Ginkakuji tempelhages egentlige betydning fortolket ved hjelp av analyse : bidrar analyse til en dypere forståelse? | The temple garden at Ginkakuji true meaning interpreted by means of analysis : does analysis contribute to a deeper understanding?

Oppgaven går ut på å se om det er mulig å finne den egentlige betydningen av et anlegg gjennom analyse. Anlegget som analyseres er en historisk japansk hage som ligger i Kyoto, Japan. Analysen har stor betydning for forståelsen av et område, og derfor ser jeg det som svært viktig å velge riktig metode. Det er tre analysemetoder som anvendes. Disse har forskjellig innfallsvinkel. To av analysemetodene er landskapsanalyser, og som motpol til disse brukes en visuell analyse som tar for seg arkitektur fra et ikonologisk perspektiv. Et delmål er å finne styrkene til de forskjellige analysemetodene.De forskjellige metodene er Malene Hauxners «Verkanalyse» fra «Tegning & Læsning» som går ut i fra et landskapsarkitektståsted for å finne betydninger og en dypere mening med et verk. Erik Mørstads «Visuell analyse» tar for seg anlegget fra et kunsthistorisk perspektiv og analyserer anlegget ut i fra kontekst- og formanalyse. Målet med denne metoden er å forstå et kunstverk. Kevin Lynchs «Image of the City» tar for seg verket på en annen måte en de øvrige. Metoden er visuell i form av kart - et fremstillingsmiddel som viser hvordan området er bygget opp og finner bevegelsesmønstre.Oppgavens hovedproblemformulering lyder slik: Kan man gjennom analysen finne et anleggs egentlige betydning? I tillegg ønsker jeg å finne svaret på to delproblemstillinger: hvilke av analyseformene, Malene Hauxners «Verkanalyse», Erik Mørstads «Visuelle analyse» eller Kevin Lynch byromsanalyse er best egnet til å finne den egentlige betydningen? Hva slags kvaliteter har de forskjellige analyseformene?Både «Verkanalysen» og «Visuell analyse» studerer konteksten rundt verket som en av to hovedfaktorer. En stor del av oppgaven består derfor i å undersøke dette nærmere. Det er gjort et studie i Japans historie, designelementer, -prinsipper og -teknikker, samt Kyotos klima og geografi og til slutt på Ginkakuji, tempelhagens bakgrunn.Resultatene fra analysene viste at «Verkanalyse» og «Visuell analyse» finner frem til en grovfortolkning av betydningen i Ginkakuji. Det største funnet er betydningen av bekken som renner ut av fjellet, ned fjellsiden og ut i vannspeilet i hagen.Funnene i oppgaven viser en rekke symboler som jeg har fortolket på følgende måte: Hagen symboliserer meningen med livet etter buddhistiske forbilder. Vannet som renner ut av fjellet symboliserer fødsel. Vannet renner så ned fjellsiden som representerer menneskets spirituelle vekst. Videre renner det ut i «havet» som symboliserer døden, men også gjenfødelsen. Hvis man har levd et rent liv vil man på dette punktet oppnå nirvana.Det viser seg at andre elementer i hagen underbygger denne teorien. Disse andre elementene kommer i hovedsak frem i «Visuell analyse». Det finnes usikkerhetsfaktorer rundt resultatene. Feiltolkninger, undertolkning eller overtolkning kan føre til et feilaktig resultat. Slik vil det alltid være innen et så abstrakt tema som analyser og betydninger. Om jeg har funnet den egentlige og faktiske betydningen av hagen vil jeg kanskje aldri få vite. Dette krever betydelig mer omfattende studie av Japans historie, kultur, religion og symbolikk. Som svar på hovedproblemstillingen, har jeg kommet frem til at det er mulig å finne en dypere betydning av et anlegg gjennom analysen. Det er imidlertid viktig å velge riktig analyseform ut fra formålet med analysen.