Vurdering av vegetasjon, flora og funga i forbindelse med planlagt skytebane ved Lahaugmoen (Skedsmo, Akershus)

Bendiksen, E. 2019. Vurdering av vegetasjon, flora og funga i forbindelse med planlagt skytebane ved Lahaugmoen (Skedsmo, Akershus). NINA Rapport 1632. Norsk institutt for naturforskning. NINA har på oppdrag for prosjektgruppen Lahaug skytebane AS foretatt botaniske og mykologiske undersøkelser i omkringliggende områder for planlagt skytebane på Lahaug i Skedsmo kommune, Akershus. Vurderinger av naturmangfold i planområdet er tidligere utført av NIBIO (Krog & Borch 2019), som har utgitt rapporten «Lahaug skytebane. Konsekvenser for naturmangfold. Oppdatert utgave». Der er «samlet konsekvensvurdering» av etablering av skytebane på Lahaug betegnet som ”stor/meget stor negativ konsekvensgrad”. Dette baserer seg blant annet på funn av sjeldne og/eller rødlistede arter langs en skala fra flere truete arter i kategori sårbar (VU) til nye arter for Norge, men uklar status med hensyn til økologi og eventuelt truethet. NINA er bedt om å utrede om det kan finnes forekomster av de samme artene på utsiden av det som er planlagt avsatt til skytebane, enten i form av reelle funn eller en vurdering om tilgrensende naturmangfold og mulig tilsvarende habitater kan gi de aktuelle artene de samme livsvilkår. Planområdet består i hovedsak av en markert kolle i terrenget, delvis omgitt av dyrket mark. Kollen er bevokst med barblandingsskog med dominans av furu på toppen, mens grana dominerer i skråningene omkring. Det er et søkk med gråor-heggeskog og gråor-askeskog i et søkk i sørvestre del. I tillegg til en salamanderdam like utenfor planområdet, har NIBIO beskrevet to nye naturtypelokaliteter. Den ene omfatter det meste av omtalte barskog og er klassifisert til A-verdi, mens lauvskogen, B-verdi, utgjør den andre. Til sammen utgjør de mesteparten av planlagt skytebaneareal og en stor andel av planområdet. Det rapporteres om tre rødlistede karplante- og sopparter samt 11 arter som er av kategori «ny for Norge», «ukjent art/potensielt ny for vitenskapen» eller «andre/tredje funn i Norge». Til spørsmålet om det kan være økologisk liknende områder i arealene utenfor planområdet, som kunne huse de aktuelle artene, har det vært naturlig å ha spesiell fokus på Gjelleråsmarka, også når det gjelder muligheter for spredning av arter mellom områder i rimelig nærhet. Det er spesielt stilt spørsmål ved om grad av sannsynlighet for at de 11 artene med lite kjent status kunne vise seg å kunne finnes mange steder. Viktigheten av det siste har blitt redusert etter at NIBIO høsten 2018 foretok en tilleggsundersøkelse, der det ble funnet 7 nye rødlistearter, alle vedboende sopp. Undersøkelse av andre arealer i nærheten ble spesielt konsentrert til tre andre gammelskogsområder i Gjelleråsmarka; Karushøgda, Tærudåsen og ravinesystemet omkring Tærud, alle med sted-vis rikelig dødved. Videre er det gjort en analyse av alle de ca. 20 artene, både rødlistede og de andre med mer uklar eventuell truethetsstatus. De er vurdert med hensyn til økologisk kunnskap og data om kjent utbredelse pr. i dag, både i Norge og andre land i Nord-Europa – med tanke på å kunne vurdere deres status i det aktuelle området. Når det gjelder de vedboende, rødlistede artene, burde noen av de andre gammelskogsområdene i Gjelleråsmarka kunne gi livsvilkår til rødlisteartene funnet innenfor planområdet, men ingen av de aktuelle artene ble funnet ved søk i de undersøkte gammelskogene. En mulig årsak til at planområdet synes å ha annerledes artsmangfold enn andre gammelskogsområder omkring kan være områdets historikk som beiteskog, senere uorganisert treningsområde for militærleir og eventuelt mindre systematisk skogsdrift. Dette kan være årsak til lang kontinuitet som gammelskog bakover i tid. Som diskutert under de andre enkeltartene omtalt i NIBIO-rapporten, er det vanskelig å bedømme hvor mange av de spesielle, lite kjente artene som måtte være reelt sjeldne. Det har vist seg at noen av dem har latt seg gjenfinne på riktig substrat ved aktiv leting, mens andre kun er funnet i planområdet så langt. Den vanlige forvaltningstilnærmingen er uansett at egnete voksesteder i omegnen til sjeldne eller truete arter regnes som en styrke og sikkerhet i tillegg til det kjente funnstedet, mot at de skal dø ut i det aktuelle området eller regionen.

publishedVersion