Studier av atferd hos ulv ved hjelp av viltkamera og nærhetsteknologi – en pilotstudie

Odden, J., Rauset, G.R., Thorsen, N.H., Støen, O.-G., Berget, D.A., Lien, O.M., Frank, J. & Linnell, J.D.C. 2018. Studier av atferd hos ulv ved hjelp av viltkamera og nærhetsteknologi – en pilotstudie. NINA Rapport 1464. Norsk institutt for naturforskning. Debatten har gått høylytt i media om ulver som observeres nære folk og bebyggelse. Man diskuterer om disse ulvene har mistet sin naturlige skyhet, og om dette representerer en fare for oss mennesker. Ønsker man objektive kriterier for hva som er «avvikende» atferd i møte med mennesker så krever dette detaljert kunnskap om ulvens atferd i relasjon til menneskelig infrastruktur og menneskers bruk av veier og utmark. Målet med dette pilotstudie har vært å evaluere ulike metoders egnethet for å studere ulvers atferd overfor mennesker. Studien har vært finansiert av Miljødirektoratet. Statens naturoppsyn merket i januar og februar 2017 seks ulver i Slettåsreviret med GPShalsbånd som hadde nærhetssensorer. Ulvene i Slettåsreviret ble utpekt for merking da lokalbefolkningen oppfattet at disse ulvene har hatt en spesielt nærgående adferd overfor mennesker. Teknologien fungerer slik at når ulvenes GPS-halsbånd får inn signaler fra utplasserte UHFsendere så starter halsbåndet posisjonering hvert minutt. Vi får dermed et «GPS-spor» som viser ulvens bevegelser nær bosetninger. Arbeidet i felt ble gjennomført av Trysil fellesforening for jakt og fiske (TFJF) som satte ut sendere innenfor Slettåsreviret der man lokalt mente ulvene har vært mest nærgående. Nærhetssensor-teknologien vil kunne fungere som et supplement til den tradisjonelle innsamlingen av GPS-data med timesoppløsning som er gjennomført i mange år. GPS-spor med minuttoppløsning gjør det mulig å tolke atferden til merkede ulver i møte med menneskelig bebyggelse. Det er en del tekniske utfordringer som bør løses knyttet til sending av GPS-posisjoner via mobilnettet og mulige forskjeller mellom halsbåndene med hensyn på deteksjon av UHFnærhetssenderne. Før et større studie settes i gang bør det testes effekt av ulik utplassering av nærhetssendere (høyde over bakken, effekt av topografi og vegetasjon), samt ulikheter mellom individuelle GPS-halsbånd i forkant av merking. Vi fikk inn 288 GPS-spor fra fem av ulvene i perioden 15.2.2017 til 28.03.2017. Vi registrerte de fem ulvene nærmere enn 100 meter fra bebodde hus 65 ganger i perioden, 35 ganger nærmere enn 50 meter og 25 ganger nærmere hus enn 25 meter. De fleste tilfellene (80%) der ulvene var mindre enn 50 meter fra hus skjedde i mørket, dvs. om natten før eller etter skumring. Ser vi i detalj på GPS-sporene så ser vi at de ofte fulgte brøytede veier og oppkjørte skiløyper før de kom nære hus. I møte med bebodde hus må ulvene veie frykten for menneske opp mot det å spare energi ved å følge den enkleste ruten i terrenget. Disse ulvene valgte i denne perioden ofte å ta den minst energikrevende veien forbi hus i stedet for å gå en omvei rundt. Siden det mangler kontrolldata fra andre flokker og steder vil en eventuell tolkning av om atferden til ulvene i Slettåsreviret avviker fra normalen ligge fram i tid. Dette avhenger av at studien gjentas i flere områder til ulike deler av året. Vi ønsket også å se på metoder for studier av atferden til ulv som ikke krever bruk av GPSsendere. Forskningsprosjektet SCANDCAM har siden 2011 hatt viltkamera utplassert på mer enn 1000 lokaliteter i Norge. Vi fikk midler fra Miljødirektoratet til å utvide området til også å omfatte Slettåsreviret i et samarbeid med NJFF-Hedmark. Vi har her gjort en evaluering av metodens egnethet til å kunne studere effekten av mennesker på ulvens aktivitetsmønster. Vi ønsket også å evaluere mulighetene for å kunne bruke viltkamera som overvåkningsverktøy rundt bosetninger, men denne delen av prosjektet ble dessverre ikke mulig å gjennomføre i 2017 pga. personvernlovgivingen. Vi har imidlertid det siste året fått datafirmaet Epigram til å utvikle programvare som automatisk fjerner bilder av mennesker og kjøretøy. Dette gjør oss i stand til å gjøre nye forsøk i 2018 uten å komme i konflikt med personvernet. I perioden fra 2013 til 2017 fikk vi inn 420 observasjoner av ulv på 90 ulike viltkamera. Ulvene var mest aktive nattestid med topper rundt skumring og daggry. Vi fant ingen effekt av menneskeaktivitet på graden av nattaktivitet hos ulv, i motsetning til gaupe, rev og rådyr. Disse artene ble mer nattaktive ved økende menneskeaktivitet. En viltkamerabasert studie er relativt lite ressurskrevende, krever ikke radiomerkede dyr, og vil utvilsomt kunne gi mye ny kunnskap om ulv og forholdet til mennesker. Vi diskuterer framtidige forskningsbehov og design.

