Jordskifterettens vurdering av de miljømessige effektene og deres hensyn til bærekraftig utvikling

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) presenterte juni 2020 sin juridiske veileder for hvordan jordskifte skal gjennomføres. Veilederen la sikte på at jordskifteretten skulle behandle saker som bidro til bærekraftig utvikling etter FNs bærekraftsmål. I tilknytning til veilederen ble det også gitt en anbefaling om at jordskiftelovgivningen skulle utarbeides slik at den kunne bidra til å nå målene. Fra rettspraksis er det lite som tyder på at bærekraftig utvikling og andre miljømessige hensyn blir prioritert når saker for jordskifteretten blir behandlet og avgjort. Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke effektene av rettsendrende saker for jordskifteretten, der hensikten blir å studere hvilke hensyn jordskifterettene vektlegger i deres arbeid. Med bakgrunn i FNs bærekraftsmål og bærekraftig utvikling, vil oppgavens fokus ligge til de miljømessige effektene. For å begrense oppgaven, er det valgt å fokusere på sakstypene arealbytte, jf. jordskifteloven § 3-4 og fellestiltak, jf. jordskifteloven § 3-9. På denne måten vil man kunne undersøke både de fysiske og de organisatoriske sidene ved jordskifte. For å besvare oppgavens problemstillinger det det blitt benyttet samfunnsvitenskapelig metode, der kvalitative virkemiddel er benyttet. Det har blitt gjennomført dokumentstudier, samt dybdeintervjuer med nåværende og tidligere jordskiftedommere som alle har behandlet saker etter § 3-4 og § 3-9. For å avgrense oppgaven er sakene og informantene hentet fra Vestre Viken jordskifterett og Oslo og Østre Viken jordskifterett. Det har også blitt plukket ut ni jordskiftesaker som vil behjelpe med undersøkelsen av problemstillingen. Hovedfunnene i studien viser at jordskifteretten i liten grad tar hensyn til bærekraftig utvikling og miljømessige vurderinger i deres jordskifteavgjørelser. Flere av informantene viste til kravet om tillatelse fra forvaltninger etter jordskifteloven § 3-17, og at miljøhensynene ivaretas av forvaltningen. Det er også manglende fokus på FNs bærekraftsmål blant jordskifterettene. Informantene opplyser om manglende kompetanse til å ta miljørettslige hensyn, og at andre hensyn dermed blir mer vektlagt. Studien belyser imidlertid at jordskifteretten gjennom sine vurderinger kan bidra til bærekraftig planlegging.

In June 2020 UN´s organization for nutrition and agriculture (FAO) presented it´s legal guidance on how land consolidation should be implemented. The guidance aimed for that the Land Consolidation Court should process affairs that contributed to sustainable development according to UN´s sustainability goals. In affiliation to the guidance, it was recommended that the Land Consolidation Act should be prepared so that it could contribute to achieve the goals. From case law´s point of view there is little that suggests that sustainable development and other environmental considerations are being prioritized when matters in the Land Consolidation Court is being processed and settled. The purpose of this master´s thesis is to examine the effect of law-changing cases presented in the Land Consolidation Court, and my purpose is to study which considerations the various Land Consolidation Courts emphasize in their execution. Bearing in mind UN´s sustainability goals and development, the thesis´ focus will be on the environmental effects. To narrow the thesis, I have chosen to focus on the case types land exchange according to the Land Consolidation act, section 3-4 and joint initiatives according to the Land Consolidation act, section 3-9. By doing this I will be able to examine both the physical and organizational aspects of land division.