Overvåking og innvandring av villaks og rømt oppdrettslaks til Trondheimsfjorden, Namsfjorden og Kvaløya. Kilenotovervåking 2017

Berntsen, H.H., Aronsen, T., Ulvan, E.M., Østborg, G.M., Fiske, P. og T.F. Næsje. Overvåking og innvandring av villaks og rømt oppdrettslaks til Trondheimsfjorden, Namsfjorden og Kvaløya. Kilenotovervåking 2017. NINA Rapport 1523. Norsk institutt for naturforskning. Kilenotovervåkning Trondheimsfjorden 2017 Det ble mellom 1. mai og 15. september (uke 18 - 37) 2017 fanget totalt 1062 laks i kilenøtene ved Ytre Agdenes Merke- og Overvåkingsstasjon (YAMO). Blant disse var 981 villaks, 46 rømte oppdrettslaks, 23 laks med usikkert opphav og 12 kultiverte laks. Antall villaks som ble fanget i kilenøtene i 2017 var dermed lavere enn i 2016 (1429 individer) og 2015 (1314 individer), men høyere enn i årene 2012 - 2014 (725 - 912 villaks). Andelen rømt oppdrettslaks i kilenotfangsten i 2017 var 4,1 % og dermed lavere enn i 2012 - 2016 (variasjon: 5,1 % - 9,6 %). Villaksen kom tidligere inn i fangsten enn oppdrettslaksen. De fleste villaksene (77,2 %, 757 av 981 fisk) ble registrert i løpet av det ekstraordinære fisket før den ordinære kilenotsesongen (1. mai - 7. juli), mens 43,2 % (19 av 44) av den rømte oppdrettslaksen ble fanget i samme periode. Det ble Lea-merket 358 villaks ved YAMO i 2017, og av disse ble 10,6 % (38 av 358) gjenfanget i elv og 3,9 % (14 av 358) i sjøen. Innsiget av villaks til Trondheimsfjorden ble beregnet til ca. 60 000 laks. Dette er lavere enn innsiget i 2014 - 2016 (variasjon: 76 000 - 85 000 laks), men høyere enn i 2013 (31 000 laks) og i samme størrelsesorden som i 2012 (58 000 laks). Blant villaksen ble det fanget omtrent like mange mellomlaks (66 - 88 cm) (40,1 %), og smålaks (< 66 cm) (40 %), og færrest storlaks (> 88 cm) (19,9 %). Blant den rømte oppdrettslaksen var det 75 % mellomlaks. Andelen vill smålaks i 2017 var høyere enn i 2016 (12,5 %), men i samme størrelsesorden som i 2012 - 2015 (32 - 53 %). Samtidig viste fangsten i 2017 en nedgang i andelen vill mellom- og storlaks sammenliknet med i 2016 (60,4 % mellomlaks, 26,3 % storlaks). Andelen vill mellom- og storlaks i 2017 var derimot ganske lik det som ble registrert i 2012 - 2015 (35 - 49 % mellomlaks, 12 - 24 % storlaks). Villaksen hadde vært ett til fem år i sjøen. Énsjøvinter villaks utgjorde den største andelen (39,4 %), tett fulgt av tosjøvinter fisk (35,8 %). Smoltalderen for villaksen varierte fra to til fem år og flesteparten (63,3 %) hadde vandret ut i sjøen etter tre år i elv. Oppdrettslaksen fanget i kilenøtene ved YAMO i 2017 hadde en gjennomsnittlig lengde ved rømming på 52,5 cm (± SD 14,1), med en variasjonsbredde på 25,1 – 80,0 cm. I denne rapporten anser vi at oppdrettslaks som hadde rømt ved en lengde mindre enn 30 cm hadde rømt som smolt/postsmolt. Andelen oppdrettslaks som hadde rømt på et så tidlig stadium var 2,2 % (1 av 45 individer der lengde ved rømming kunne bestemmes) i 2017. Etter rømming hadde oppdrettslaksen tilbragt null til to vintre i sjøen før den ble fanget i kilenøtene ved YAMO. De fleste oppdrettslaksene (54,3 %, 19 av 35 individer der sjøalder kunne bestemmes) hadde tilbragt to vintre i sjøen etter rømming, 25,7 % hadde tilbragt ett år i sjøen etter rømming og 20 % hadde mest sannsynlig rømt inneværende år. Kilenotovervåkning Namsfjorden 2017 Det ble i perioden 1. mai - 15. september fanget 2524 laks i kilenøtene i Namsfjorden. Av disse var 2460 villaks, 32 rømt oppdrettslaks, 28 med usikkert opphav og fire kultiverte laks. Antallet villaks i 2017 var dermed høyere enn det som ble registrert i tidligere år (1046 - 1512 i 2013 - 2016). Antallet rømt oppdrettslaks var lavere enn tidligere år (51 – 65 i 2013 - 2016), og andelen oppdrettslaks (1,3 %) var dermed vesentlig lavere enn i 2013 - 2016 (3,4 - 5,7 %). Villaksen kom tidligere inn i fangsten enn oppdrettslaksen. Over halvparten (62,5 %) av villaksen ble fanget under det ekstraordinære fisket før den ordinære kilenotsesongen (1. mai - 9. juni), mens 28,1 % av den rømte oppdrettslaksen ble fanget i samme periode. Det ble fanget flest mellomlaks (66-88 cm) i kilenøtene i 2017 av både villaks (58,7 %) og oppdrettslaks (78,1 %). Innenfor villaksen var andelen smålaks 24 % og andelen storlaks 3,1 %. Sammenliknet med tidligere år var andelen vill smålaks i fangsten i 2017 høyere enn i 2016 (6,5 %), men i samme størrelsesorden som i 2012 - 2015 (14 - 26 %). Andelen vill mellomlaks i 2017 var lik det som ble registrert i tidligere år (55 - 69,4 % i 2013 - 2016), mens andelen vill storlaks var lavere enn i 2013 - 2016 (19 - 24,1 %). Villaksen hadde vært fra ett til syv år i sjøen, og majoriteten (57 %) av laksen hadde vært to år i sjøen. Smoltalderen til villaksen varierte fra to til fem år og flesteparten (69,1 %) hadde vandret ut i sjøen etter tre år i elva. Oppdrettslaksen fanget i kilenøtene i Namsfjorden i 2017 hadde en gjennomsnittlig lengde ved rømming på 59,1 cm (± SD 14,2), med en variasjonsbredde på 21,8 – 85,2 cm. Andelen oppdrettslaks som hadde rømt på et tidlig stadium (< 30 cm) var 3,8 % (5 av 26 individer der lengde ved rømming kunne bestemmes) i 2017. Etter rømming hadde oppdrettslaksen tilbragt null til tre vintre i sjøen før den ble fanget i kilenøtene i Namsfjorden. De fleste oppdrettslaksene (55,0 %, 11 av 20 individer der sjøalder kunne bestemmes) hadde tilbragt en vinter i sjøen etter rømming. Fire individer (20,0 %) hadde mest sannsynlig rømt inneværende år, mens tre fisk (15 %) hadde tilbragt to vintre i sjøen og ett individ (5 %) hadde tilbragt tre vintre i sjøen etter rømming. Kilenotovervåkning Kvaløya, Vikna kommune 2017 Det ble mellom 1. juni og 20. august 2017 fanget totalt 764 laks i kilenøtene/krokgarnene ved Kvaløya i Vikna kommune. Av disse var 626 villaks, 126 rømte oppdrettslaks, 11 laks med usikkert opphav og en kultivert laks. Andelen rømt oppdrettslaks var på 16,6 % og dermed lavere enn i tidligere år (24 – 52 % i 2011 - 2016). Villaksen kom tidligere inn i fangsten enn oppdrettslaksen. Mesteparten av både villaksen og oppdrettslaksen ble fanget i det ekstraordinære fisket før den ordinære kilenotsesongen (1. juni – 12. juli), men en større andel av villaksen (80,7 %) ble fanget i denne perioden sammenliknet med oppdrettslaksen (66,7 %). Det var flest mellomlaks (66 - 88 cm), deretter smålaks (< 66 cm) og færrest storlaks (> 88 cm) i kilenotfangsten i 2017. Blant villaksen var 37,7 % smålaks, 54,8 % mellomlaks og 7,5 % storlaks, og blant den rømte oppdrettslaksen var 11,9 % smålaks, 73,8 % mellomlaks og 14,3 % storlaks. Villaksen hadde vært ett til fire år i sjøen og 54 % av den aldersbestemte laksen hadde vært to år i sjøen. Smoltalderen til villaksen varierte mellom to og fem år og flest villaks (57,7 % hadde vandret ut etter tre år i elv. Oppdrettslaksen fanget i kilenøtene ved Kvaløya, Vikna, i 2017 hadde en gjennomsnittlig lengde ved rømming på 71,1 cm (± SD 12,5), med en variasjonsbredde på 19,0 – 104,0 cm. Andelen oppdrettslaks som hadde rømt på et tidlig stadium (< 30 cm) var 0,8 % (1 av 122 individer der lengde ved rømming kunne bestemmes) i 2017. Etter rømming hadde oppdrettslaksen tilbragt null til tre vintre i sjøen før den ble fanget i kilenøtene ved Kvaløya. De fleste oppdrettslaksene (70,9 %, 56 av 79 individer der sjøalder kunne bestemmes) hadde mest sannsynlig rømt inneværende år, mens 17,7 % hadde tilbragt en vinter i sjøen, 10,1 % hadde tilbragt to vintre i sjøen og 1,3 % (ett individ) hadde tilbragt tre vintre i sjøen etter rømming.