Barn og unges organiserte friluftsliv. Hva fremmer gode opplevelser og varig deltagelse?

Wold, L.C., Broch, T.B., Vistad, O.I., Selvaag, S.K., Gundersen, V. & H. Øian. 2022. Barn og unges organiserte friluftsliv. Hva fremmer gode opplevelser og varig deltagelse? NINA Rapport 2084. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten tar for seg ulike temaer knyttet til barn og unges organiserte deltagelse i friluftsliv i Norge. Den består av sju frittstående kapitler (inkl. innledning) som kan leses uavhengig av hverandre. Sammen vil kapitlene gi et komplementerende bilde av ulike sider ved barn og unges organiserte friluftsliv. Kapittel 2 er en litteraturstudie. Studien underbygger tidligere kunnskap om at deltagelse i organiserte aktiviteter i Norge har økt, og at også barns friluftsliv i større grad enn tidligere er preget av å være institusjonalisert. På tross av en økende deltagelse innen organiserte fritidstilbud, bærer fortsatt friluftslivet i Norge preg av å ha en ujevn representasjon av deltakere der mange ikke har like muligheter til å delta. I nyere litteratur fremheves spesielt familiens rolle som viktig for rekruttering og varig deltagelse i organiserte friluftslivsaktiviteter, og mangel på tid er fortsatt en av de vanlige grunnene til at unge ikke deltar i organiserte fritidsaktiviteter. For at barn og unge skal fortsette med friluftslivsaktiviteter påpeker litteraturen at barn og unge selv bør være delaktige i å påvirke og skape aktivitetene som tilbys. Det er viktig å ha søkelys på å utvikle ledere og støttespillere som bidrar til et trygt og godt sosialt miljø. Friluftsliv kan være et tilbud der ungdom er i aktivitet uten at det er krav til prestasjon eller resultater, og er unikt på den måten at det også favner ungdommer som faller utenfor organisert idrett. I kapittel 3 presenterer vi funn og refleksjoner fra vår deltakende observasjon i tre ulike organiserte grupper. Gruppene er anonymiserte. Vi observerte/samtalte ut fra tre spørsmål: Hvilke faktorer som ser ut til å gi 1) bedre trivsel i naturen og i gruppa? 2) læring og mulighet for å bygge ferdigheter? og 3) tettere naturkontakt og god naturopplevelse? Disse har vi prøvd å gi svar på også under bredere tematiske overskrifter som vi finner særlig relevante, for eksempel trygghet i gruppen, balansen mellom voksenstyring og fri lek, mestring, overnatting ute, bål og vann, og frafall og stabilitet. Rask etablering av sosial trygghet i en ny gruppe (mellom deltakerne, og deltaker/leder) er helt vesentlig; det betyr sterk voksenstyring i starten, for så å gi mer rom for fri lek. Denne tryggheten er også viktig for å kunne trives i natur som ikke er spesielt tilrettelagt, men som en må lære seg å bruke og oppleve. Da er tid til lek vesentlig, gjerne på eget initiativ. Innlagt læring fungerer best når det også må praktiseres, og en kan lykkes med avanserte oppgaver når deltakerne er «med på ambisjonen». Kapittel 4 bygger på intervjuer med 11 unge kvinner og menn som alle har deltatt i organisert friluftsliv over tid. Deres tilbakeblikk gir særlig innsikt i betydningen av det sosiale på tur, erfaringer med å delta på ferie-camper og overnattingsturer, så vel som å ha organisert friluftsliv som et fast innslag i hverdagen. I tillegg berøres rekruttering, eventuelle utfordringer og refleksjoner rundt hvordan aktivitetsledere vektet organiserte og uorganiserte aktiviteter. Med en gjennomsnittlig deltagelse på fem år, uttrykte de intervjuede at tiden med organisert friluftsliv hadde vært med på å forme dem gjennom ungdomsårene. Tilbakeblikket på egen deltagelse som intervjustudien gir, synliggjør behovet for grunnbevilgning til