Odden, J., Rauset, G.R., Thorsen, N.H., Støen, O.-G., Berget, D.A., Lien, O.M., Frank, J. & Linnell, J.D.C. 2018. Behavioural studies of wolves using proximity technology and camera traps – a pilot study. NINA Report 1464. Norwegian Institute for Nature Research. There is an ongoing debate in Norway about whether wolves that are observed close to houses and farms have lost their natural shyness of humans and if they represent a danger for people. To answer this question, very detailed information on the behaviour of specific wolves is needed to determine if they are showing behaviour that deviates from the “normal”. The objective of this pilot study was to test different methods to study wolf-human interactions. The project was funded by the Norwegian Environment Agency. The State Nature Inspectorate equipped 6 wolves in the “Slettås territory” with GPS-collars in January-February 2017. These were equipped with proximity sensors which increase the frequency of GPS locations from once an hour to once a minute when the collars come close to one of several UHF transmitters placed at locations of interest – in our cases houses and farms that wolves often visit. Field work was conducted by members of the local hunting and fishing club, who placed the UHF transmitters at houses which they felt were frequently visited by close-approaching wolves. In general, the proximity technology worked well, although in some cases the high frequency data collection was triggered at too far a distance. We obtained 288 intensive GPS tracks from 5 of the wolves in the six-week period from 15th February 2017 to 28th March 2017. The 5 wolves were observed closer than 100m to an occupied house 65 times during the period, 35 times closer than 50 m and 25 times closer than 25m. Most cases (80%) where wolves were less than 50 m from a house occurred during hours of darkness. Close visual examination of the tracks revealed that they very often followed snow-ploughed roads during the approach to a house. Wolves tend to use ploughed roads to reduce travel costs, so must trade-off their fear of ap-proaching humans with following the easy travel route past a house. The data showed that wolves often adopted the least-costly alternative. Because these data are unique, and not available from other study areas, it is not possible to say if the Slettås pack are behaving a way that deviates from other wolves. We also assessed if camera traps could provide insights into the phenomena of wolves approaching houses. The SCANDCAM research project has had camera traps placed at over 1000 locations across Norway since 2011. Funding from the Environment Agency allowed us to expand our grid into the area covered by the Slettås pack in cooperation with the Hedmark county hunting and fishing association. Our original plan to place cameras along roads close to houses was not possible because of privacy protection legislation. In response to this we have invested in the development of machine-learning based software that can automatically delete images of people and cars, such that we are able to conduct the desired study in 2018, funding permitting. On the basis of the images that we could collect we were able to analyse the way wolves and other species were active during the day-night cycle and analyse how they were influenced by people. In the material from 2013-2017 we had 420 wolf events recorded at 90 different camera stations. Wolves were mainly active at dusk and dawn. We found no effect of human activity of the degree of nocturnal activity of wolves, in contrast to lynx, foxes and roe deer. The last three species became more night active in areas with more human disturbance. Camera trap studies are much less resource demanding than telemetry studies, although it not yet clear which approach will provide the most relevant insights into wolf movements near houses.