Japansk hagekunst i Norge : hvordan har japansk inspirerte hager i Norge ivaretatt autentisiteten?

Siden slutten av 1800-tallet har japanske hager som et kulturelt fenomen blitt eksportert over hele verden og blitt bygget i land som ligger langt fra opprinnelsesstedet. Eksporten av japanske hager i omverden har satt problemer med tanke på autentisitet og tilpassing i forhold til de lokale klimaene og kulturene. Likevel har dette ikke vært til hindring for å anlegge slike hager, også her i Norge. En litteraturstudie innen Japans historie og hagekunst, og introduksjon av japanske plantearter i Norge setter et grunnlag for arbeidet med analysene av de fire case-områdene. Analysen er utarbeidet ved hjelp av Erik Mørstads Visuell Analyse (2000) og det som har blitt lært av analysearbeid gjennom studiet. Målet med denne metoden er å forstå et kunstverk i et historisk perspektiv og analysere anlegget ut fra kontekst- og formanalyse. Hovedproblemstilling er: Hvordan har japansk inspirerte hager i Norge ivaretatt autentisiteten? Oppgaven fokuserer på fire case-områder i Norge som har brukt japanske prinsipper og elementer slik at de sammen former en japansk inspirert hage. Anleggene som er valgt er Botanisk hage i Bergen, Drammens Museum, Diakonhjemmet sykehus i Oslo og Odontologibygget i Bergen. Basert på analysene har hagene blitt undersøkt etter de tradisjonelle japanske hagetypene og den historiske konteksten, for å finne ut om hagene er tilpasset det norske kli maet, og om autensiteten ivaretas. Resultatene fra analysen viser at hagene har svært ulik tilnærming til den japanske hagekunsten, ettersom de er anlagt av fagfolk med ulik bakgrunn. De er også anlagt i ulike sammenhenger, Botanisk hage i Bergen er en offentlig hage for formidling av kunnskap, Drammens Museum og Odontologibygget er anlagt som et kunstverk, mens Diakonhjemmet sykehus utelukkende er en observasjonshage i tilknytning til en helseinstitusjon. Det er vist at det er mulig å anlegge autentiske japansk inspirerte hager i Norge med tanke på de klimatiske likhetene mellom landene, men kulturene er svært forskjellige fra hverandre. Symbolikken og intensjonene kan mistolkes på grunn av manglende kunnskap om japanske hager og deres historikk. Det gir likevel et utgangspunkt for fremtidige anleggelser av slike hager i Norge, i og med japanske hager sjelden begrenser seg i forhold til størrelse på arealet. Denne oppgaven er et bidrag til å forstå japansk hagekunst i norsk kontekst, og kan brukes som grunnlag til å anlegge nye japansk inspirerte hager i Norge.

Since the last part of the 19th century Japanese gardens as a cultural phenomenon, have been exported through the whole world, and been built in countries that differs far from the origin country. The export of Japanese gardens in the world has been problematic in counts of authenticity and how to adapt them to the local climates and cultures. Nevertheless, this has not been an obstacle to create such gardens, also here in Norway. A literature study in the history of Japan, Japanese garden art, and the introduction of Japanese plant species in Norway sets the foundation of the analysis of the four case gardens. The analysis is developed with good help from Erik Mørstads Visuell Analyse (2000), together with what I have learned of working with analysis during the whole study in landscape architecture. The goal with this method is to understand a work of art in a historical perspective and analyze the garden based on an analysis in context and form. The research question is: How have Japanese inspired gardens in Norway kept the authenticity? The thesis focuses on four case gardens in Norway that has used Japanese principles and elements in such a way that they together form a Japanese inspired garden. The gardens that are chosen are Bergen botanical garden, the Drammen Museum, Diakonhjemmet hospital in Oslo and the Odontology building in Bergen. Based on the analysis the gardens have been studied after the traditional Japanese garden types and the historical context, to see if the gardens are adapted to the Norwegian climate, and if the authenticity has been kept. The result from the analysis shows that the gardens have different approaches to the Japanese garden art, since the gardens are created by professionals with different backgrounds. They are also created in different contexts, Bergen botanical garden is a public garden that focuses on conveying knowledge, the Drammen Museum and the Odontology building in Bergen are created as a work of art, while Diakonhjemmet hospital in Oslo exclusively is an observation garden in a health institution. It is shown that it is possible to create and build authentical Japanese inspired gardens in Norway considering the similarities in the climates, but the cultures differ from each other. The symbolism and the intentions can be misinterpreted because the lack of knowledge of Japanese gardens and their history. Nevertheless, it gives a base for future creations of such gardens in Norway, since Japanese gardens rarely are restricted based on the size of the given area. This thesis is a contribute to understand japanese garden art in a Norwegian context, and can be used as a foundation to create new Japanese inspired gardens in Norway.