Utredning av tilgjengelige og relevante datagrunnlag for kategorisering av naturareal

Jakobsson, S., Bakkestuen, V., Barton, D.N., Lindhjem, H. & Magnussen, K. 2020. Utredning av tilgjengelige og relevante datagrunnlag for kategorisering av naturareal. NINA Rapport 1767. Norsk institutt for naturforskning. Arealbruksendringer er i dag den største driveren for tap av biologisk mangfold og natur generelt. Vi trenger derfor styrket politikk og virkemidler for å begrense slike negative effekter. Overordnet betyr det å bedre innarbeide betydningen av natur i private og offentlige beslutninger, dvs. hvordan en best kan differensiere mellom tap av ulike typer natur som grunnlag for virkemidler for å regulere arealbruk. Kategorisering av natur kan gjøres på ulike måter og på ulike skalaer, og ved bruk av ulike typer kartverktøy og metoder, men kan i første rekke gjøres ved bruk av tilgjengelige data. Formålet med dette prosjektet var derfor å gjennomgå og vurdere eksisterende, heldekkende og tilgjengelige datagrunnlag som kan utgjøre et grunnlag for kategorisering av naturarealer med et generelt formål om ivaretakelse av natur, der vi delte opp datagrunnlag i fire temaer: arealtyper med ulike egenskaper, økologisk integritet, økologisk tilstand, økosystemtjenester. Basert på en systematisk gjennomgang av datagrunnlag fra de mest relevante kildene nasjonalt, sammenstilte vi vha. ekskluderingskriterier en oversikt over 23 datagrunnlag som kunne være relevante for kategorisering av naturarealer. Vi gjennomførte en faglig vurdering av mulige tilnærminger til kategorisering av disse datagrunnlagene og beskrev hva en slik kategorisering ville bety ved praktisk bruk (hvilke typer av formål som vil kunne oppfylles). Videre oppsummerte vi styrker og svakheter hos tilgjengelige og heldekkende datagrunnlag, både for enkelte datagrunnlag og for formålet om ivaretakelse av natur basert på de fire temaene. Oppsummert finnes det relativt gode datagrunnlag for kategorisering av økologisk integritet, der vi vurderer Infrastrukturindeksen til å være best egnet for et slikt formål. To styrker med dette datagrunnlaget er den opprinnelige kontinuerlige skalaen som gjør tilpasset kategorisering mulig og at enkelte utbygginger av infrastruktur ikke har veldig stor effekt på selve indeksen. Vi vurderer også at datagrunnlaget for Tilstand vannforekomster egner seg for direkte kategorisering med formål om ivaretakelse av økologisk tilstand. Styrken med datagrunnlaget er tilknyttingen til vanndirektivet og internasjonalt arbeid på økologisk tilstand. I tillegg vurderer vi datagrunnlagene Karplanter – truede arter/ansvarsarter å utgjøre et godt utgangspunkt for videre utvikling av datagrunnlag for kategorisering av økologisk tilstand, særlig da tilsvarende datagrunnlag for andre artsgrupper er under utvikling. Utover disse mener vi at det ikke finnes gode nok datagrunnlag for direkte kategorisering, men diskuterer muligheter ved bruk av f.eks. flere datagrunnlag sammen eller naturtype- og arealdekke data for modell-tilnærminger. Vi foreslår for eksempel en rekke formålsdrevne kombinasjoner av data for å lage nye indekser, og gir forslag til tilnærminger basert på internasjonalt arbeid for kategorisering av naturarealer. Gjennomgangen og vurderingene presentert i denne rapporten, gir en oversikt over hvilke datagrunnlag som finnes tilgjengelige, heldekkende og er relevante for kategorisering for utvikling av virkemidler for bruk av naturarealer. Kategorisering, eller valg av datagrunnlag for kategorisering, vil være avhengig av formål, og må derfor ses i lys av spesifikke formål og virkemidler. I videre arbeid med å velge og utvikle datagrunnlag er det derfor viktig å ikke bruk en slik datadreven vurdering (denne rapporten). Vi anbefaler en mer formålsdrevet vurdering av data, der en også tar hensyn til skala, romlig og temporal oppløsning og usikkerhet i dataene.

Jakobsson, S., Bakkestuen, V., Barton, D.N., Lindhjem, H. & Magnussen, K. 2020. Evaluation of existing and relevant data for area-specific categorisation of nature. NINA Report 1767. Norwegian Institute for Nature Research. Worldwide, land use change is the most prominent driver of habitat loss and decreasing biodiversity. In order to mitigate this negative human impact there is need for strengthened policies regulating land use, i.e. by including the importance of nature and the environment in decision-making. One important step towards such policies is categorisation of nature to enable prioritisation not only for management actions for ecosystem conservation, but also for future exploitation of nature. The amount of available mapped data of relevance for such a categorisation is considerable, but without a good overview and proper evaluation of potential use these data might remain unused for such a purpose. The primary aim with this project was to compile an overview of existing and relevant datasets with national coverage in Norway and evaluate their potential use for categorisation. We based the evaluation of categorisation potential on a general purpose of conservation of nature areas, split up in four themes: land cover types, ecological integrity, ecological condition and ecosystem services. Based on a set of predefined exclusion criteria, we listed 23 datasets of relevance for national scale categorisation of nature linked to the four themes, including pros and cons with each dataset. We evaluated alternative approaches for categorisation of these datasets and described what such a categorisation would mean, in practice. We argue that there are only two available datasets that are ready for direct use for categorisation of nature. An Infrastructure index raster dataset, based on amount of existing infrastructure in the proximate area surrounding each pixel, relates directly to ecological integrity, has national coverage and allows for flexible adapted categorisation in relation to purposes of specific use of it. For categorisation in relation to ecological condition, we argue that the Ecological condition assessment of water bodies represents data ready to use for categorisation of water, directly linked to the water framework directive. In addition, there are modelled data on hotspots for plant diversity, based primarily on threatened species data, currently developed to include also other taxa. Apart from these datasets, there is limited potential for direct categorisation among available national datasets. However, in addition to direct categorisation, we discuss the possibility for alternative approaches, e.g. by combining two or more datasets or by using more advanced modelling approaches. The evaluation presented in this report provides an overview of available and relevant datasets with national coverage for inclusion in policy development. Categorisation, particularly choice of dataset for categorisation, is dependent on the purpose of its use, and therefore needs to be seen in relation to policy objectives. Further work with categorisation of nature should therefore be less data driven, and instead focus on a purpose driven evaluation of data, and take into account different requirements concerning scale, resolution and uncertainty for specific purposes.