«Verkanalysen» og «Visuell analyse» viser seg begge å være egnet til å finne betydningen av hagen. «Visuell analyse» finner i tillegg virkemidler som underbygger teorien om betydningen. Verkanalysen stiller store og omfattende spørsmål som er vanskelige å besvare på stående fot. Visuell analyse derimot stiller mer detaljerte spørsmål. Svarene på disse spørsmålene gjør det enklere å se de store sammenhengene. Visuell analyse gjør det dermed enklere å analysere, samtidig som den hjelper deg til å oppnå en enda dypere forståelse. Dermed kan man kanskje oppdage flere sider av verket. «Image of the City» er ikke egnet for formålet i denne oppgaven, men viser bevegelsesmønstre og romoppbygging i hagen. The task is to see if it is possible to find the true meaning of a site through analysis. The site being analyzed is a historic Japanese garden located in Kyoto, Japan. The analysis is of great importance for the understanding of an area, and therefore I see it as essential to choose the right method.There are three methods of analysis used. These all have different approaches. Two analytical methods are landscape analysis models, and as a contrast to those used are a visual analysis that examines the architecture from a iconological perspective. A secondary goal is to find the qualities of the different methods of analysis.The methods are Malene Hauxners «verkanalyse» from «Drawing & Reading» which assumes a landscape architect’s point of view to find purpose and a deeper meaning in a site. Erik Mørstads «visuell Analyse» deals with the site from an art historical perspective and analyze the system based on context and form analysis. The aim of this method is to understand a work of art. Kevin Lynch’s «Image of the City» focuses on the site in a different way than the others. The method is visual in the form of maps - showing how the area is structured and finds movement patterns.The question to be addressed is as follows: Can the real purpose of a site be found through analysis? In addition, I want to find the answer to two sub-questions: what forms of analysis, Malene Hauxners «verkanalyse», Erik Mørstads «visuell analyse» and Kevin Lynch urban analysis is best suited to find the true meaning? What kind of qualities do each different form of analysis offer?The results of the analyzes showed that «verkanalyse» and «visuell analyse» finds the way to a rough interpretation of the meaning of Ginkakuji. The main finding is the importance of the stream that flows out of the rock face, down the valley and into the pond in the lower garden.The «verkanalyse» and «visuell analyse» studies the context of the work as one of two main factors. A large part of the task is therefore to investigate this further. Japan’s history, design elements, design principles and design techniques has been studied, as well as Kyoto’s climate and geography, and eventually the background of Ginkakuji, temple garden.The findings in this paper shows a series of symbols that I have translated as follows:The garden symbolizes the meaning of life according to Buddhist ideals. The water that flows out of the mountain symbolizes birth. The water flows down the valley is representing man’s spiritual growth. Furthermore, it flows out into the ”sea”, which symbolizes death, or rebirth. If you have lived a pure life you will at this point achieve nirvana.It turns out that other elements in the garden support the theory. These other elements are mainly present in the «visuell analyse».There are uncertainties built into the results. Misinterpretations can lead to erroneous results. This will always happen to some degree in such abstract topics such as analysis and interpretation. I may never know if I have found the true and actual meaning of the garden. This will require a much more extensive study of Japan’s history, culture, religion and symbolism.In response to the main question, I have concluded that it is possible to find a deeper meaning of a site through analysis. However, it is important to choose the appropriate form of analysis for the purpose of the task.«Verkanalyse» and «visuell analyse» both proves to be suitable to determine the meaning of the garden. The «visuell analyse» will find additional measures to support the theory of the purpose. «Work analysisv raises comprehensive questions that are difficult to answer off-hand. «Visuell analyse», however, ask more detailed questions. The answers to these questions makes it easier to see the big picture. «Visuell analyse» thus makes it easier to analyze, while helping you to achieve a deeper understanding. Thus, one may discover several aspects of the site. «Image of the City» is not fit for purpose in this paper, but shows movement patterns and «room» structure in the garden.