Kongeørn i Finnmark. Årsrapport 2013.

Jacobsen, K.-O., Stien, A., Nygård, T., Kleven, O., Mabille, G., Johnsen, T.V., Opgård, O., Østlyngen, A., Johansen, K. & Myklevoll, V. 2014. Kongeørn i Finnmark. Årsrapport 2013 -NINA Rapport 1023. 26 s. Målet med prosjektet er å framskaffe økt kunnskap om bestanden av kongeørn i Finnmark. Gjennom å studere atferd, valg av byttedyr, reproduksjon og trekkmønster er kunnskapen nå betydelig forbedret. Kongeørna er studert over 13 feltsesonger (2001-2013) i de indre områdene av Porsanger, Karasjok og Tana. Det er også gjennomført studier i Alta og Kautokeino av rovfuglgruppa i Alta. I perioden 2005-2012 har også de ytre delene av Vest-Finnmark blitt inkludert, med fokus på Stjernøya, Seiland og Sørøya. Hekkebestanden av kongeørn i Finnmark anslås nå til å være 140-160 par. Samlet fant man i løpet av studieperioden (2001-13) territorielle par i 72 % av de undersøkte territoriene. Resultatene så langt tyder på at hekkesuksessen til konge- ørn i Vest-Finnmark er best i indre områder (0,51 unger/territorium i gjennomsnitt), mens territoriene i dal- og fjordområdet (B) og det ytre kystområdet (C) gjør det noe dårligere (i gjennomsnitt 0,29-0.30 unger/territorium). Fram til 2008 var variasjonen mellom år i kongeørnas hekkesuksess lite markant, gitt usikkerheten i estimerte verdier. Dette forandret seg i 2009, da hekkesuksessen til kongeørna var eksepsjonelt dårlig. Dette bedret seg 2010 og 2011, mens i 2012 opplevde vi et nytt år med katastrofalt dårlig ungeproduksjon. I 2013 var det en økning i ungeproduksjonen igjen, men kun en moderat andel reir hadde hekkeforsøk noe som førte til at ungeproduksjon ikke ble veldig høy. Denne mellomårs-variasjonen var lik i alle de tre studieområdene fra ytre kyst til innlandsområdene i Finnmark. Dette viser at hekkesuksessen til kongeørn er synkron på stor skala i Finnmark. Vi finner ikke at denne variasjonen er knyttet til variasjon i klimatiske forhold. Mer sannsynlig er det at den er knyttet til variasjon i byttedyrbestandenes størrelse, særlig rype og smågnagerbestandene. Prosjektet har for tiden ingen kongeørner med aktive satellittsendere. GIS-analyser av habitatvalget hos de unge ikke-hekkende kongeørnene viser at de nesten ikke bruker kalvingsområdene for tamrein i mai måned, men øker bruken fra juni måned og utover sommeren. I 2013 har vi gjennomført DNA-analyser av mytefjær samlet inn i løpet av en 13-års periode. Ved å benytte metoden vi etablerte i 2012 har vi hatt meget god suksess (94 %) med å frembringe DNA-profiler fra mytefjær. Av 46 identifiserte individer var det enkelte som var registrert i samme territorium i hele perioden fra 2001 til 2013, mens det var flere utskiftinger av individer i andre territorier. Ytterligere innsamling og analyse av mytefjær vil gjøre det mulig å estimere voksen-overlevelse.

Jacobsen, K.-O., Stien, A., Nygård, T., Kleven, O., Mabille, G., Johnsen, T.V., Opgård, O., Østlyngen, A., Johansen, K. & Myklevoll, V. 2014. The Golden Eagle in Finnmark. Annual Report 2013 – NINA Report 1023. 26 pp. The main objectives of this study were to gain more knowledge of the population of Golden Eagles in Finnmark. We have conducted studies of behavior, diet, reproduction and migration during 2001-2013, and our knowledge has improved substantially. The breeding population is now estimated to 140-160 pairs. Overall, 72% of the territories were on average occupied per year during the surveyed years. The breeding success of Golden Eagles is higher in the inland territories (0.51 young/territory) compared to territories found in the fjords and valleys and on the coastal islands (0.29-0.30 young/territory). There was minor variation in breeding success up to 2008. 2009 was a very poor year, but the breeding success improved again in 2010 and 2011 before we got a very poor year again in 2012. There was an increase in production of young in 2013. However, since only a moderate number of pairs made breeding attempts, the total production did not become very high. These between year variations were observed throughout the study area, from the costal islands to inland Finnmark. This implies high levels of breeding success synchrony on large spatial scales in Finnmark. This variation does not seem to be caused by climatic variation. More likely it is associated with variation in the population sizes of key prey species, in particular grouse/ptarmigan and small rodents. The project has for the moment no eagles with active satellite transmitters. GIS-analyses show that the young Golden Eagles do not use calving areas for semi-domestic reindeer in May, but start to use them from June. We have done DNA-analyses of some of the feathers collected in the period 2001-2013. This have given a very high success (94%) in creating DNA-profiles of breeding adults.

© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.