Den romlige og stratigrafiske fordeling av de eldste tidlig tortonske avsetningene i Agua Amargabassenget i Sydøst-Spania er kartlagt for å bestemme bassengets paleogeografiske og sekvensstratigrafiske utvikling. Disse avsetningene er tidligere kun beskrevet som et ledd i studier som omhandler den totale tidlig tortonske stratigrafien i bassenget. Mer avgrensede stratigrafiske studier av den nedre delen av disse avsetningene har gitt mer presise beskrivelser av avsetningene og kaster nytt lys over bassengets paleogeografiske utvikling. Tolkningene er basert på detaljerte tekstuelle og strukturelle studier av 13 blotninger, samt fotomosaikktolkninger og målinger av paleostrømretninger. De eldste avsetningene i Agua Amargabassenget er tolket til å være avsatt i en subakvatisk debrisstrømdominert vifte. Agua Amargabassenget dannet et stred mellom det vannfylte Nijarbassenget i vest og Middelhavet i øst som var avskilt av de vulkanske Cabo de Gataøyene. Individuelle vulkanske konglomeratlag med ulik klaststørrelse og klasttethet og med innslag av bioklastisk materiale tolkes til å stamme fra debrisstrømmer med varierende kapasitet og kompetanse. Etter som debrisstrømtilførselen til bassenget stopper, endres bassenget til et grunt tidevannsdominert stred med avsetninger av 7-75 cm tykke kryssjikt i medium til veldig grov sand. Reverserende tidevannsstrømmer gir sildebenkryssjikt. Tidevannsbestemte strømstyrkevariasjoner fører til rytmisk stabling av sand og mudlamina. Paleostrømretningene indikerer et øst-vest stred, der fjellområder nord for bassenget dannet et sydlig nes mot sentrum av bassenget. En nøkkelflate avspeiler en vanndyp - og strømstyrkeøkning som fører til avsetning av tykkere kryssjikt og enheter med planparallell laminering. I perioder med lav sedimentasjonsrate preges avsetningene av sporfossilaktivitet. Paleostrømretningene indikerer ingen strømretningsendringer fra de nedre stedavsetningene. Stormer fra nordøst eller sydøst fører til avsetning av vulkanske gruslag i den østligste lokaliteten. Områder lenger vest blir liggende i le for stormene. | Master i Geovitenskap | MAMN-GEOV | GEOV399