det organiserte friluftsliv. Kapittel 5 viser resultater fra intervjuer av nøkkelpersoner i foreninger og friluftsråd. Mye oppmerksomhet er rettet mot det som omtales som utsatte grupper eller grupper med utfordringer, og som i liten eller ingen grad har erfaring med friluftsliv. Det reflekteres rundt hvordan man skal kunne rekruttere utsatte grupper, hva man skal tilby, og viktige elementer for gjennomføring. Det å nå brukerne gjennom skole, barnehage og SFO fremstår som viktig, og det må samarbeid og infrastruktur må videreutvikles for å få til gode prosjekter. For eksempel bør det etableres en bedre organisatorisk infrastruktur for samarbeid mellom friluftsråd, foreninger og kommunale in-stanser. Informantene påpeker at det kan være vanskelig å få innpass i skolene. Delvis har dette å gjøre med stramme og rigide timeplaner. Skolens manglende interesse og liten politisk interesse for uteskole og uteaktiviteter i skoletiden i kommunene kan også være en utfordring. Ut fra tanken om at deltagelse i friluftsliv i stor grad er familiebasert, ble det lagt vekt på at man bør søke å rekruttere familier, og ikke bare barn/ungdommer. Med tanke på flerkulturell integrering kan familiefokus også gjøre sitt til at deltagelse i aktiviteter føles tryggere og mer akseptabelt. Digitalisering kan være et nyttig utgangspunkt for å utforme nye typer aktiviteter, eller for å tilføre allerede etablerte aktiviteter noe nytt. Kapittel 6 presenterer resultatene fra den nasjonale foreldreundersøkelsen som ble gjennomført i januar 2021. Utvalget (n=1002) har gjennomgående svært god representativitet for målpopulasjonen av omsorgspersoner med barn i alderen 6-19 år. Resultatene viser at både de voksne og barna gjennomgående er fornøyd med tilbudet som helhet og de enkelte arrangementene i regi av ulike friluftslivsorganisasjoner. De voksne nevner at den viktigste motivasjonen for å delta er at naturkontakt og utendørs lek er viktig for barnets utvikling. Rekrutteringen til friluftslivsorganisasjoner skjer hovedsakelig ved at man allerede vet om tilbudet eller har fått vite det gjennom venner/familie. Det viste seg at om lag 20 % av barna har vært med i en friluftslivsorganisasjon i mer enn 10 år. Når det gjelder frafall var det oftest barnet selv som bestemte seg for å slutte, og årsaken handlet oftest om manglende personlig motivasjon. Resultatene viser at deltagelse i friluftslivsorganisasjoner er i sterk konkurranse med andre organiserte aktiviteter, og annen fritidsbruk for barna Det siste er i stor grad knyttet til skjermaktiviteter. Kapittel 7 viser resultatene fra foreldreundersøkelsen (n=1002) som omhandler barns utendørslek og -opphold i perioden med nedstengning (mars-april 2020) og ti måneder ut i koronapandemien (januar 2021). De voksne rapporterte at en stor andel barn brukte nabolaget og naturområder langt mindre i begge periodene, sammenliknet med før pandemien. Vi fant noen interessante demografiske forskjeller, blant annet at de yngste barna (6-8 år) hadde mer tid til å leke og gå tur sammen i familien enn de eldre. Foreldrene rapporterer at barna savner å være fysisk aktive gjennom organiserte aktiviteter, og savner å treffe venner gjennom organiserte aktiviteter. Det er overveldende mange foreldre som mener barnet ikke har startet med en ny hobby/aktivitet i løpet av pandemien, men samtidig rapporterer foreldrene at de mener barnet deres har fått en roligere hverdag, er mer sammen med de voksne, er mindre sammen med venner og er langt mer aktive på sosiale medier og skjerm. Vi diskuterer hvilke implikasjoner disse funnene kan ha for barns deltagelse i organiserte aktiviteter når samfunnet åpner igjen.

