Ringtest for artsbestemmelser av småkreps i Norge 2023/2024

Jensen T.C., Brekke E. & Skautvedt, E. 2024. Ringtest for artsbestemmelser av småkreps i Norge 2023/2024. NINA Rapport 2497. Norsk institutt for naturforskning. Krepsdyr tilhørende gruppene vannlopper (Cladocera) og hoppekreps (Calanoida og Cyclopoida) er viktige indikatororganismer i overvåkingen av innsjøer i Norge. I likhet med de fleste andre biologiske indeksene i det norske klassifiseringssystemet, er også krepsdyrindeksene basert på indikatorarter. Taksonomisk kompetanse på artsnivå er derfor en forutsetting for å kunne fastsette økologisk tilstand basert på krepsdyr. Forskjeller i krepsdyrbestemmelser mellom aktører/laboratorier som deltar i overvåkingen vil kunne påvirke indeksverdiene og dermed resultatene av tilstandsklassifiseringen. Vi har utført en sammenligning av småkrepsbestemmelser utført av ulike oppdragstakere i Norge. Formålet var å finne ut om og i hvilken grad artsbestemmelse av småkreps fra innsjøer varierer mellom aktører. Det deltok tre laboratorier i ringtesten. Deltakerne skulle artsbestemme homogeniserte, fraksjonerte prøver fra tre innsjøer (en referanse, en forsuret/sur og en eutrofiert innsjø). Resultatene viste at det var forholdsvis små forskjeller i antall bestemte taksa/arter, antall indikatorarter og taksonomisk presisjon målt som taksonomisk skår i de to innsjøene som hadde forholdvis få arter (Påletjern og Setningen) med unntak av antall indikatorarter i Setningen. Forskjellene i de undersøkte parameterne mellom laboratorier var større i den tredje innsjøen (Langvannet) med vesentlig høyere artsrikdom. Når det gjaldt artssammensetningen viste resultatene at forskjeller mellom innsjøene forklarer en større del av variasjonen i artssammensetningen enn forskjeller mellom laboratorier. For artssammensetningen var forskjellene mellom laboratorier også størst for den mest artsrike innsjøen. For noen av de undersøkte parameterne inkludert artssammensetningen var forskjellene mellom laboratorier mindre i det reduserte datasettet (der sjeldent forekommende arter er utelatt fra sammenligningen), hvilket indikerer at forekomst av sjeldne arter, som forekommer i enkelte sub-prøver, men ikke i andre, forklarer noe av forskjellene mellom laboratorier. Variasjon i resultater mellom laboratorier kan også skyldes at noen arter er «oversett» på grunn av manglende taksonomisk kompetanse og/eller forskjeller i prosessering av prøvene. Det kan se ut til at det ene laboratorium har oversett noen mindre vanlige arter. Det er ikke utarbeidet noen fasitliste for ringtesten, og laboratoriene er derfor ikke rangert på bakgrunn av resultatene. Resultatene fra ringtesten viser at det er behov for en kvalitetssikring av de taksonomiske bestemmelsene av småkreps så lenge vassdragsovervåkingen er anbudsbasert. En ringtest vil synliggjøre forskjeller mellom laboratorier for anbudsgivere. En ringtest vil også kunne øke kvaliteten av de taksonomiske bestemmelsene og dermed redusere feil i økologisk tilstandsklassifisering, dersom laboratoriene som deltar i ringtesten evner å evaluere sine egne resultater og tar de nødvendige skritt for å bedre kvaliteten. Det anbefales derfor at det stilles krav om at laboratorier som skal jobbe med krepsdyrbestemmelser som ledd i vassdragsovervåken/vannforskriften, skal delta i ringtester.

Miljødirektoratet: M-2836|2024,