Tiltaksanalyse for elvemusling i Østre Bjonelva

Høitomt, G. & Magerøy, J.H. 2025. Tiltaksanalyse for elvemusling i Østre Bjonelva. NINA Rapport 2356. Norsk institutt for naturforskning. I Østre Bjonelva finnes det en tynn bestand av elvemusling (Margaritifera margaritifera) med svak rekruttering. Muslingen skal ha vært kjent blant lokalbefolkningen tilbake på 1950- til 1960-tallet, men bestanden ble undersøkt første gang i 2007 og 2008. I 2008 ble det registrert 26 muslinger på en ca. 500 m lang strekning mellom Haugtjerndammen og Kvernhaugfossen. I 2014 ble det funnet 21 muslinger på den samme strekningen. I 2018 ble det registrert 32 muslinger i utløpet i Randsfjorden. Miljø-DNA-undersøkelser i elva tyder også på at det finnes musling helt opp mot Østre Bjonevatnet. Nesten alle muslingene som har blitt funnet har vært store, men i 2014 ble det funnet én musling på 49 mm og i 2018 ble det funnet noen mindre muslinger ned mot 50 mm (ikke lengdemålt). Dette tyder på at rekrutteringen i elva har vært svært dårlig, men ikke fraværende, i en lengre periode. Til sammen tilsier funnene fra Østre Bjonelva at bestanden klassifiseres som ikke livskraftig basert på bruk av elvemusling som terskelindikator for økologisk tilstand i vann. Vannkvalitetsdataene fra Østre Bjonelva gir viktig informasjon om elvas økologiske tilstand. pH-verdiene tilsier svært god tilstand når det gjelder forsuring ved alle de undersøkte stasjonene. Verdiene av totalt fosfor tilsier svært god tilstand når det gjelder eutrofiering, men verdiene av totalt nitrogen tilsier god tilstand ved alle de undersøkte stasjonene. For Østre Bjonelva, i sin helhet, var mediant redokspotensial i substratet 341 mV, reduksjonen i redokspotensial mellom de frie vannmassene og substratet 40,5 %, og andelen substrat som var godt habitat for ung elvemusling (redokspotensial >400 mV) 35,4%. Dette tilsier moderat (til dårlig) habitatkvalitet for ungmuslinger. Ørret (Salmo trutta) er vertsfisk for elvemuslingen i Østre Bjonelva. Det er foreslått at tettheter på 5 ørretyngel (0+) eller 10-20 fisk av alle aldre pr. 100 m2 er nødvendig for å opprettholde elvemuslingbestander. Den beregnede gjennomsnittstettheten av ørret i Østre Bjonelva i 2014 var 25,4 individ pr. 100 m². Tettheten av ørret varierte mellom 0,8 og 110,0 individ pr. 100 m², med vesentlig lavere tetthet nedstrøms (F1-4: 3,4 individ pr. 100 m²) enn oppstrøms Sagbakkfossen (F5-6: 69,8 individ pr. 100 m²). Dermed er tilgangen på vertsfisk sannsynligvis begrensende for muslingen i nedre deler av elva. For å bedre forholdene for tømmerfløting har Østre Bjonelva blitt kanalisert og forbygd over korte strekninger. Flere av inngrepene er av nokså lite omfang og berører selve elveløpet i mindre grad. Enkelte tidligere flomløp og større bakevjer ble imidlertid avstengt, og dette medfører en større negativ effekt for fisk og annet dyreliv i elva. Skogsdrift i barmarkssesongen medfører alltid en risiko for avrenning til elver og bekker, og spesielt utsatt er slike drifter ved ugunstige værforhold (flomperioder, styrtregn). En situasjon i sideelva Trona høsten 2022 omtales som et slikt svært negativ tilfelle, der nedbør medførte at store mengder slam ble ført med utkjøringsvegen og ut i Trona. Tiltak som er aktuelle for å gjenskape gode oppvekstvilkår for elvemusling i Østre Bjonelva: 1. Økt fokus på kantsoner og andre hensyn ved skogbruksaktivitet i nedbørfeltet. 2. Styrking av bestanden av vertsfisk (ørret) gjennom habitatforbedrende tiltak (bl.a. tilbakeføring av stein og tiltak mot gjedde (Esox lucius)). 3. Fortsatt fokus på kantsoner langs dyrket mark og Kvernhaugvegen. 4. Vurdere tiltak for å hindre eventuell negativ påvirkning fra bever (Castor fiber). 5. Økt informasjon om elvemusling og artens hensynsbehov.

