Terrestrisk naturovervåking i 2020: Markvegetasjon, epifytter, små-gnagere og fugl. Sammenfatning av resultater

Framstad, E. (red.) 2021. Terrestrisk naturovervåking i 2020: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater. NINA Rapport 1972. Norsk institutt for naturforskning. Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) startet i 1990 og omfatter undersøkelser av vanlige planter og dyr i seks områder i bjørkeskog og elleve i granskog. Her ses resultatene fra 2020 i sammenheng med resultatene fra tidligere år. Markvegetasjonen i bjørkeskog i Børgefjell har siden 1995 vært relativt stabil når det gjelder karplanter, med unntak av en reduksjon i dekningen av graminider i begynnelsen av overvåkingsperioden. Moser, i første rekke bladmoser, har imidlertid gått sterkt tilbake. I tillegg har vegetasjonen gjennomgått en homogenisering ved at variasjonen i artssammensetning i området har blitt redusert. Utviklingen i Børgefjell skyldes trolig gjengroing med busker og trær som et resultat av endret beitetrykk og klimaendringer. Markvegetasjonen i granskog i Otterstadstølen har endret seg betydelig fra etablering av overvåkingen i 1989 til 2020. Artsmangfoldet er betydelig redusert, med totalt 31 færre observerte arter i analyserutene. Spesielt bladmoser og levermoser viser større tilbakegang enn i noe annet overvåkingsområde, med til sammen 3,6 færre mosearter pr. analyserute. Noen få arter av bladmoser har økt signifikant i mengde; mens det er blitt mindre av mange andre mosearter samt en del karplantearter. Klimautviklingen er sannsynligvis viktigste årsak til endringene for moser. Årsakene til karplanteendringene er mer komplekse, men fortettingen i bunnsjiktet er trolig medvirkende. Epifyttvegetasjonen på bjørkestammer i Børgefjell er under endring. Registreringene fra 2020 viser at bristlav og brunskjegg har økt markant i dekning siden 2015. Dekning av snømållav øker også i noen flater, etter tilbakegang siden 1990. Det er også markant økning i andel skadet bristlav og vanlig kvistlav. I Solhomfjell inngår aerofytiske alger som dominerende del av epifyttvegetasjonen på bjørkestammene. Området mottar høyt nitrogennedfall sammenliknet med de fleste andre TOV-områdene. I Solhomfjell har det ikke skjedd vesentlige endringer i epifyttsamfunnets sammensetning siden 2015. Siden 2014 har det vært utbrudd av bjørkemålere i 2014 i Dividalen, 2018 i Børgefjell og 2017 i øvrige fjellområder. Det var betydelige beiteskader på bjørkeblader i 2017/2018 i alle områdene utenom Dividalen. I 2020 var antall målerlarver lavt i alle områder. Smågnagere viser nokså regelmessige bestandstopper i Møsvatn, Åmotsdalen og Børgefjell, men mer uregelmessige og lavere topper i Lund, Solhomfjell, Gutulia og Dividalen. I 2020 var det en viss økning i bestanden av klatremus og småskogmus i Lund og Solhomfjell, men lav bestand av smågnagere i øvrige områder. Ungeproduksjonen for kongeørn lå i 2020 over gjennomsnittet for overvåkingsperioden i Åmotsdalen, omtrent som gjennomsnittet i Gutulia og lavere i øvrige områder. Ungeproduksjonen for jaktfalk i Møsvatn var i 2020 den høyeste som er registrert, mens den var under gjennomsnittet for overvåkingsperioden for Børgefjell og Åmotsdalen. Rypetakseringene i 2020 viste nedgang i bestanden fra 2019 for alle områder unntatt Lund (oppgang) og Gutulia (stabilt). Produksjon av kyllinger var lav til middels i alle områder unntatt Åmotsdalen (ikke estimert for Lund pga. få observasjoner). I TOV-områdene økt bestandene av ‘stasjonære’ fuglearter i Dividalen i 2020 sammenliknet med 2019, de var stabile i Gutulia og vist nedgang i øvrige områder. Ungeproduksjonen hos svarthvit fluesnapper i 2020 var noe høyere enn medianen for overvåkingsperioden i Gutulia, men noe lavere enn medianen for øvrige områder. Det er god sammenheng mellom eggleggingstidspunkt hos svarthvit fluesnapper og maitemperatur, men ingen av områdene viser noen klar endring gjennom overvåkingsperioden. En bestandsindeks for fugl knyttet til fjellskog, viser ingen signifikant endring i overvåkingsperioden, mens en indeks for fugl i heiområder i fjellet viser signifikant nedgang. Den arealrepresentative overvåkingen av hekkefugler (TOV-E) viste flest observasjoner av løvsanger (16,2 %), bokfink (6,9 %) og heipiplerke (6,5 %). Blant 76 fuglearter med tilstrekkelige data er det i perioden 2007‒2020 målt signifikant nedgang for 24 arter, tydeligst for vipe og lappspurv, og signifikant bestandsvekst for 10 arter, tydeligst for trane og gulerle. Arter med bestandsnedgang er særlig knyttet til jordbrukslandskapet, men også enkelte arter knyttet til fjell, myr og skog har gått tilbake. I tillegg til å framskaffe kunnskap om endringer i norsk natur og mulige årsaker til endringer, inngår overvåkingsresultater fra TOV i indikatorer for Naturindeksen og Fagsystemet for økologisk tilstand. Resultater fra hekkefugltakseringen inngår også i internasjonal rapportering om biologisk mangfold.

