road shall be used again - Increase knowledge and consider mitigating the main impact factors, including sheep grazing.

Agder Fylkeskommune