Høitomt, G. & Magerøy, J.H. 2025. Conservation action plan for the freshwater pearl mussel in the Østre Bjonelva River. NINA Report 2356. Norwegian Institute for Nature Research. In the Østre Bjonelva River there is a sparse population of the freshwater pearl mussel (Margaritifera margaritifera; FPM), with very limited recruitment. The mussel was known among locals in the 1950s and 1960s, but the population was not surveyed until 2007 and 2008. In 2008 and 2014, respectively, 26 and 21 mussels were registered on a ca. 500 m long reach between the Haugtjerndammen Pond and the Kvernhaugfossen Waterfall. In 2018, 32 mussels were registered in the outlet into Randsfjorden Lake. In addition, eDNA-analyses indicate that the mussel is present up to Østre Bjonevatnet Lake. Only very limited recruitment has been registered, with one mussel measuring 24 mm long found in 2015 and several mussels slightly larger than 50 mm (length not measured) found in 2028. Based on these finding the population should is classified as not viable, according to the Norwegian ecological status classification scheme based on FPM as a threshold indicator. Water quality data from Østre Bjonelva provides important information about the river’s ecological status. The pH-values indicate very good condition for acidification at all the sampling points. The total phosphorous concentrations indicate very good condition for eutrophication, but the total nitrogen values indicate good condition at all the sampling points. For Østre Bjonelva as a whole, the median redox potential was 341 mV in the substrate, the reduction in redox potential between the free-flowing water and the substrate was 40.5 %, and the share of the substrate with good habitat quality for young FPM (redox potential >400 mV) was 35.4 %. This indicates moderate (to poor) habitat conditions for young mussels. It has been proposed that densities of 5 brown trout (Salmo trutta) parr (0+) or 10-20 trout of all ages pr. 100 m2 is necessary to maintain FPM populations. The estimated mean density of trout in Østre Bjonelva in 2014 was 25.4 fish pr. 100 m². However, there was great variation in the density (from 0.8 to 110.0 fish pr. 100 m²), with substantially lower densities downriver (3.4 fish pr. 100 m²) than upriver the Sagbakkfossen Waterfall (69.8 fish pr. 100 m²). Thus, the availability of hos fish is likely limeting to FPM in the lower reaches of the river. To improve timber floating operations in Østre Bjonelva, the river has been channelized and the banks have been fortified. Several of these modifications are limited in extent and affect the river channel to a lesser extent. However, some flood channels and large backwaters have been cut off from the channel, having a greater impact on fish and other aquatic fauna. Logging when there is no snow cover increases the risk for runoff to rivers and streams. Such operations are especially problematic during inclement weather (floods, torrential rain). An operation in the tributary Trona in the fall of 2022 resulted in such a problematic event. Rain resulted in substantial amounts of sludge running into the river via a logging access road. Suggested management actions to improve conditions for FPM in Østre Bjonelva: 1. Increased protection of riparian zones and other actions to prevent negative impacts of logging in the watershed. 2. Increasing the density of host fish (trout) through habitat improvement actions (addition of rocks/boulders and actions to reduce the density of northern pike (Esox lucius)). 3. Continued emphasis on maintaing riparian zones along farmland and the Kvernhaugvegen Road. 4. Considering actions to mitigate the impact of bevers (Castor fiber). 5. Increased information and awareness of FPM and the species’ environmental needs.

Statsforvalteren i Innlandet