Kortnebbgås i Nord-Trøndelag våren 2008. Gåseregistreringer og en evaluering av miljøtilskuddsordningen

Tombre, I., Nicolaisen, P.I., Ødegaard, P.-I., Madsen, J. & Hansen, J. 2009. Kortnebbgås i Nord-Trøndelag våren 2008. Gåseregistreringer og en evaluering av miljøtilskuddsordningen. NINA Rapport 452. 39 s. Denne rapporten sammenfatter registreringer av den Svalbard-hekkende bestanden av kort-nebbgås Anser brachyrhynchus som raster i Nord-Trøndelag om våren. Hele bestanden, på om lag 60 000 gjess, raster her, med hovedtyngde i perioden fra midten av april til midten av mai. Det er hovedsakelig kommunene Steinkjer, Inderøy, Verdal og Levanger som har kort-nebbgjess rastende, med en fordeling av gjess på henholdsvis 56, 12, 16 og 16 prosent. Våren 2008 beitet en stor andel av gjessene på stubbmark med spillkorn og uhøstet kornåker i lengre perioder av oppholdet. Den dårlige høsten 2008 medførte at tilgangen var god på denne type habitat. Utover i sesongen, og etter hvert som andre habitattyper ble tilgjengelig og mer attraktive, skiftet gjessene over mot gresseng og nysådde kornåkre. I mai måned var andelen gjess på nysådde kornåkre stor i kommunene Levanger (92 %), Verdal (83 %) og Inderøy (64 %), mens det i Steinkjer i samme måned hovedsakelig var gjess på gresseng (61 % på gress-seng, 14 % på nysådd korn). I 2008 var 7032 dekar jordbruksareal (95 % gresseng og 5 % kornareal) med i en tilskudds-ordning finansiert av Statens Landbruksforvaltning. Gårdbrukerne kan på forhånd søke om et tilskudd for å kompensere for noe av det økonomiske tapet gjessenes beiting påfører eien-dommen. Dette medfører at gjessene har tilgang på friarealer der de kan beite i fred uten å bli jaget. Når registreringer av gjess ses i sammenheng med disse friarealene i 2008, er det en liten andel av gjess som registreres innenfor de aktuelle friområdene. Imidlertid er det de fleste steder større konsentrasjoner av gjess i områdene rundt, så det antas at gjessene bruker disse friarealene i noen grad (i hvert fall i deler av sesongen). Tilskuddsordningen krever en viss forutsigbarhet i gjessenes arealbruk og det er en utfordring å praktisere ordningen på en optimal måte. En modell som rangerer prioriterte gåseområder i Nord-Trøndelag er utviklet i et tidligere forskningsprosjekt, og denne ønskes nå implementert i den lokale forvaltningen. Kortnebbgås, Nord-Trøndelag, arealbruk, beitekonflikter, landbruk, miljøtilskudd, forvaltning, overvåking, Pink-footed goose, Nord-Trøndelag, land use, grazing conflicts, agriculture, environmental subsidy, management, monitoring

© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.