Fiskebiologiske undersøkelser i Bævra i 2016 og 2017

Ugedal, O., Berg, M., Bremset, G., Jensås, J.G., Karlsson, S. & Kvingedal, E. 2018. Fiskebiologiske undersøkelser i Bævra i 2016 og 2017. NINA Rapport 1512. Norsk institutt for naturforskning. Bævra er et sterkt regulert vassdrag der 43 % av nedbørsfeltet er overført til Svorka kraftsta-sjon om lag fire kilometer fra sjøen. Lengden på lakseførende strekning er 20 kilometer, hvorav de øverste fem kilometerne er uregulert, mens en strekning på 11,5 kilometer har fått redusert vannføring. Det har blitt gjennomført årlige fiskebiologiske undersøkelser i perioden 2005-2017, for å kartlegge bestandsstatus hos laks og sjøaure, vurdere reguleringseffekter på fisk, evaluere virkning av utsettinger samt foreslå tiltak for å øke naturlig fiskeproduksjon. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelser som er gjort i 2016 og 2017. Rapportert fangst fra elvefisket i Bævra var 54 lakser og 50 sjøaurer i 2016, og 24 lakser og fem sjøaurer i 2017. I perioden etter at vassdraget ble gjenåpnet for fiske har de årlige lakse-fangstene i snitt vært 35 lakser med en samlet vekt på 96 kilo, mens de årlige aurefangstene i snitt har vært 45 sjøaurer med en samlet vekt på 58 kilo. Siden ikke alle fiskere har levert fangstrapport kan det være en viss underrapportering i Bævra. I både 2016 og 2017 ble det fanget mest mellomlaks (46-53 %), med noe lavere fangst av smålaks (42-43 %) og et mindre innslag av storlaks (4-12 %). Analyser av skjellprøver fra sportsfisket og stamfiske/høstfiske i 2016 og 2017, med både tradisjonelle metoder og genetiske metoder, tyder på at om lag 60-70 % av laksen i Bævra bestod av vill laks og at 30-40 % stammet fra kultiveringsvirksomheten i vassdraget. I 2017 kunne alle skjellprøver tilordnes disse to gruppene, mens det i 2016 var 1 % rømt oppdretts-laks i dette materialet. En kombinert bruk av tradisjonelle metoder for skjellanalyse og genetiske metoder gjør det mulig med stor sikkerhet å fastslå opphavet og utsettingsstadium til kultiveringsfisk i Bævra selv om fisken ikke er merket eller at eventuell merking oversees hos de som rapporter om fangst. I fangsten fra sportsfisket i 2016 og 2017 stammet all fisk rapportert med manglende fettfinne fra utsettinger av smolt i Bævra. Begge årene var det imidlertid noen individer som genetisk ble tilordnet til utsatt smolt, men manglet avkrysning for merking. Basert på analysene fra de siste tre årene, finner vi ikke støtte for at alder ved kjønnsmodning for utsatt smolt avviker vesentlig fra vill laks. Det kan se ut som énsomrig settefisk har en lavere smoltalder enn vill laks, men antallet gjenfangster er foreløpig svært få av denne gruppen. I de senere år har det vært satt ut énsomrige laksunger (fra 2011) og laksesmolt (fra 2012) med opphav i stamfisk fanget i Bævra. I 2016 og 2017 ble det i tillegg lagt ut lakserogn. Av smolten som ble satt ut i 2013-2015 er det gjenfanget om lag 0,1 % som voksen laks i Bævra i sportsfiske og stamfiske, mens utsettingen i 2012 har gitt bare én gjenfangst. Vurderinger tilsier at suksessen til utsettingene i Bævra i beste fall kan være på høyde med andre elver i fylket hvor det settes ut smolt, men ikke høyere. Til tross for lave gjenfangster utgjorde den utsatte smolten et vesentlig bidrag til innsig av voksen laks til elva i 2016 og 2017. Disse to årene utgjorde utsatt smolt henholdsvis 33 og 32 % av laksen som ble fanget ved sports- og stamfiske. Gjenfangstratene av énsomrige laksunger har så langt vært lave, men de ut-gjorde 5 % av den voksne laksen i 2016. Under gytefisktellingene høsten 2016 ble det observert til sammen 96 lakser og 94 sjøaurer mens det høsten 2017 ble observert til sammen 69 lakser og 176 sjøaurer. Mesteparten av laksene ble begge år observert nedstrøms Svorka kraftverk, mens mesteparten av sjøaurene ble observert oppstrøms kraftverket. Verken i 2016 eller 2017 ble det