Stability of meal frequencies and exploration of the relationship between breakfast consumption and BMI from age 14 to 30 in the Norwegian Longitudinal Health Behaviour study

Bakgrunn og hensikt: Den globale overvekts- og fedmeepidemien er et stort samfunnsmessig helseproblem, siden fedme er assosiert med en økt risiko for flere kroniske sykdommer, som hjerte-/karsykdom, diabetes type 2 og noen kreftformer. I tillegg har ungdommer med overvekt/fedme, økt sannsynlighet for å bli overvektige/fete også i voksen alder. Mange faktorer har blitt foreslått å kunne påvirke vektutvikling, og i den senere tid har måltidsfrekvens, og særlig inntak av frokost, vært mye debattert. Både total måltidsfrekvens og frokostinntak har blitt assosiert med lavere kroppsmasseindeks (KMI) blant ungdommer. Potensielle fordeler ved frokostinntak hos ungdom, når det gjelder kroppsvektsutfall (f.eks. KMI) senere i livet, er basert på antagelser som stabilitet i inntaket over en lengre periode. Tracking-analyser er en måte å undersøke stabiliteten i frokostinntaket med alderen på. For å utføre slike analyser, er longitudinelle studier nødvendig. Det er fortsatt få longitudinelle studier på assosiasjonen mellom frokostinntak og kroppsvektsutfall. I denne masteroppgaven er dette belyst i en prospektiv kohortstudie. Den overordnede hensikten var å beskrive utviklingen i måltidsfrekvensen av hovedmåltidene fra 13 til 30 år, samt og utforske forholdet mellom frokostkonsum og KMI longitudinelt. Design: ”Voksen i år to tusen”-studien er en prospektiv kohortstudie som omfatter ungdommer og deres foreldre. Studien fulgte deltagerne over 17 år, hvor ungdommene fylte ut spørreskjemaer ved 9 anledninger fra alder 13 år i 1990, til alder 30 år i 2007, og hvor deres foreldre fylte ute spørreskjemaer ved 3 anledninger, i 1990, 1992 og 1996. Utvalg og metoder: Av de 1170 inviterte 7. klassingene fra Hordaland fylke, deltok 924 (78 %) i den først datainnsamlingen. Data ble samlet inn ved selvadministrerte spørreskjemaer, først i skoletiden og senere via vanlig post. Spørsmålene som har blitt brukt i denne masteroppgaven, er hovedsakelig måltidsfrekvenser for de 4 hovedmåltidene, vekt og høyde, fysisk aktivitet (timer/uke), og et mål på foreldrenes utdannelse basert på en kombinasjon av svar fra foreldre og ungdommer. Enveis variansanalyser (ANOVA)/kji-kvadrat tester ble brukt for å undersøke kjønnsforskjeller i frekvens/andel dagligspisere av måltidene. Endring med alderen i konsum av måltidene ble vurdert ved 95 % konfidensintervaller for gjennomsnittlig konsumfrekvens ved de ulike aldrene. Stabilitet i frokostkonsum ble vurdert ved om ungdommene beholdt sin relative posisjon ved senere aldre, basert på en inndeling av konsumfrekvensen i tre nivåer ved 14 årsalder. Forskjeller i gjennomsnittlig KMI mellom daglig- og ikkedagligspisere av frokost, ble evaluert ved ANOVA-analyser. Multiple regresjonsanalyser ble utført for forholdet mellom frokost ved utgangspunktet (14 eller 19 år) og KMI ved 30 år. De sistnevnte analysene ble stratifisert på nivå av fysisk aktivitet (lav/høy) ved utgangspunktet (14 eller 19 år), og det ble justert for foreldrenes utdannelse, kjønn og KMI ved utgangspunktet (14 eller 19 år). Resultat: En nedgang med alderen i inntak av måltider ble observert for begge kjønn i starten, etterfulgt av en økning i ung voksen alder. Generelt inntok menn måltider oftere enn kvinner. Nivå av frokostfrekvensen utviste relativ stabilitet fra 14 til 30 år for begge kjønn. I tverrsnittsanalyser ble det ikke funnet noen forskjeller mellom daglig- og ikkedagligspisere av frokost. Longitudinelt hadde var det en tendens til at dagligspisere lavere KMI sammenlignet med ikke-dagligspisere (noen signifikante og noen ikke-signifikante forskjeller). Dette ble funnet i nesten alle grupper etter stratifisering på kjønn og vektstatus ved utgangspunktet (14 eller 19 år), både når man brukte frokostkonsum ved alder 14 og 19 år som utgangspunkt. Unntaket var hos normalvektige kvinner, når man brukte frokostinntak ved alder 19 år som utgangspunkt; da var tendensen motsatt. Etter justering for kjønn, foreldrenes utdannelse og tidligere KMI (14 eller 19 år), ble høyere frokostfrekvenser ved utgangspunktet (14 eller 19 år) funnet å være assosiert med lavere KMI ved alder 30 år, men bare i grupper med lav fysisk aktivitet. Konklusjon: Nedgangen i inntak av måltider med alderen, særlig når det gjelder frokost, kan være av bekymring med tanke på mulige helsefordeler ved å spise frokost. Den relative stabilitet med alderen mellom ulike nivåer av frokostkonsum ved 14-årsalder, viser at frokostvaner dannes tidlig. Assosiasjonen mellom daglig/ikke-daglig frokostspising i tenårene og KMI ved senere aldre, så ikke ut til å variere med vektstatus ved utgangspunktet (alder 14 eller 19) i denne masteroppgaven. De multiple regresjonsanalysene indikerte imidlertid at viktigheten av å spise frokost i tenårene for KMI senere i livet kan variere med nivået av fysisk aktivitet, hvor grupper med lav fysisk aktivitet ser ut til å være de som kan dra nytte av det. Det er behov for flere longitudinelle studier som bekrefter funnene i denne masteroppgaven. Det er også behov for kvalitative studier for å forklare hvordan frokostvaner etableres og for å forstå kjønnsforskjeller og endring med alder i frokost inntak.

