Yara International ASA : en verdivurdering og råvareanalyse

Oppgaven verdsetter Yara International ASA, ved å benytte en fundamental- og en relativ metode. Verdsettingen suppleres av en industri- og en nøkkeltallsanalyse, i tillegg til at en sensitivitetsanalyse og en råvareanalyse gjennomføres til slutt i oppgaven. Det er gjennomført en industrianalyse for Yara og kunstgjødselbransjen. Denne analyserer de interne og eksterne forholdene til Yara og viser blant annet at selskapet er godt rustet til å forfølge sin vekststrategi. Yara er et veldrevet selskap som opererer etter høye miljøkrav. Dette gjør selskapet bedre rustet for fremtiden enn en del av sine direkte konkurrenter. Selskapet har et fortrinn i forhold til mange i bransjen da de har en produksjon som hovedsakelig er avhengig av gass, og som gjør at selskapet ikke er like avhengige av direkte tilgang til blant annet gruvedrift. Nøkkeltallsanalysen gir et dypere innblikk i Yaras finansielle situasjon og historiske utvikling. Analysen viser at Yaras finansielle situasjon er sterk, at gjeldsgraden de siste årene har vært synkende samt at deres siste års investeringer har gitt gode avkastninger. Disse resultatene blir videreført til den fundamentale verdsettingen for å underbygge volumveksten som er priset inn i estimerte salgsinntekter. Resultatene fra de to første analysene er i stor grad benyttet for å estimere kontantstrømmene i Discounted Cash Flow (DCF)-analysen. Disse kontantstrømmene er diskontert med to forskjellige avkastningskrav, for å gjenspeile en ventet økning i rentenivå. Denne analysen gir en verdi per aksje på NOK 308,5. Den relative verdsettingen er basert på sammenliknbare selskaper i bransjen og benytter fire forskjellige multippel-beregninger. Multiplene er beregnet for årene 2012 og 2013 og gir, med en vekting på henholdsvis 80 % og 20 %, en estimert pris per aksje på NOK 312. Basert på disse to metodene finner vi en estimert verdi per aksje på NOK 310. En sensitivitetsanalyse er gjennomført for å vise sensitiviteten i anslagene. Denne danner grunnlaget for prisintervallet som benyttes for estimeringen av aksjeverdien i DCF-analysen. Intervallet for aksjekursen basert på den relative verdsettingen, fremkommer ved ytterpunktene av multippelverdiene. Figur 1 viser intervallene for både den fundamentale og den relative verdsettingen, samt de estimerte aksjeprisene. Avslutningsvis gjennomføres en analyse av forskjellige variabler som påvirker Yara, for å finne ut om det er mulig å estimere en fremtidig aksjepris basert på fremtidige priser for disse variablene. Gjennom denne analysen påvises det blant annet at en prisøkning for urea på 1 % fører til en økning i Yaras aksjekurs på 0,41 %, basert på månedlige prisendringer i perioden 2004-2011. Blant de analyserte variablene er det kun olje og gass som handles med standardiserte futureskontrakter i et gitt antall måneder frem i tid. Det er futureskontraktene for olje og gass som blir benyttet i regresjonene for å estimere en fremtidig kurs på Yara. De korteste futureskontraktene gir ikke overaskende de beste estimatene for fremtidig spotpris. Gitt perfekt grad av markedseffisiens er alle ventede prisendringer for variablene priset inn i Yaras aksjepris. Dersom man ikke antar perfekt grad av markedseffisiens, viser analysen signifikante sammenhenger som gjør at futurespriser for råvarer kan bidra til å estimere fremtidig aksjeverdi. This thesis contains a business valuation of Yara International ASA, using a fundamental and a relative method. The valuation is complemented by an industry analysis and a key financial ratio analysis. A sensitivity analysis and a commodity analysis are conducted at the end of the thesis. The industry analysis of Yara and the fertilizer industry investigates both external and internal factors and finds that Yara is well positioned to pursue its explicit growth strategy. Yara is a well-run company and maintains high environmental standards. This makes the company better positioned for the future than some of its competitors. A production mainly dependent of gas, and not mining, gives the company a competitive advantage compared to some of its competitors. The key financial ratio analysis provides a deeper insight into Yara's financial situation and historical development. The analysis shows that Yara's financial situation is strong, the debt ratio has declined in recent years and previous years investments have showed good returns. These results are used in the fundamental valuation to support the volume growth that is calculated into the estimated sales revenues. The results from the first two analyzes are extensively used to estimate cash flows for the Discounted Cash Flow (DCF) analysis. These cash flows are discounted with two different rates (WACC), to reflect an expected increase in interest rates. This analysis gives a value per share of NOK 308.5. The relative valuation is based on comparable companies in the industry and uses four different multiple calculations. The multiples are calculated for the years 2012 and 2013 and provide, with a weighting of respectively 80% and 20%, an estimated price per share of NOK 312. Based on these two methods, we find an estimated value per share of NOK 310. A sensitivity analysis is conducted to show the sensitivity of the estimates. This sensitivity forms the basis of the price interval used for the estimation of the share value in the DCF analysis. The interval for the share price based on the relative valuation, comes from the extreme values of the multiples. Figure 1 shows the intervals for both the fundamental and the relative valuation and the estimated share prices. Finally, we conduct an analysis of different variables that affect Yara, to find out if it is possible to estimate a future share price based on derivatives (futures) prices for these variables. Through this analysis we find, among other things, that a price increase of urea of 1% leads to an increase in Yara's share price of 0.41%, based on monthly price changes for the period 2004-2011. Among the variables analyzed, only oil and gas are traded in standardized futures contracts in a given number of months ahead. Consequently, the futures contracts for oil and gas are used in regressions to estimate the future price of Yara. The shortest futures contracts provide the best estimates of future spot prices. Given a perfect degree of market efficiency all expected price changes for the variables are reflected in Yara's share price. If we do not assume a perfect degree of market efficiency, the analysis shows significant connections for using futures prices for commodities as an estimate of future share price.