Skilt med gulblink for varsling av elgfare i trafikken. Effekter på sannsynlighet for påkjørsel og påkjørselsutfall

Solberg, E. J., Van Moorter, B. & C. M. Rolandsen 2021. Skilt med gulblink for varsling av elgfare i trafikken – Effekter på sannsynlighet for påkjørsel og påkjørselsutfall. NINA Rapport 2043. Norsk institutt for naturforskning. I februar 2017 iverksatte Statens Vegvesen et tiltak med aktive viltfareskilt (gulblink) langs 4 ulike vegstrekninger i Troms med den hensikt å redusere antallet påkjørsler av elg. I de påfølgende 4 årene ble skiltene aktivert i perioder med høy risiko for å påkjøre elg langs strekningene og alle påkjørsler ble registrert. Kombinert med tilsvarende påkjørselsdata fra teststrekningene i perio-den 2010-2016, samt fra 4-40 kontrollstrekninger i perioden 2010-2020, testet vi hvorvidt det iverksatte tiltaket hadde en effekt på sannsynligheten for å påkjøre elg. I tillegg undersøkte vi om tiltaket hadde en effekt på andelen elg som døde i kollisjonen. Vi observerte i gjennomsnitt en større reduksjon i antallet påkjørte elg på teststrekningene enn på kontrollstrekningene etter at tiltaket ble iverksatt, men forskjellen var ikke statistisk signifikant. Dette var uavhengig av om vi benyttet én kontrollstrekning pr. teststrekning eller 10 kontrollstrekninger pr. teststrekning. Av ulike årsaker utforsket vi også modeller basert på et begrenset datamaterialet, men fant ingen signifikant forskjellig utvikling på test- og kontrollstrekninger (dvs. signifikant testkontroll × etter-før interaksjon) etter iverksetting av tiltaket. Når vi fjernet teststrekningen med færrest påkjørsler (teststrekning 2) fra analysen, økte den relative nedgangen i påkjørselssannsynlighet, men forskjellen mellom test- og kontrollstrekninger var fortsatt ikke signifikant. Det samme gjaldt om vi fjernet data fra en teststrekning med redusert funksjon i 2020 (teststrekning 4) eller begrenset studieperioden til årene 2013-2020 (dvs. 4 år før og 4 år etter). I testperioden var det i begrenset grad benyttet et sett med flyttbare skilt på noen av de beste kontrollstrekningene. Når vi gjentok analysene med alternative kontrollstrekninger, ble resultatet i praksis det samme. Vi testet også om elgens bestandstetthet eller snødybden varierte forskjellig mellom kommuner med teststrekninger og kontrollstrekninger, noe som kunne ha fordekt en mulig effekt av tiltaket. Vi fant ingen støtte for en slik effekt og utfallet ble derfor det samme når vi kontrollerte for variasjonen i bestandstetthet og snødybde i modellene. Vi kan dermed ikke utelukke at den større observerte nedgangen i elgpåkjørsler på teststrekningene er et resultat av tilfeldigheter, og kan derfor ikke konkludere med en opplagt effekt av tiltaket. Avslutningsvis diskuterer vi ulike svakheter i utformingen av forsøket og peker på forbedringsmuligheter. Fordi antallet teststrekninger og påkjørsler var relativt få, må effektstørrelsen av tiltaket være stor for å kunne påvise en effekt. Dette var ikke i samsvar med den relativt beskjedne effektstørrelsen (ca. 25 %) observert i det aktuelle forsøket, og følgelig fant vi heller ingen signifikant effekt. I framtidige forsøk bør derfor antallet teststrekninger økes dersom det er ønskelig å også dokumentere mer moderate effekter av tiltaket. I tillegg bør kontrollstrekningene defineres før tiltaket iverksettes slik at påvirkningen fra andre faktorer enn tiltaket blir minst mulig. Dersom Statens vegvesen ønsker å fortsette tiltaket med aktive viltfareskilt (gulblink) tror vi effekten kan bli bedre hvis aktivering av skiltene kombineres med en automatisk reduksjon av fartsgrensen. Fartsmålinger gjort på en av teststrekningene antyder at gjennomsnittsfarten kun ble redusert med noen få prosent i perioder med aktive varselskilt. I tillegg fant vi ingen generell nedgang i andelen elg som døde i kollisjon med bil etter at tiltaket ble iverksatt. Dette tyder på at bilistene i liten grad endret atferd på teststrekningene. Vi stiller også spørsmål ved om lokale som er ansvarlig for å aktivere skiltene, over tid er i stand til å oppdage eller forutsi risikoperioder med tilstrekkelig stor sannsynlighet. Kanskje vil et aktiveringssystem som baserer seg på tidligere års erfaringer med hensyn til når elgen påkjøres, være mer treffsikkert. Alternativt kan dette kombineres med manuell overstyring når forholdene avviker mye fra normalen.