Sårbarhetsvurdering av utvalgte lokaliteter i Breheimen nasjonalpark og Mørkridsdalen landskapsvernområde. Stier i innfallsportene Dumdalen, Hødnevollen og Mørkri

Evju, M., Eide, N. E., Vistad, O. I. & Rød-Eriksen, L. 2019. Sårbarhetsvurdering av utvalgte lokaliteter i Breheimen nasjonalpark og Mørkridsdalen landskapsvernområde. Stier i innfallsportene Dumdalen, Hødnevollen og Mørkri. NINA Rapport 1589. Norsk institutt for naturforskning. Breheimen nasjonalpark og Mørkridsdalen landskapsvernområde (LVO) skal utvikle en besøksstrategi. Forvaltningen ønsker i den forbindelse en vurdering av hvor sårbar vegetasjon og dyreliv er for ferdsel i tre lokaliteter i verneområdene. Sårbarhetsvurderingene omfatter lokaliteter med høy og forventet økt ferdsel, Dumdalen i Breheimen, ferdselsvegen Hødnevollen-Dulsete og ferdselsvegen fra Mørkri i Mørkridsdalen. På oppdrag fra Miljødirektoratet er Norsk institutt for naturforskning (NINA) i ferd med å utvikle modeller for sårbarhetsvurderinger for ferdsel i verneområder. Prosjektet i Breheimen og Mørkridsdalen bidrar til utvikling av denne modellen . Første steg for sårbarhetsvurdering av vegetasjon er kartlegging av definerte sensitive enheter innenfor den lokaliteten som skal vurderes. Deretter blir arealet av de sensitive enhetene vektet mot totalareal (dvs. hvor stor del av lokaliteten enheten dekker) og lokalisering (dvs. hvor enheten ligger i forhold til dagens, eller framtidig forventet bruk). Grunnlaget for sårbarhetsvurdering av dyreliv er basert på forekomst av viktige funksjonsområder som blir vektet ut fra areal og plassering. I tillegg gjennomføres en sammen-stilling av rødlista eller spesielt sårbare arter som supplering til sårbarhetsvurderingene. Beskrivelsene i rapporten baseres på feltobservasjoner, eksisterende kunnskap, samt brukerdata fra 2016. De befarte lokalitetene i Breheimen og Mørkridsdalen er svært varierte og har ulike utfordringer knyttet til ferdsel. I Dumdalen er det et unikt grottesystem som både er attraktivt og et særlig sårbart element. Grottene er en del av verneformålet. Det er også en gjennomgangssti i Dum-dalen, men de fleste brukerne oppsøker nok Dumdalen i seg selv. Forekomsten av hubro er trolig det mest problematiske i forhold til økt tilrettelegging ved inngangen til Dumdalen. Det er stor sannsynlighet for at arten vil sky området dersom det gjøres tilrettelegging som medfører økt ferdsel, særlig vinterstid. Turvegen fra Hødnevollen er en gammel bufarveg, som også er merka som turistrute. Vegen har derfor kulturhistorisk interesse og området er mye brukt av beitedyr. Bufarvegen er i utgangspunktet robust. Dyretråkk, spesielt fra tunge kjøttferaser, er den største utfordringen ift. slitasje på vegetasjon, og eventuelle tiltak som settes i verk langs ruta, må tåle dyretråkk. Fosseenga ved Drivandefossen i Mørkri er en attraktiv lokalitet, med potensial for betydelig slitasje ved økt ferdsel. En bør være oppmerksom på eventuell øking i slitasje og vurdere tiltak for å kanalisere ferdselen i denne sårbare naturtypen. Det bratte terrenget og den relativt tette vegetasjonen gir dyrelivet fra Hødnevollen til Dulset og fra Mørkri til Berget beskyttelse ved at ferdselen av naturgitte grunner vil være svært kanalisert og derfor i liten konflikt med dyrelivet. Felles for de tre lokalitetene er at dersom tilrettelegging også stimulerer til økt ferdsel lenger inn (f. eks. som innfart til turer av lengre varighet), så vil man i alle tre områder komme inn i funksjonsområder for villrein (barmarksbeite).