Fallvilt og avlivede dyr av oter. Årsrapport for 2006

Heggberget, T.M., Solem, M.I. og Holmstrøm, F. 2006. Fallvilt og avlivede dyr av oter. Årsrapport for 2006. – NINA Rapport 243. 22 s. Mål Hensikten med prosjektet som rapporteres her har vært å bearbeide otermateriale som samles inn i NINA og derved videreføre tidsserier som startet i 1987. Oterdata tilbake til 1970 er også inkludert. Denne rapporten oppdaterer tidsseriene med materiale som ble mottatt i 2006. Oversikt over materialet som ble journalført i 2006 1. Tilvekst av otermateriale i 2006 Vi mottok materiale av 167 otrer i 2006. Dette tallet er relativt lavt, men høyere enn i 2005, da overgang til nye søknadsrutiner for preparantene førte til større forsinkelser i innsending enn vanlig. Totalt er det nå registrert informasjon om 4287 otrer som døde i vill tilstand. 2. Dødsår Otrene som ble registrert i 2006 var døde i åra 1995 - 2006. 3. Geografisk fordeling Tilveksten i materialet i 2006 var fra alle fylker fra Hordaland til Finnmark, men flest fra Nordland. 4. Kjønnsfordeling I materialet som ble registrert i 2006 og som hadde opplysninger om kjønn var det 68 hanner (58,1 %) og 49 hunner (41,9 %). Oppdatering av tidsserier, basert på dødsår 5. Antall otrer per fylke Siden innsamlingen begynte på 1970-tallet har det kommet flest otrer fra Nordland. Den årlige andelen har økt over tid for Hordaland og Sogn & Fjordane, men har holdt seg på omkring 30-40% av totalt antall otrer per år for Nordland siden 1987. De fleste otrene kommer fra kysten, og det er en statistisk klar sammenheng mellom lengden av kystlinja og mengden av oterfallvilt per fylke. 6. Kjønnsfordeling i tidsserien Kjønnsfordelingen i materialet har holdt seg relativt konstant fra år til år på landsbasis, men det er geografiske forskjeller. Fra alle fylker har vi fått inn flere hanner enn hunner. Forskjellen øker sørover (med unntak av Finnmark) og det er størst andel hanner i fylker der det ikke er sammenhengende utbredelse av oter. 7. Bestandsendringer Det ser ut til at oterbestanden har gått kraftig tilbake siden midten av 1990-tallet. Før det hadde bestanden en kraftig økning. Den kan nå være tilbake på samme nivå som på slutten av 1980-tallet. Det er geografiske variasjoner i dette bildet. På Vestlandet fortsatte bestanden å øke til 1999. Oterbestanden øker kanskje fortsatt i områder med pågående re-etablering, spesielt Hordaland, der det trolig fortsatt skjer en geografisk ekspansjon. Årsakene til at oterbestanden tilsynelatende har gått tilbake igjen er ikke kjent. Indeksen påvirkes også av andre faktorer enn bestandstørrelsen, og påliteligheten bør testes. 8. Aldersfordeling Aldersfordelingen i materialet avhenger av dødsårsaken. Aldersfordelingen har vært mest stabil fra år til år for påkjørte otrer, som ansees mest representative for bestanden. Nesten alle år har andelen unger vært liten blant påkjørte otrer og relativt stor blant otrer som døde av andre årsaker enn påkjørsler og drukning (hovedsakelig ”naturlige” årsaker). Andelen fullvoksne og gamle otrer er minst blant drukna otrer.

Heggberget, T.M., Solem, M.I. and Holmstrøm, F. 2006. Collected dead otters. Annual report 2006. – NINA Rapport 243. 22 pp. The aim of this project is to process data and material from dead otters that has been collected at NINA, and thereby continue time series which dates back to 1987. Some data back to 1970 are also included. In this report the time series are updated with information from otters received at NINA in 2006. Overview of data received in 2006 1. Increment in 2006 Finders of dead otters may apply to the wildlife authorities for a permit to keep the pelt, via an authorized taxidermist. The skinned otter head is then sent to NINA. We also receive a limited number of whole otters. In 2006 we received material from 167 otters. This is a relatively low number, but more than in 2005, when adjustment to new application procedures delayed the transfer from taxidermists to NINA. The otter data base now contains data on 4287 wild otters. 2. Death year Otters received in 2006 had died during 1995 – 2006, but most of them in 2004 – 2006. 3. Geographic distribution Otters received in 2006 were from all counties from Hordaland to Finnmark. 4. Sex distribution There were 68 males (58,1 %) and 49 females (41,9 %) among otters received with information on sex in 2006. Updating of time series, based on death year 5. Number of otters per county More otters have come from Nordland than from any other county since the beginning of otter collecting in the 1970s, and represent about 30-40 % each year. However, the yearly proportion of otters from Hordaland and Sogn & Fjordane has increased with time. The majority of otters come from coastal areas, and there is a strongly significant relationship between the length of coastline and number of collected otters per county. 6. Sex distribution in the time series The total sex distribution is relatively constant over the years, but there are regional differences. There are more males than females from all counties. However, the sex difference increase southwards (excepting Finnmark). The largest inequality is present in counties with a limited otter distribution. 7. Population change The otter population appears to have declined rapidly since the mid 1990s. Before then, an equally strong population increase was apparent. The population may now be back at the level from the late 1980s, but there are geographic differences. The population appears to have continued to increase until 1999 in the western part of South Norway, where the distribution limit is slowly expanding south-wards. The reasons why the otter population apparently has decreased in recent years are not known. The population index used is sensitive to other factors than population change, thus its reliability should be tested. 8. Age distribution The age distribution depend on the cause of death. Road-killed otters are regarded as more representative for the population than otters that died from other causes. The age distribution has been relatively stable among them, indicating a rela-tively stable age distribution in the population. The proportion of cubs has been small among road-killed otters and relatively high among those that drowned or died from other causes (mostly “natural” causes).