Fiskeundersøkelser i Osensjøen 2010 - 2011 Med tidstrender for sik og lagesild

Linløkken, A. N., Rognerud, S. & Sandlund, O. T. 2011. Fiskeundersøkelser i Osensjøen 2010 – 2011. Med tidstrender for sik og lagesild. – NINA Rapport 737. 26 s. Det ble gjennomført ekkoloddregistreringer av fisk og prøvefiske med flytegarn og bunngarn i Osensjøen i 2010 og 2011 for å beregne tetthet, vekst og rekruttering av sik og lagesild. Dette var en oppfølging av en undersøkelse gjort i 2009. Det blir også trukket sammenlikninger til tidligere fiskeundersøkelser i sjøen. Stabile isotoper av karbon og nitrogen hos fisk og næringsdyr ble analysert som grunnlag for en nærmere vurdering av siken og lagesildas habitatbruk og fødeinntak gjennom vekstsesongen. Det ble også merket (Floy-merking) garnfanget gjedde for å vurdere bestandsstørrelse og beskatning av denne arten. Tettheten av stor fisk i de frie vannmasser (59 -146 pr. ha) har økt sammenliknet med beregninger fra 1980- og 1990-tallet (10 - 58 pr. ha), og det skyldes mest sannsynlig en økning i lagesildbestanden. Bestanden av sik synes å ha gått tilbake. Samtidig har veksten avtatt hos sik og spesielt hos lagesild. Lagesilda som tidligere viste vekststagnasjon i underkant av 30 cm stagnerer nå omkring 25 cm. Aldersfordelingen i sikmaterialet tyder på at det har vært svak rekruttering siden 1980, men med enkelte sterke årsklasser (1989, 1991 og 2002). Lagesilda hadde sterke årklasser 1991, 2002, 2003 og 2006. Mens sik har færre sterke årsklasser sammenliknet med det som ble funnet på 1970-tallet, er det motsatte tilfelle for lagesild. For lagesild er det også færre årsklasser til stede enn tidligere, noe som tyder på at dødeligheten hos voksen fisk er høyere. Dette til tross for at dødelighet på grunn av fiske har avtatt snarere enn økt siden 1970-tallet. De sterke årsklassene av begge arter oppstod i relativt varme somre, og for sik falt det også sammen med relativt høy vannstand og lite tapping fra sjøen til Osa kraftverk i april og mai, dvs. omkring klekking av sik- og lagesildrogn som er gytt på bunnen. Sjøen har en reguleringshøgde på 6,6 m, og gytingen skjer til dels dypere enn dette for begge arter, for lagesild dypere enn 10 m. For sik er det ikke så godt kjent, men det antas å variere fra gyteplass til gyteplass. Det er påvist at sik beiter på lagesildrogn, men det er ikke påvist at lagesild beiter på sikrogn. Hvis sikens beiting på lagesildrogn er av et slikt omfang at det reduserer rekrutteringen av lagesild, vil en reduksjon i sikbestanden kunne gi økt rekruttering av lagesild, slik vi ser i Osensjøen nå. Samtidig har sommertemperaturen økt siden 1960-tallet, men dette vil trolig gagne begge arter. Infeksjonen av grovhaket gjeddemark er nær 93,5 % i sikbestanden, mens parasitten ikke ble påvist hos sik på 1970-tallet. Infeksjonsgraden var høyere hos sik fanget i flytegarn enn hos sik fanget i bunngarn. En mulig metode for å redusere infeksjonsgraden er å fiske hardt på gjedda. Merkeforsøket med gjedde ga en bestandsstørrelse på ca. 900 individer i nedre del av Nordre Osa, og beskatningsgraden ble funnet å være over 20 %, som ikke er ubetydelig. Det bør være fullt mulig å øke denne i et forsøk på å redusere infeksjonsgraden av gjeddemark i siken. Samtidig kan en redusert gjeddebestand gi bedre overlevelse for ørret som slipper seg ned fra tilløpsvassdragene og ut i Osensjøen. Sik, lagesild, gjedde, tetthet, vekst, ernæring, gjeddemark, whitefish, vendace, pike, density, growth, nutrition, Triaenophorus robustus

publishedVersion