Background and aims: The global epidemic of overweight and obesity is a major public health problem since obesity is associated with an increased risk of several chronic diseases, such as coronary heart disease, ischemic heart disease, diabetes type 2 and some types of cancers. Also, being overweight/obese in adolescence has been shown to increase the likelihood of being overweight/obese in adulthood. Many factors have been hypothesized to influence weight development, and lately a much debated factor has been meal frequency, and especially breakfast consumption. Both total meal frequency and breakfast consumption have been found to be cross-sectionally associated with lower body mass index (BMI) among adolescents. The potential benefits of breakfast consumption in adolescence on body weight outcomes (e.g. BMI) later in life are based on some assumptions like stability of consumption over a longer period of time. One way to investigate the stability in breakfast consumption by age is to perform tracking analyses. To perform such analyses, longitudinal studies are a necessity. Longitudinal studies on the association between breakfast consumption and body weight outcomes in adolescents are still scarce. In this thesis this issue is illuminated in a prospective cohort study. The overall aim was to describe development in frequency of the main meals from the age of 13 to 30 years, and to explore the relationship between consumption of breakfast and BMI longitudinally. Design: The Norwegian Longitudinal Health Behaviour (NLHB)-study is a prospective two-generational cohort study over 17 years where the adolescents were surveyed at 9 occasions from age 13 in 1990 to age 30 in 2007, and their parents were surveyed at 3 occasions, in 1990, 1993 and 1996. Sample and methods: Of the 1170 invited 7th graders from Hordaland County, 924 (78 %) participated at baseline. Data were collected by self-administered questionnaires, first through schools and later by regular mail. The questions used in this thesis are primarily meal frequencies of the 4 main meals, weight and height, hours/week spent on physical activity, and a measure of parental education based on a combination of parent and adolescent reports. One-way analyses of variance (ANOVA) /chi-square tests were used to compare gender differences in frequencies/proportion of daily consumers of the meals. Change by age in consumption of the meals was evaluated by the 95 % confidence intervals of the mean frequencies at the different ages. Stability in breakfast consumption was evaluated by whether the adolescents kept their relative position at later ages based on a division of the frequency of consumption into three levels at age 14. Differences in mean BMI between daily and non-daily breakfast consumers were evaluated by ANOVA-analyses. Multiple regression analyses were performed on the relationship between breakfast frequency at baseline (age 14 or 19) and BMI at age 30. The latter analyses were stratified on physical activity level (low/high) at baseline, and adjusted for parental education, gender and BMI at baseline (age 14 or 19). Results: An initial decrease by age in consumption of meals was observed for both genders, followed by an increase in young adulthood. Generally males consumed meals more frequently than females. The level of breakfast frequency was found to “track” from the age of 14 and up until the age of 30 for both genders. Cross-sectionally no differences were found between daily and non-daily consumers of breakfast. Longitudinally, daily consumer of breakfast seemed to have a lower BMI compared to non-daily consumers (some significant and some non-significant differences). This was found in almost all groups after stratifying on gender and weight status at baseline (age 14 or 19), and both when applying breakfast consumption at age 14 or 19 as baseline. The exception was in normal weight females when using breakfast at age 19 as baseline, where the tendency was opposite. Adjusting for gender, parental education and baseline BMI, higher breakfast frequencies at baseline were found to be associated with lower BMI at age 30, but only in groups of low physical activity. Conclusion: The decrease by age in meal consumption, particularly regarding breakfast, might be a concern considering evidence of possible health benefits from consuming breakfast. The finding of a relative stability by age between different levels of breakfast consumption at age 14, indicate that breakfast habits are formed early. The association between daily/non-daily breakfast consumption in adolescence and BMI at later ages, did not seem to differ by weight status at baseline (age 14 or 19) in this thesis. However, the multiple regression analyses, did indicate that the importance of consuming breakfast in adolescence on BMI later in life, might vary by the level of physical activity, with low physical activity groups being the ones that benefit from it. More longitudinal studies confirming the findings in this thesis are needed. Also, qualitative studies are required to explore how breakfast habits are established, and to understand the gender differences and change by age in breakfast consumption.