Gytefisktellinger i Børsaelva, Snilldalselva og Vigda. Årsrapport 2017

Solem, Ø., Ulvan, E.M., Holthe, E., Bremset, G., Havn, T.B., Kleven, R., Kvitvang, H.F., Nielsen, L.E., Nøstum, B.L., Pettersen, O. & Sollien, V.P. 2018. Gytefisktellinger i Børsaelva, Snilldalselva og Vigda. Årsrapport 2017. NINA Rapport 1415. Norsk institutt for naturforskning. Gytefisktellingene som ble gjennomført høsten 2017 var en videreføring av et overvåkingsprosjekt som ble startet i Børsaelva og Vigda i 2014, og prosjektet ble i 2017 utvidet med gytefisk-undersøkelser i Snilldalselva. Basert på gytefisktellingene i Børsaelva var det trolig mer enn 350 kilo hunnlaks i dette vassdraget høsten 2017. Gytebestandsmålet for laks ble derfor ut i fra våre beregninger, i likhet med årene 2014, 2015 og 2016, oppnådd med god margin. Beskatningsraten for vassdraget ble beregnet til ca. 20 %. Gytefisktellingene i perioden 2014-2017 viser at Børsaelva kan ha en svært høy produksjon av laks, og det beregnede innsiget av laks til vassdraget i 2017 var på mer enn 600 individer. Det ble i 2017 registrert 154 laks på en 5,2 kilometer lang strekning i Snilldalselva. Storparten av den registrerte villaksen (75 %) ble bestemt til smålaks, mens 22 % og 3 % ble bestemt til henholdsvis mellomlaks og storlaks. Basert på det observerte antallet gytelaks i Snilldalselva ble det beregnet til å være 134 kg hunnfisk i gytebestanden. På den samme strekningen ble det registrert 50 sjøaure. Av disse var 35 mindre enn 1 kg, 13 var mellom 1 og 3 kg, mens to var over 3 kg. Det er ikke rapportert fangst i Snilldalselva siden 2007, og dermed foreligger det ikke skjellprøver fra sportsfisket som kan brukes til å vurdere bestanden. Beregninger etter gytefisktellingene i Vigda høsten 2017 tilsier at det var over 500 kg hunnfisk i vassdraget. Gytebestandsmålet for laks i Vigda ble derfor trolig oppnådd med svært god margin. Beskatningsraten i fiskesesongen 2017 ble beregnet til 25-30 %, noe som tilsier en forholdsvis lav beskatning. Lakseproduksjonen ble på grunnlag av gytefisktellingene i 2015 betegnet som høy, og beregnet innsig av laks til vassdraget var da på over 1000 individer. Beregnet innsiget i 2017 er ut fra foreliggende data beregnet til ca. 1100 laks. Skanning av PIT-merket laks under gytefisktellingene høsten 2017 tyder imidlertid så langt på en svært høy beskatning i fiskesesongen. Under gytefisktellingene i Vigda ble det, som i 2015 og 2016, spesielt i nedre halvdel av vassdraget, observert store områder hvor bunnsubstratet var tettpakket, og for lengre strekninger så det ut til å være lite skjul for ungfisk eldre enn årsyngel. Det ble også observert økt sedimentering i form av mye finmaterialepå bunnen over store områder i vassdraget. Det kan derfor ikke utelukkes at dette kan bidra til lavere produksjon av laks i vassdraget. Gytefisktellingene i 2017 hadde ikke som formål å undersøke mulige negative effekter på anadrom laksefisk ved bygging av nytt kraftverk i Rakbjørgfossen i Vigda. Til det trengs det mer omfattende undersøkelser. Imidlertid har gyte- og ungfiskundersøkelsene de siste årene vist at områdene i øvre deler av vassdraget er svært viktige både som gyte- og oppvekstområder for laks og sjøaure. Det kan derfor ikke utelukkes at nytt kraftverk i Rakbjørgfossen kan få negative konsekvenser for bestandene av laks og sjøaure i vassdraget. Både Vigda og Børsaelva er lokalt og regionalt viktige sjøaurevassdrag, med innslag av storvokst gytefisk. Historisk sett har trolig sjøaure vært den dominerende arten i begge vassdragene. Gytefisktelling av voksen sjøaure er forbundet med en del usikkerhet, da mesteparten av gytinga trolig var over i begge vassdrag da tellingene ble gjennomført. Det er derfor vanskelig å si noe sikkert om størrelse på gytebestandene av sjøaure. Skjellanalyser viste ingen forekomst av oppdrettslaks blant 58 laks fanget under gytefisktellingene i Børsaelva og Vigda. Ti av de undersøkte fiskene hadde gytt tidligere (flergangsgytere). I tillegg var det tre individer som ble klassifisert som usikre med hensyn til om de hadde gytt før eller ikke. I Snilldalselva ble det tatt skjellprøver av 20 laks. Skjellanalysene viste at 18 var villaks, én var rømt oppdrettslaks og én var utsatt i kultiveringssammenheng. For ett av individene var det usikkerhet knyttet til eventuell tidligere gyting. Beregnet gjennomsnittlig smoltalder på grunnlag av innsamlete skjellprøver var 2,4 år i Børsaelva, 2,6 år i Snilldalselva og 2,5 år i Vigda. For å få et sammenhengende datasett fra samme vassdrag over flere år, og dermed kunne si noe om mellomårsvariasjoner, er det viktig og verdifullt å følge opp undersøkelsene i alle de tre vassdragene i 2018. I tillegg anbefales det å overvåke situasjonen i Vigda ved å følge opp med nye ungfiskundersøkelser tilsvarende de som ble gjennomført i 2015. Både Børsaelva og Vigda er høyproduktive med stort innsig av laks, og slike undersøkelser vil kunne gi verdifulle data med hensyn til videre forvaltning av bestandene. En god bestandsovervåking vil derfor være et viktig verktøy i forvaltningen av vassdragene. Ikke minst vil dette være viktig i Vigda hvor ungfiskundersøkelsene i 2015 viste lave tettheter av eldre ungfisk, uten at det er avklart hva som er årsaken til dette.