observert mer enn 100 lakser under gytefiskregistreringene. Dette er noe lavere enn i 2015 og vesentlig lavere antall enn i 2014, men en del høyere enn det som ble registrert i perioden 2011-2013. Det er derfor overveiende sannsynlig at foreslått gytebestandsmål på minimum 805 kilo gytende hunnlaks ikke ble nådd i 2016 og 2017. I 2016 ble det funnet årsyngel av laks på 19 av 24 undersøkte stasjoner nedenfor vandringshindret for laks i Bævra, mens det i 2017 ble funnet årsyngel på bare 14 av de 23 undersøkte stasjonene. Det er spesielt i øverste del av lakseførende strekning av laksyngel er fraværende, noe som i likhet med gytefisktellingene tyder på at det har foregått lite gyting av laks oppstrøms utløpet av Toreseterelva. Forekomsten av eldre laksunger viste et lignende mønster i 2016 og 2017, og naturlig produserte laksunger var fraværende fra de tre øverste stasjonene nedenfor vandringshindret. Generelt sett var det jevnere fordeling av aureunger, med fangst av både aureyngel og eldre aureunger også på de øverste stasjonene i både 2016 og 2017. Basert på antall større ungfisk av laks og aure som fanges under elektrisk fiske om høsten, kan det estimeres hvor mange individer som kan vandre ut som smolt påfølgende vår. Estimatet på antall presmolt av laks var om lag 5 900 individer i 2016, mens det tilsvarende estimatet for 2017 var om lag 9 400 presmolt. I 2016 og 2017 ble det estimert at henholdsvis 63 % og 60 % av presmolt av laks befant seg i områdene nedstrøms utløpet av Svorka kraftverk i motsetning til tidligere år hvor mesteparten har blitt funnet oppstrøms kraftverksutløpet. Når det gjelder aure tilsier estimatene at det var 7 400 presmolt i 2016 og 13 200 presmolt i 2017. I motsetning til for laks framstår strekningen oppstrøms kraftverket som den klart viktigste for aure også i 2016 og 2017, med en beregnet andel av smoltproduksjon på mer enn 85 % sett over alle år. I 2016 ble det funnet utsatte laksunger på 13 av 27 undersøkte stasjoner i hovedelva, mens de i 2017 ble funnet på 17 av de 23 undersøkte stasjonene. Tettheten av utsatte laksunger var høyere i 2017 enn i 2016. I 2016 var bestanden dominert av ettåringer som stammet fra utsetting i 2015. I 2017 var det en overvekt av ettåringer fra utsettingen i 2016, men det ble funnet at en relativt stor andel av fisk satt ut i 2015 fremdeles var i elva høsten 2017 som toåringer. Grove overslag tyder på at overlevelsen til énsomrige laksunger det første året etter utsetting i 2015 og 2016 var om lag 13 % og 25 %. Overlevelse det første året etter utsettingen i 2015 er av de laveste som er registrert mens overlevelsen etter utsetting i 2016 er av de høyeste når en tar i betraktning at utsettingsområdet ovenfor vandringshinderet i Bævra ikke ble undersøkt i 2017. Alder ved utvandring som smolt hos utsatte laksunger er foreløpig usikker og det er vanskelig å vurdere hvor stort bidrag de vil kunne gi til smoltproduksjonen. All foreliggende informasjon tyder på at det er fåtallige bestander av både laks og sjøaure i Bævra. I 2016 var minimumsinnsiget i størrelsesorden 180 lakser og 95 sjøaurer, mens minimumsinnsiget i 2017 var i størrelsesorden 90 lakser og 180 sjøaurer. En viktig årsak til lave innsig er at bestandene ikke er gjenoppbygd etter å ha vært på et lavt nivå i lang tid som følge av flere menneskeskapte påvirkningsfaktorer. I tillegg til påvirkningsfaktorer innenfor vassdraget har sjøoverlevelsen hos laks og sjøaure endret seg over tid. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har nylig gjort en forenklet tilstandsvurdering for Bævra. Hovedkonklusjonen til VRL er at status for laksebestanden i Bævra er svært dårlig. Dette skyldes blant annet svært dårlig status for genetisk integritet, samt dårlig status for oppnåelse av gytebestandsmål og høstbart overskudd. Påvirkningsfaktorene vassdragsregulering og lakselus vurderes begge å ha stor effekt på høstbart overskudd.