Grønn finansiering av næringseiendom

Gjennom Paris-avtalen har Norge forpliktet seg til ambisiøse klimamål. Avtalen er et forebyggende tiltak for å redusere klimagassutslippene og gir finansielle insentiver i omleggingen til en lavutslippsøkonomi. Finansnæringen har en viktig rolle gjennom å kanalisere kapital, og kan tilby finansielle produkter som insentiver til bærekraftige investeringer. Eiendoms- og byggesektoren står globalt bak hele 40 prosent av de totale klimagassutslippene, og sektoren er derfor betydningsfull. Dermed er finansinstitusjoners og eiendomsinvestors rolle og samspill avgjørende for å lykkes i det grønne skiftet. I denne studien ser vi derfor nærmere på hvordan finansinstitusjoner og investorer bruker grønn finansiering som et verktøy i det grønne skiftet, da dette er viktig for å redusere klimaendringer. Formålet med studien er å undersøke grønn finansiering av næringseiendom. Ved å undersøke hvordan regelverk og insentiver kan påvirke beslutninger og atferd hos aktørene i kapitalmarkedet, kan studien bidra til å identifisere muligheter og utfordringer knyttet til grønn finansiering av næringseiendom. Mer konkret tar denne oppgaven sikte på å undersøke følgende problemstilling: Hvordan bruker finansinstitusjoner og investorer grønn finansiering av næringseiendom som verktøy i det grønne skiftet? Vi har utarbeidet to forskningsspørsmål for hver av aktørene for å besvare problemstillingen: * Hvordan har finansinstitusjoner integrert grønne finansielle produkter i sin virksomhet? * Hvordan vurderer finansinstitusjoner risiko og lønnsomhet for grønne lån av næringseiendom? * Hva er investors motivasjonen for å oppnå grønn finansiering av næringseiendom? * Hvilke utfordringer for investor er knyttet til grønn finansiering av næringseiendom? For å besvare problemstillingen, har studien anvendt en kvalitativ metode med en kombinasjon av semi-strukturerte intervjuer og dokumentanalyse. Studien tar utgangspunkt i Norges fem største banker målt i utlån til næringseiendom, og fem ulike investormiljøer. Studiens empiriske grunnlag består av funn fra semi-strukturerte intervju, års- og bærekraftsrapporter. Dette grunnlaget kombineres med juridisk rammeverk og relevant teori om finansieringsmarkedet og investeringsmarkedet med fokus på bærekraft, og litteratur om samfunnsansvar. Funnene i den empiriske analysen bekrefter finansinstitusjoners høye bærekraftsmål, og bankene demonstrerer en vilje til å ta betydelige steg i retning av å finansiere grønne bygg. Samsvarende opplever investor tilgangen på grønn finansiering som god, og en sterk konkurranse mellom bankene. Ambisjonene blant investorene til å investere i grønne tiltak er høye, men praksisen er i stor grad avhengig av markedets etterspørsel og reguleringer. Grønne tiltak vurderes i stor grad av hensyn til avkastningskrav. Våre funn indikerer at finansinstitusjoner motiveres av kommende krav og føringer fra myndighetene, krav fra markedet og investorer, frykten for strandede eiendeler og samfunnsansvar. Mens investorer motiveres av krav fra investorer, samt en tro på økende etterspørsel etter grønne bygg i leiemarkedet. På den måten fungerer leiemarkedet både som gulrot og pisk for investorer og finansinstitusjoner. Gitt valget av kvalitative forskningsmetode er det begrenset mulighet for fullstendig generalisering basert kun på intervjuene. Likevel kan funnene fra intervjuobjektenes samsvarende svar og resultatene fra dokumentanalysen, antyde at en viss grad av generalisering er mulig å anta. Hovedresultatet i den empiriske analysen indikerer at grønn finansiering fremstår som et bi-produkt i investorenes bærekraftstrategier, og ikke som et primært drivende verktøy i det grønne skiftet. Dette begrunnes hovedsakelig i at det økonomiske insentivet miljørabatt og effekten av omdømme er begrenset. For å styrke finansinstitusjoners og grønn finansierings rolle som et strategisk verktøy i det grønne skiftet, etterlyses det sterkere insentiver og tydeligere retningslinjer.

Through the Paris Agreement, Norway has committed to ambitious climate goals. The agreement is a preventive measure to reduce greenhouse gas emissions and provides financial incentives in the transition to a low-emission economy. The financial industry plays a crucial role in channeling capital and can offer financial products as incentives for sustainable investments. The real estate and construction sector globally account for 40 percent of total greenhouse gas emissions, making the sector significant. Thus, the role and interaction of financial institutions and property investors are essential for the success of the green transition. This study therefore examines how financial institutions and investors use green financing as a tool in the green transition, as this is important for mitigating climate change. The purpose of the study is to investigate green financing of commercial real estate. By examining how regulations and incentives can influence decisions and behavior of actors in the capital market, the study can identify opportunities and challenges associated with green financing of commercial real estate. More specifically, this task aims to examine the following research question: How do financial institutions and investors use green financing of commercial real estate as a tool in the green shift? We have prepared two research questions for each of the actors to answer the research question: * How have financial institutions integrated green financial products into their operations? * How do financial institutions assess the risk and profitability of green commercial real estate loans? * What motivates investors to achieve green financing of commercial real estate? * What challenges are associated with green financing of commercial real estate for investors? To answer the research question, the study has used a qualitative method with a combination of semi-structured interviews and document analysis. The study is based on Norway's five largest banks measured by lending to commercial real estate, and five different investment environments. The empirical basis of the study consists of findings from semi-structured interviews, annual and sustainability reports. This basis is combined with legal framework and relevant theory on the financing market and investment market with a focus on sustainability, and literature on corporate social responsibility. The findings of the empirical analysis confirm financial institutions' high sustainability goals, and the banks demonstrate a willingness to take significant steps towards financing green buildings. Correspondingly, investors perceive access to green financing as good, and there is strong competition among the banks. The ambitions among investors to invest in green initiatives are high, but the practice largely depends on market demand and regulations. Green initiatives are largely assessed in terms of return requirements. Our findings indicate that financial institutions are motivated by forthcoming requirements and guidelines from the authorities, demands from the market and investors, fear of stranded assets, and corporate social responsibility. While investors are motivated by demands from investors, as well as a belief in increasing demand for green buildings in the rental market. In this way, the rental market serves as both a carrot and a stick for investors and financial institutions. Given the choice of qualitative research method, there is limited opportunity for complete generalization based solely on the interviews. However, the findings from the corresponding responses of the interviewees and the results of the document analysis may suggest that a certain degree of generalization is possible. The main result of the empirical analysis indicates that green financing appears as a by-product in investors' sustainability strategies, rather than a primary driving tool in the green transition. This is mainly due to the limited economic incentive of environmental discounts and the effect of reputation. To strengthen the role of financial institutions and green financing as a strategic tool in the green transition, stronger incentives and clearer guidelines are needed.