Strømforhold, fødetilgang og algetoksiner i et blåskjellanlegg

Seawater currents, mussel (Mytilus edulis L.) condition index (content of soft tissue), algae concentrations and algae toxins (DST) were measured in a commercial farm in Lysefjorden, in southern Norway. Based on the data we accessed processes related to water exchange, removal rate of algae biomass and the mussel plant specifications to increase the understanding of how physical and biological factors influence the carrying capacity of mussels in longline culture. Friction from mussels etc in the farm retarded the current velocity and potential food supply to about 25 % of ambient flow. The biomass of mussels in this farm was too high, resulting in reduced quality and increased toxicity in mussels. A carrying capacity model of a mussel farm was developed and calculations show that carrying capacity of a blue mussel farm increased considerably with increased width/length ratio. The highest relative increase in carrying capacity was obtained by increase in current velocities at high width/length ratios and algae concentrations.NORSK SAMMENDRAG:Blåskjell lever av å filtrere planktonalger og andre små organiske partikler som finnes i sjøvannet. Under naturlige forhold påvirker vanligvis ikke skjellene tettheten av alger i sjøvannet og de naturlige planktonkonsentrasjoner og strømforholdene bestemmer føde- tilgangen. I et blåskjellanlegg hvor det er en stor biomasse skjell konsentrert på et lite område vil fødetilgangen også være bestemt av anleggets form, plassering i forhold til framherskende strømretning, tettheten av skjell i anlegget og andre nærliggende skjellanlegg.Det har overaskende nok vært få undersøkelser både i Norge og utlandet for å studere fødetilgangen til blåskjellanlegg og hvor stor biomasse skjell et gitt anlegg kan ha uten at det f eks går utover skjellkvaliteten, dvs matinnholdet i skjellene. Tilførslene av alger har også trolig stor betydning for hvor fort skjellene kvitter seg med algetoksiner i perioder med ikke - giftige alger i fjorden.I mange tradisjonelle norske skjellanlegg er det ofte dårlig vekst og sterkt varierende matinnhold i skjellene i perioden før høsting. Det kan også ta lang tid før skjellene blir giftfrie i perioder med ikke - giftige alger i sjøvannet. I denne undersøkelsen har vi derfor satt fokus på å øke forståelsen av fysiske og biologiske faktorer som bestemmer fødetilgang, produksjon og algetoksiner i et blåskjellanlegg.I august 2002 ble forholdene i og rundt et blåskjellanlegg nær utløpet av Lysefjorden i Rogaland undersøkt mhp strøm, fluorescense/klorofyll, turbiditet, planteplankton, alge- toksiner i skjellene og skjellkvalitet (matinnhold i skjellene). Det undersøkte anlegget var ca 250 meter langt og 15 meter bredt og samlokalisert med tre andre tilsvarende blåskjellenheter (figur 1). Det var 10 bæreliner parallelt med lengdeaksen av anlegget og avstanden mellom hver bæreline var ca 1,5 meter. På bærelinene var det festet blåskjellsamlere (svenskebånd) med ca 50 cm avstand. Strømforholdene i området var dominert av inn - og utgående tidevannstrøm. Strømforholdene i anlegget var også påvirket av skjellanlegget oppstrøms ved utgående tidevannsstrøm (figur 1). Skjellene i anlegget var litt over 2 år gamle (utsatt våren 2000) og biomassen skjell våren 2002 var antatt å være ca 65 tonn og i august 2002 ca 70 tonn, med størst biomasse i den sørvestre delen av anlegget.3Resultatene fra undersøkelsen kan sammenfattes som følger:• Den fysiske friksjonen førte til en betydelig reduksjon av vannutskiftingen i skjell-anlegget. Fødetilgangen til skjellanlegget ble dermed redusert til omlag 25 % av fødetilgangen til skjell med fri tilgang på fjordvann.• Planktonkonsentrasjonene avtok hurtig innover i anlegget og allerede etter 20 - 30 meter var fluorescense-verdiene redusert til ca 50 % av verdiene i innstrømmende fjordvann.• Dette medførte at store deler av skjellanlegget, som hadde en lengde på 200 meter, var næringsbegrenset i lengre tidsrom av en tidevannsyklus.• Fylningsgraden (matinnholdet) i skjellene var varierende og det kan se ut som det er en sammenheng mellom fødetilgang og avgiftingshastighet, med raskere avgifting ved større fødetilgang.• Konkurranse mellom blåskjell og gul sjøpung førte til redusert fylningsgrad (matinnhold) og færre skjell dypere enn ca 5 meter i anlegget.• Fødetilgangen var mindre enn fødebehovet, og det var dermed for mye skjell i forhold til bærevnen for anlegget.• Når biomassen av skjell tilpasses bærevnen vil en forvente 1) økt og jevnere fylningsgrad (matinnhold), 2) økt vekst og 3) raskere avgifting av skjellene i giftfrie perioder.• Det er utviklet en modell som beregner strøm, fødetilgang og bæreevne for et skjellanlegg.• Modellberegninger viser at fødetilgangen og bærevnen kan økes betydelig ved å øke bredde/lengdeforholdet i et skjellanlegg.• Modellen viste størst relativ økning i bærevnen når strømmen økte ved høye bredde/lengdeforhold og planktonkonsentrasjoner.• For å sikre optimal fødetilgang må skjellanlegg plasseres slik at de ikke påvirker strømforholdene og planktonkonsentrasjonene til nærliggende skjellanlegg.