Krav til vannføring for å reetablere en laksebestand i Aura

Jensen, A.J. & Johnsen, B.O. 2007. Krav til minstevannføring for å reetablere en laksebestand i Aura. – NINA Rapport 275. 36 pp. Bakgrunnen for rapporten er at NVE som en del av vilkårsrevisjonen for Aurautbyggingen har bedt Statkraft Energi AS om å få gjort en faglig vurdering av hvor stor vannføring som er nødvendig for å få fisken til å vandre opp og gyte i Aura. Dette knyttes opp mot restvannføringen på lokaliteten i dag, slik at det foreligger en oversikt over hvor stort vannslipp med tilhørende kostnader og produksjonstap dette vil medføre. En slik vurdering kan også ses i sammenheng med relevante avbøtende tiltak på elvestrekningen”. NINA har fått i oppdrag av Statkraft Energi AS å vurdere hvor stor vannføring som kreves til dette. Auravassdraget i Møre og Romsdal har vært gjenstand for tre store kraftutbygginger. Utbyggingene ble tatt i bruk i desember 1953 (Aurautbyggingen), mai 1962 (Takrenneoverføringen) og februar 1975 (Gryttenutbyggingen). Vann ble ført bort fra vassdraget i alle tre tilfellene. Dette har ført til en samlet reduksjon i middelvannføringen i Aura ved Litlevatnet på 75 % og i Eira ved utløpet av Eikesdalsvatnet på 58 %. I denne rapporten har vi først laget en relativt grundig beskrivelse av Aura fra Eikesdalsvatnet og opp til Aurstaupet, der laksen stoppet før regulering. Vi har spesielt konsentrert oss om om-råder av elva som vi oppfatter som problematisk for oppvandrende fisk, og områder som er spesielt godt egnet som oppvekstområder for ungfisk. Videre har vi vurdert hvor stor vannføring som kreves for å få laksen til å vandre opp i øvre deler av Aura uten avbøtende tiltak. Vi har også vurdert vannføringsbehovet under smoltutvandringen og behov for minstevannføring om vinteren. Som støtte til dette arbeidet har vi gått gjennom alle tilgjengelige opplysninger om laksen og laksefisket i Aura gjennom tidene. Det gjelder spesielt sakkyndige uttalelser vedrørende fisket i Auravassdraget og andre utredninger i for-bindelse med reguleringene. Uten avbøtende tiltak bør vannføringen i laksens oppvandringsperiode (siste halvdel av juli og hele august) være 25-35 m3/s, målt på NVEs vannmerke i Litlevatnet. I perioden når smolten vandrer ned til sjøen (de tre siste ukene av mai) bør vannføring-en være minst 15 m3/s. Resten av året bør det uten avbøtende tiltak være en minstevannføring på ca. 2 m3/s. Til slutt kommer vi med forslag til fysiske tiltak i de områdene av elva der vi mener laksen har størst problemer. Dette omfatter følgende mulige tiltak: fisketrapper nedenfor Litlevatnet, djupål i elva ovenfor Litlevatnet, samling av elveløpet i munningen av Aura og utsetting av laksyngel for å bygge opp bestanden i Aura. De ulike tiltakene må ses i sammenheng. De foreslåtte tilta-kene påvirker ikke smoltutvandringen, og vannføringen i utvandringsperioden for laksesmolt bør derfor være minst 15 m3/s også hvis de fysiske tiltakene gjennomføres. Ut fra faglig skjønn har vi vurdert at vannføringen minst må være 15-20 m3/s i oppvandringsperioden for at laksen skal kunne passere disse partiene, gitt at de foreslåtte tiltakene blir realisert. Vi har også vurdert at minstevannføringen bør være minst ca. 1 m3/s resten av året. Vannet bør slippes så langt opp i Aura som mulig. Nesset kommune, Møre og Romsdal, laks, sjøørret, oppvandring, kraftutbygging, minstevannføring, tiltak, Nesset, Møre og Romsdal, Atlantic salmon, anadromous brown trout, migration, hydropower development, minimum discharge, measures