Auren i Søre Osa og Østre Æra, Åmot kommune – 30 år etter driftsstart for Osa kraftverk

Aurens vekst i Søre Osa i 2013 var kraftig redusert sammenlignet med før reguleringen i 1981. Hos fisk i aldersgruppene 0-4 var reduksjonen i lengde etter vekstsesongen mellom 18 og 26 %. I Østre Æra var det ingen systematisk endring i veksten, men innslaget av større fisk, som vandret opp fra Søre Osa for å gyte, kunne ikke påvises slik tilfellet var før regule-ringen. Gjenfangster etter merkeforsøk i Østre Æra tydet heller ikke på noen nedvandring av fisk fra Østre Æra til Søre Osa. Vandringssystemet mellom Søre Osa og Østre Æra synes således ikke lenger å være i funksjon. Perioden med lav vassføring i mars-april 2012 hadde ingen sporbar effekt på auren i Søre Osa. Målsettingene med undersøkelsene av auren i Søre Osa og Østre Æra i 2012-13 var å:  Klarlegge tilstanden til aure i Søre Osa vel 30 år etter at Osa kraftverk ble satt i drift.  Klarlegge om det fremdeles skjer en opp- og nedvandring av aure mellom Søre Osa og Østre Æra, slik at bestanden i hovedelv og sideelv bør forvaltes som en enhet.  Vurdere eventuelle effekter av en periode med spesielt lav vassføring i mars-april 2012 i samband med vedlikehold av dammen ved Valmen.  Vurdere tilstanden til steintersklene i øvre del av Søre Osa og hvorvidt de fremdeles utgjør gunstige habitater for aure. Ved oppstart av Osa kraftverk i 1981 ble vassføringa i Søre Osa endret fra 20-30 m3/sek om vinte-ren og 10-30 m3/sek om sommeren til minstevassføring på henholdsvis 2,5 og 6 m3/sek. Våre un-dersøkelser i 2013 viste at aurens vekst i Søre Osa er kraftig redusert sammenlignet med tiden før 1981 og også i 1982-84. Reduksjonen i vekst er signifikant og ser ut til å være en langsiktig endring som følge av miljøendringene i elva. Redusert vassføring har bl. a. ført til kraftig reduksjon i dekket av elvemose på bunnen, og dermed redusert tilgang på føde og skjul for ungfisken. I Østre Æra, som ikke er direkte berørt av forandringen i vassføringsregimet, har aurens vekst ikke endret seg på en slik systematisk måte, selv om fisken i de yngste aldersgruppene var mindre. I begge lokalitetene er fisken eldre ved første gyting enn den var før 1981, hvilket kan ha sammen-heng med redusert vekst hos ungfisken. Det vandringsregimet som før 1981 ble påvist mellom Søre Osa og Østre Æra synes ikke lenger å være i funksjon. Bakgrunnen for denne konklusjonen er både struktur og størrelsesfordeling i de to aurebestandene og resultatet av et merkeforsøk. Merking (med PIT-merker) av 149 aure større enn 70 mm i Østre Æra i september 2012 ga 7,4 % gjenfangst ved fiske i juli og august 2013. Alle gjen-fangstene ble gjort i Østre Æra. Ingen av i alt 201 fisk fanget i Søre Osa nær samløpet med Østre Æra i oktober 2012 og juli og august 2013 var merket. Årsaken til at vandringen er opphørt kan være at næringsforholdene i Søre Osa ikke lenger er så gode at det er gunstig for fisken å vandre. Dessuten er brua for fylkesvei 215 over Østre Æra bygd på en slik måte at den trolig fungerer som hinder mot oppstrøms vandring på de fleste vassføringer. I materialet samlet i 2013 fra Søre Osa var det ikke mulig å påvise noen effekt av perioden med vassføring mellom 0,3 og 0,5 m3/sek i mars-april 2012. Det var ingen påviselig nedgang i tetthet i forhold til tetthetsestimater fra 1984 eller 1997-99, og aldersstrukturen i bestanden tyder ikke på noen særskilt skade på årsklassen som ble klekket våren 2012 og som kunne forventes å være spesielt sårbar overfor et slikt tiltak. En befaring av steintersklene i Søre Osa oppstrøms Østre Æra tyder på at tersklene fremdeles fungerer etter hensikten, ved å skape større vanndekt areal oppstrøms og konsentrere vannstrøm-men nedstrøms. ,Åmot, Hedmark, brun aure (Salmo trutta), bestandsforhold, vassføringsforhold, etterundersøkelse

© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.