Omstilling til bledningsskog fra tosjiktede bestand med gran (Picea abies) under en bjørkeskjerm (Betula spp.)

Omstilling til bledningsskog er i dag aktuelt på grunn av den store etterspørselen etter lukkede, selektive hogstformer. I bledningssystemet høstes først og fremst enkelttrær over en gitt måldiameter. Systemet både krever og opprettholder en flersjiktet skogstruktur med mange små trær og suksessivt færre med økende diameter. Dette gjør at konkurransetolerante arter som gran (Picea abies) egner seg best. En omstilling til grandominert bledningsskog må sørge for at grantrærne over tid utvikler en flersjiktet struktur, og at denne opprettholdes og utvikles til mange trær har nådd måldiameter. I denne oppgaven undersøkes det om en lang tids tett bjørkeskjerm kan brukes systematisk for å utvikle den ønskede strukturvariasjonen. Ved å analysere størrelses- og posisjonsdata for to store prøveflater i Ås, beskrives gransjiktets strukturutvikling gjennom de første 30 årene av en omstillingsfase. Utviklingen ses i sammenheng med behandlingshistorikken og konkurransen fra bjørkeskjermen. Resultatene viser at bestandene som følge av relativt lik behandling (tynning ved overhøyde 11 m) de første 20 år hadde utviklet ganske lik bestandsstruktur. Gransjiktet hadde nokså tilsvarende fint fallende diameter- og høydefordelinger. Ved 34 års alder har begge bestandene fortsatt en tydelig flersjiktet struktur. Imidlertid har gransjiktet i det ene bestandet, som ble tynnet ved overhøyde 16 m, differensiert seg langt mer i høyde, diameter og tetthet. Den konkurransebaserte reduksjonen i høydetilvekst viser at en strukturdifferensieringsprosess fortsatt pågår i begge bestand, som følge av svært høye, men varierende konkurranseforhold. Resultatene indikerer at systematisk bruk av en bjørkeskjerm, som gjennom hele omstillingsfasen holdes ved ca. 70-90% av maksimal tetthet for bjørk, vil være optimalt for utvikling av flersjiktet gran, før bjørkeskjermen etter hvert må avvikles. I oppgavens andre del undersøkes representativiteten ved bruk av enkle transekter for å beskrive gransjiktets struktur i omstillingsfasen. Dette undersøkes ved å simulere tusenvis av transekter med varierende treantall, og måle dem opp mot ulike kriterier for tilstrekkelig representativitet. Analysen viser at transekter på 60 trær vil være et effektivt verktøy for overvåkning av gransjiktets utvikling i omstillingsfasen.

Conversion to the selection system is currently relevant due to the growing demand for selective harvesting systems. In the selection system, harvesting primarily targets individual trees above a specified target diameter. The system both requires and maintains a multi-layered forest structure with many small trees and progressively fewer as diameter increases. This favors shade-tolerant species such as Norway spruce (Picea abies). A transition to spruce-dominated selection forest must ensure that the spruce layer gradually develops a multi-layered structure, which is then maintained and further developed until a sufficient number of trees reach the target diameter. This study investigates whether a dense birch (Betula spp.) overstory can be used systematically to promote the desired structural variability. By analyzing tree size and spatial data from two large research plots in Ås, the development of the spruce layer structure is described over the first 30 years of the transition phase. The development is examined in light of treatment history and competition from the birch overstory. The results show that, due to relatively similar management (thinning at dominant height 11 m) during the first 20 years, both stands developed relatively similar structures. The spruce layers exhibited fairly comparable, smoothly declining diameter and height distributions. At age 34, both stands still exhibit a clearly multi-layered structure. However, the spruce layer in the stand thinned at a dominant height of 16 m has differentiated much more in terms of height, diameter, and density. The competition-induced reduction in height growth indicates that a structural differentiation process is still ongoing in both stands, driven by high but variable levels of competition. The results suggest that systematically maintaining a birch overstory at 70–90% of its maximum stand density throughout the transition phase is likely optimal for the development of multi-layered spruce, before the birch layer is gradually removed. In the second part of the study, the representativeness of using simple transects to describe the spruce layer’s structure during the transition phase is examined. Thousands of transects with varying tree numbers are simulated and evaluated against different criteria for sufficient representativeness. The analysis shows that transects with 60 trees will be an efficient tool for monitoring the development of the spruce layer during the transition phase.