Ressursoversikt og potensial for virkeproduksjon på Norges landbrukshøgskoles skogeiendom

Inglés. The university forest was established as a management unit in 1859 and the forest of today is the result of long term efforts in silvivculture. Productive forest area has, due to rearrangement and purchase increased from 106 ha in 1938 to 175 ha in 2000. Simultaneously, an increasing part of the forest has achieved a status where timber production is not prioritised. Productive forest area utilised for normal forest operations is 139 ha. The forest is run according to multiple use principles and from 1998 by the standards of the Norwegian ”Living forests” system. Forest operations are collectively certified through the forest owners association. The forest is characterised by a high share of broad leaves, mainly birch. All tree forming species found in Norway are either found as solitair trees or in stands in the university forest. Broad leaves has a 30% share of the standing stock in volume, while scots pine only constitute 10% both in area and volume. The forest’s multi functionality – as a teaching place, recreation area, arboretum, research field and even conservation area – makes it important to maintain as many different types of nature as possible. The divison of treatment units for the inventory was done by stereoscopic observation based on previous divison and aerial photographies. The divison of treatment units exists in digitial format and all area figures are based on the digital stand map. The inventory is an intensive “standinventory”. Registrations are performed distibuting a systematic grid of sample plots for registration in each stand. In each stand all dead trees with the root inside the sample plot were registered. The total area of the forest is 195 ha. 20 ha is non-productive or in use for other purposes, thus the productive area for timber production is 175 ha. Total area engaged in normal forest operations is 139 ha. The total standing stock is 34 673 m3 , of which 7 958 m3 is in restricted areas. A large share of the standing stock (70%) is in age class IV. The annual increment is 1080 m3 , or 3.1% (5.2%, 3.1% og 2.2% in age classes III, IV and V). Mainly, increment takes place in age class IV (64%) and in areas with high site indexes (H40≥17 = 93%). Dead wood shows no special distribution either on site index or age class, but the relative share of dead wood is lower in age class III than in age classes IV and V. When considering the amount of dead wood in relation to main species in the stand, one can see that stands dominated by broad leaves have the most dead wood. Pine stands stand out by holding little dead wood compared to other species. Timber production analyses are performed with the planning tool SGIS, which consists of a graphical user interface for analysing data (Arc-View), a stand simulator (Gaya) that calculates possible treatment scedules for each management unit and an optimisation tool choosing the optimal forst management given certain overall goals and restrictions. All projections and economical calculations are based on the «mean tree», described by the mean diameter by basal area and Lorreys height, and the number of trees. In addition, there is a complex set of asssumptions regarding stand treatment. Putting restrictions on the use of area, i.e. only considering areas with normal forest operations, leads to a 20% decrease in area and 5% decrease in net present value (NPV) (when maximising net present value for 3% interest rate). For 2% interest rate, NPV decreases less than 2%. Nondecreasing harvest paths yield lower NPV compared to maximisation of NPV without restrictions on harvest because of the high share of forest in older age classes. For non-decreasing harvest paths the difference in NPV for situations with and without restrictions on area is small, respectively 3 and 1% for 3 and 2% interest rate.

Serien het tidligere INA fagrapport

Høyskoleskogen har eksistert som forvaltningsenhet siden 1859 og høyskoleskogen av i dag er et resultat av langsiktig innsats i skogskjøtsel. Produktivt skogareal har på grunn av omdisponering og tilkjøp av areal økt fra 1061 daa i 1938 til 1752 daa i 2000. Samtidig har en større andel areal fått status hvor andre formål enn tømmerproduksjon er prioritert. Dette betyr at utnyttelsen av produksjonsmulighetene samt fokus på kvalitetsproduksjon er prioritert lavere enn ellers. Produktivt areal i normal skogsdrift var ved siste takst 1394 daa. Skogen drives bevisst etter flerbruksprinsippet, og etter 1998 er også ”Levende skogs” standarder innført. Skogsdriften er med dette sertifisert kollektivt i Viken skogeierforening. Skogen preges av en høy løvskogandel med dominans av bjørk. Alle tredannende arter som vokser naturlig i Norge, finnes enten som solitære trær eller i grupper og bestand i Høgskoleskogen. Løvtreandelen er vel 30% av stående volum, mens furua har en areal- og volumandelen på ca. 10%. Skogens mange funksjoner - som undervisningsrom, friluftsområde, arboret, forsøksfelt, urbane områder og fredete arealer - gjør det viktig å opprettholde flest mulig naturtyper. Bestandsinndeling for taksten er gjort ved hjelp av stereoskopisk betraktning med utgangspunkt i bestandsinndelingen fra forrige takst og flybilder. Bestandsinndelingen foreligger i digital form og alle arealtall er basert på det digitale bestandskartet. Taksten er gjennomført som en intensiv bestandstakst. Registreringene er gjennomført ved å legge ut et systematisk prøveflatenett i det enkelte bestand. I tillegg til vanlige registreringer er alle døde trær med rota innenfor prøveflatene registrert. Totalt registrert areal i skogen er 1949 daa. 197 daa er uproduktiv mark eller omdisponert til andre formål, slik at produktivt areal til skogproduksjon er 1752 daa. Totalt areal disponert til vanlig skogsdrift er 1394 daa. Totalt stående volum i skogen er 34 673 m3 , hvorav 7 958 m3 befinner seg på arealer som ikke er i vanlig bruk. En overveiende del av volumet (70%) befinner seg i hogstklasse IV. Total årlig tilvekst summerer seg til 1080 m3 , eller 3.1% (5.2%, 3.1% og 2.2% i hogstklassene III, IV og V). Hoveddelen av tilveksten finner en i hogstklasse IV (64%) og på høyere boniteter (H40≥17 = 93%). Død ved har ingen spesiell fordeling verken på bonitet eller hogstklasse, men relativ mengde død ved er lavere i h.kl. III enn i h.kl. IV og V. Å fordele relativ mengde død ved på treslag i stedet for hogstklasse gir noe endret fordelingen, ved at bestand der lauv er dominerende treslag har mest død ved. Furu skiller seg ut ved å ha lite død ved pr arealenhet i forhold til de andre treslagene. Avvirkningsprognosene er gjort med planleggingsverktøyet SGIS, som består av et grafisk grensesnitt for behandling av datamaterialet (Arc-View), en simuleringsdel (Gaya) som beregner mulige skogbehandlingsprogram for den enkelte behandlingsenheten og en optimeringsdel der en ut fra gitte målsettinger for arealene velger optimal skogbehandling. Framskrivinger og økonomiske beregninger for enkeltbestand er basert på «middeltreet», beskrevet gjennom grunnflatemiddeldiameter (Dg) og grunnflateveid middelhøyde (HL), og treantallet. I tillegg bygger framskrivingene på forutsetninger for skogbehandlingen. Når det legges restriksjoner på bruken av arealet, altså at bare areal som kan nyttes til vanlig skogsdrift tas med i beregningene, synker arealet med så vidt over 20% og nåverdien med snaut 5% (maksimering av nåverdien og 3% rentefot). Når 2% rentefot benyttes, synker nåverdien med under 2 prosentpoeng. Balansekvantumsberegningene gir lavere nåverdier enn ved maksimering av nåverdien, hvilket kommer av den relativt store andelen eldre skog. For balansekvantum er forskjellen i nåverdi for beregninger med og uten restriksjoner på arealet relativt liten, henholdsvis noe over 3 og 1 prosentpoeng for rentefot 3 og 2%.