Sårbarhetsvurdering av utvalgte lokaliteter i Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde. Vektarhaugen, Møsjødalen og Torsvollen-Vauldalen.

Gundersen, V., Hagen, D., Stokke, B. G. & Rød-Eriksen, L. 2019. Sårbarhetsvurdering av utvalgte lokaliteter i Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde: Vektarhaugen, Møsjødalen og Torsvollen-Vauldalen. NINA Rapport 1601. Norsk institutt for naturforskning. Verneområdestyret i Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde skal utvikle en besøks-strategi. Forvaltningen ønsker i den forbindelse å få vurdert hvor sårbar vegetasjon og dyreliv er for ferdsel i tre lokaliteter i/inntil verneområdet. På oppdrag fra Miljødirektoratet er Norsk institutt for naturforskning (NINA) i ferd med å utvikle modeller for sårbarhetsvurderinger for ferdsel i verneområder. Sårbarhetsvurderingen i denne rapporten omfatter tre lokaliteter med forventet økt ferdsel, pilegrimsleden mellom Vektarhaugen og riksgrensen, stien i Møsjødalen og ferdselsåren mellom Torsvollen og Vauldalen via Hyddkroken, alle i Tydal og Røros kommuner. I tillegg bidrar prosjektet i Skardsfjella til utvikling av sårbarhetsmodellen for vegetasjon og dyreliv i skog og fjell. Første steg for sårbarhetsvurdering av vegetasjon er kartlegging av definerte sensitive enheter innenfor den lokaliteten som skal vurderes. Deretter blir arealet av de sensitive enhetene vektet mot totalareal (dvs. hvor stor del av lokaliteten enheten dekker) og plassering (dvs. hvor enheten ligger i forhold til dagens, eller framtidig forventet bruk). Grunnlaget for sårbarhetsvurdering av dyreliv er basert på forekomst av viktige funksjonsområder som blir vektet ut fra areal og plassering. I tillegg gjøres en sammenstilling av rødlista eller spesielt sårbare arter som supplering til sårbarhetsvurderingene. Beskrivelsene i rapporten baseres på feltobservasjoner, eksisterende kunnskap, samt brukerdata fra 2018. Ferdselen i Skardsfjella har noen kjennetegn som forvaltningen kan nyttiggjøre seg av. Ferdselen både sommer og vinter er konsentrert til noen sentrale stier og oppkjørte skiløyper. Det er ellers stor lokal tradisjonell bruk av området til fiske, jakt, høsting og turgåing. Generelt kan vi likevel konkludere med at ferdselsvolumet til sammen er på et lavt nivå sammenlignet med andre verneområder. Men dette betyr ikke automatisk at dagens ferdsel og eventuell framtidig endring kan virke negativt på naturverdiene. Brukerprofilene fra undersøkelsen sommeren 2018 viser at det er stor overvekt av nordmenn i området, og spesielt områdene i nord, Vektarhaugen og Møsjødalen, er dominert av hyttefolk på dagstur. Generelt kan vi konkludere med at de fleste besøkende til området ønsker enkel tilrettelegging, og å gå tur i naturomgivelser med lite inngrep og med få andre besøkende. Alle de tre befarte lokalitetene i Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde har sensitive enheter for vegetasjon. Spesielt i Vektarhaugen er det mange og ulike typer sensitive enheter som gjør dette til en sårbar lokalitet. Det er en god del rabber og bratte skråninger med ustabilt substrat der det har oppstått slitasje og hvor det er spesielt viktig å hindre ytterligere effekter. I de to lokalitetene Møsjøen og Torsvollen-Vauldalen er det spesielt myrer og fuktige områder som er utfordringen. Med dagens bruk er det ikke behov for spesielle tiltak, men ved økt bruk kan det være aktuelt å klopplegge kritiske punkter eller kanalisere ferdselen noe. Sensitive enheter for dyrelivet i området er spesielt knyttet til våtmarksområder, som rike myrer og åpne vannspeil. I tillegg er det utfordringer knyttet til hekking av rovfugl og arter som fjellrev generelt i området. Ferdselen i de tre lokalitetene berører en del sensitive enheter, og det gjelder spesielt Møsjødalen. I oppsummeringen drøfter vi utfordringer i Skardsfjella mellom ferdsel og sårbarhet for plante- og dyreliv, og vi foreslår noen konkrete tiltak. Langs traséen Vektarhaugen foreslår vi å kanalisere all ferdsel langs Pilegrimsleden. Dette innebærer at forvaltningen bør fjerne merking og eventuelt etablere stengsler/informasjon på T-merka sti. Samtidig bør Pilegrimsleden styrkes med klopplegging på prioriterte områder og etablering av ny bru over Østre Rotåa. Dette vil gjøre denne innfallsporten mer robust for å møte framtidige endringer i ferdselen. I Møsjødalen foreslår vi at forvaltningen jobber for å etablere en helt ny sti som legges på fastmark litt lenger fra vassdraget, for å unngå ferdsel der det er mange sensitive enheter for vegetasjon og dyreliv. Stien må skiltes, merkes og det må etableres informasjon som gjør den attraktiv. Når det gjelder ferdselsåren mellom Torsvollen og Vauldalen via Hyddkroken, er det registrert sensitive enheter på vegetasjon og dyreliv som ikke tilrår en utvikling av traséen til terrengsykling, uten at dette vil kreve store tiltak i form av klopplegging eller omlegging av stitraséen mellom Hyddkroken og Haugavollen.