Framstad, E. (ed.) 2021. Terrestrial Ecosystems Monitoring in 2020: Ground vegetation, epiphytes, small mammals and birds. Summary of results. NINA Report 1972. Norwegian Institute for Nature Research. The Terrestrial Ecosystems Monitoring Programme started in 1990 and includes surveys of common plants and animals at six sites in birch forests and eleven in spruce forests. Here we present the results from 2020 in relation to the results from previous years. Since 1995 the vascular plants in the ground vegetation in birch forest in Børgefjell has been rather stable, except for a reduction in the cover of graminids during the first part of the monitoring period. However, bryophytes, especially mosses, have declined strongly. The vegetation has also become more homogeneous, with a reduced variation in species composition within the site. The changes in the ground vegetation are likely due to regrowth of trees and bushes as a result of changes in grazing pressure and climate. The ground vegetation in spruce forest in Otterstadstølen has changed considerably since the start of monitoring in 1989 to 2020. The species diversity is significantly reduced, by a total of 31 fewer observed species in the plots. Bryophytes in particular show a greater reduction than in any other monitoring sites, with 3.6 fewer species per. Plot. A few moss species have increased in amount, whereas many other bryophytes and several vascular plants have decreased. Climate change is probably the most important cause for changes in bryophytes. Causes for changes in vascular plants are more complex, but a denser bottom layer is probably contributing. The epiphytic vegetation on birch trunks in Børgefjell is changing. The cover of Parmelia sulcata and Bryoria sp. showed a clear increase from 2015 to 2020. The cover of Melanelia olivacea increased in some plots, after declining since 1990. The proportion of damaged P. sulcata and Hypogymnia physodes also increased significantly. In Solhomfjell, aerophytic algae constitute a significant part of the epiphytic community on birch trunks. This site receives a higher deposition of nitrogen compared to other TOV sites. There were no significant changes in the epiphytic community composition in Solhomfjell since 2015. Since 2014, there have been outbreaks of birch-defoliating moths in 2014 in Dividalen, 2018 in Børgefjell and 2017 in the other mountain sites. Birch leaves exhibited significant grazing damage in 2017/2018 in all areas except Dividalen. The number of moth larvae was low in all areas in 2020. Small rodents show fairly regular population peaks in Møsvatn, Åmotsdalen and Børgefjell, but more irregular and lower peaks in Lund, Solhomfjell, Gutulia and Dividalen. In 2020 populations of bank voles and wood mice increased somewhat in Lund and Solhomfjell, but rodent populations were low in other sites. In 2020, golden eagles produced more than the average number of young for the monitoring period in Åmotsdalen, about average in Gutulia, and less than average in other sites. Production of young for gyrfalcons was the highest recorded in Møsvatn in 2020, but less than the average for the monitoring period in Børgefjell and Åmotsdalen. Surveys of willow grouse in 2020 showed a decline in population levels from 2010 for all sites except Lund (increase) and Gutulia (stable). The production of chicks was low to medium for all sites except Åmotsdalen (not estimated for Lund due to few observations). At the TOV sites, populations of stationary birds increased in Dividalen in 2020 compared to 2019, were stable in Gutulia, but declined at other sites. The production of young of pied flycatchers in 2020 was somewhat higher than the median for the monitoring period for Gutulia, but lower for other sites. There is a close relationship between hatching time of flycatchers and May mean temperature, but neither temperature nor hatching time show any clear change during the monitoring period. A population index for birds associated with mountain forests shows no significant change during the monitoring period, whereas an index for birds of open moors shows a significant decline. The country-wide representative monitoring of nesting birds showed the most observations of willow warblers (16.2%), chaffinches (6.9%), and meadow pipits (6.5%). For 76 bird species with suitable data, censuses for 2007‒2020 show significant declines for 24 species, most clearly for lapwing and lapland bunting, and significant increases for 10 species, most clearly for cranes and yellow wagtails. Species with population declines are particularly associated with the agricultural landscape, but also some species associated with mountains, mires and forests have declined. In addition to acquiring knowledge about changes in Norwegian nature and possible causes of such changes, monitoring results from TOV are included in indicators for the Nature Index and the Ecological Condition Assessment System. Results from the nesting bird monitoring are also included in international reporting on biodiversity.