Wold, L.C., Broch, T.B., Vistad, O.I., Selvaag, S.K., Gundersen, V. & H. Øian. 2022. Children, adolescents and organized outdoor recreation. What promotes good experiences and lasting participation? NINA Rapport 2084. Norwegian Institute for Nature Research. This report deals with various issues tied to children and adolescents participation in organised outdoor recreation (OR) in Norway. It is organised in seven independent chapters that can be read separately. All together these chapters provides a broad picture of children and adolescents’ organised OR. The literature study in chapter 2 supports previous knowledge that participation in organized activities in Norway has increased, and that children's outdoor life is also increasingly institutionalized. Despite this increasing participation in organized leisure activities, outdoor recreation in Norway is still characterized by an uneven representation of participants, indicating inequities in opportunities to participate. In recent literature, the role of the family is particularly emphasized as important for recruitment and long-term participation in organized outdoor recreation activities, and lack of time is still one of the common reasons why children and adolescent do not participate in organized leisure activities. In order for children and adolescent to continue with outdoor recreation activities, the literature points out they should be more involved in influencing the activities offered. It is important to have a focus on developing leaders and supporters that contribute to a safe and good social environment. Outdoor recreation activities are unique in the sense that young people can engage in physical activities without focusing on performance or achievements. As such, they are inclusive in ways that organized sports are not. In chapter 3 we present findings and reflections from our participating observation in three (anonymized) organized OR groups. We used observation and conversations methods to answer three research questions: Which factors that seem to influence 1) well-being in nature and in the group? 2) learning and possibility to develop skills? and 3) closer contact with nature and positive nature experiences? We organised observations and findings according to themes such as confidence and emotional security in the group, balancing adult program and free playing, skills and mastering, outdoor sleeping, bonfire and water, and drop-out and stability. Rapid social integration and establishing mutual confidence in a new group (between participants, and participant/leader) is crucial; this requires a tight tailored social program in the beginning, followed up by more room for free playing. Emotional security is also vital for achieving well-being in undeveloped nature, an ‘arena’ that children must learn to use and to experience. For that purpose, free time for playing is crucial, preferably on the participants own initiative. Teaching/learning is most efficient when followed up by the opportunity to practice, and even advanced tasks/challenges can be successful when the participants agree on the “ambition of the task.” Chapter 4 is based on interviews with 11 young women and men who have all participated in organized outdoor life over time. Their retrospective reflections provide insight into the importance of the social aspect, experiences of participating in vacation camps and overnight trips, as well as having organized outdoor activities as a regular part of daily life. Recruitment, as well as reflections on challenges and on how activity leaders balanced organized and unorganized activities are also discussed. With an average participation of five years, the interviewees expressed that participating in organized outdoor activities shaped their lives as adolescents. The insights and experiences shared by the interviewees, highlights the need for public funding for organized outdoor life. Chapter 5 provides results from interviews conducted with stakeholders in outdoor recreation associations and outdoor councils. Much attention is paid to what are referred to as ethnic groups or groups with challenges, and who have little or no experience with outdoor recreation. It furthermore reflects on how to recruit ethnic groups, what to offer, and important elements for implementation for better recruiting and for keeping the children in the organization. Reaching users through schools, kindergartens and after-school clubs seems imperative, and cooperation, facilities and infrastructure must be further developed for good projects to be developed, for example to facilitate cooperation between outdoor councils, outdoor recreation associations and municipal bodies. The informants point out that it can be difficult to get access to the schools. In part, this has to do with tight and rigid school-schedules. The school's lack of interest for outdoor activities and little political interest for this in the municipalities can also be a challenge. Based on the idea that participation in outdoor recreation is largely family-based, it was emphasized that one should seek to recruit families, and not children/adolescent alone. From a multicultural viewpoint, a focus on families can also make participation in activities feel safer and more acceptable. Digitization can be a useful starting point for designing new types of activities, or for adding something new to already established activities. Chapter 6 presents the results from the national parent survey, conducted in January 2021. The sample (n = 1002) has a very good overall representativity for the target population of parents/caregivers of children aged 6-19 years. The results show that both the adults and the children are generally happy to take part in the arrangements in general, and also more special events. The adults report that the most important motivation for participating is that contact with nature and outdoor play are important for the child's physical and mental development. Recruitment to outdoor recreation organizations takes place mainly by already knowing about the offer or having learned about it through friends / family. It turned out that about 20 % of the children have been part of an outdoor recreation organization for more than 10 years. When it comes to dropouts, it was most often the children themselves who decided to quit, and the reason was most often related to lack of personal motivation. The results show that participation in outdoor recreation organizations is in strong competition with other organized activities, like different sports and cultural activities. Chapter 7 shows the results from the parent survey (n = 1002), which deals with children's outdoor play and stay in the period of shutdown (March-April 2020) and ten months into the pandemic (January 2021). The adults reported a large group of children who used the neighbourhood and natural areas far less in both periods studied, than before the pandemic. We found some interesting demographic differences, including that the youngest children (6-8 years) had more time to play and spent time with the family outside than the older ones. The parents reported that the children missed being physically active and missed meeting friends through organized activities. There were an overwhelming number of parents who believed that their children did not engage in a new hobby/activity during the pandemic. At the same time the parents believed their children had a calmer everyday life, spent more time together with adults and less with friends, and had a far higher level of activity on social media and screens. We discuss the implications of these findings for children's participation in organized activities when society get back to a normal situation.