Reisaelva 2016. Tetthet av laksunger, fangst av voksen laks og registrering av høstbestand.

Svenning, M-A. 2017. Reisaelva 2016. Tetthet av laksunger, fangst av voksen laks og registrering av høstbestand. - NINA Kortrapport 81, 23 s. Resultatene fra elektrofisket i Reisaelva de siste årene viser at estimert årlig tetthet av laksunger (eldre enn årsyngel) har vært vesentlig høyere i perioden 2005-2016 sammenlignet med perioden 1990-2003. På de 12 stasjonene som ble fisket i 2016, var gjennomsnittlig tetthet 38.7 laksunger per 100 m2. I årene 2005-2016 har gjennomsnittlig årlig tetthet variert fra i overkant av 20 til nærmere 50 laksunger per 100 m2 vannareal, og med tettheter mellom 35 og 50 de siste sju årene. I årene før 2005 ble det registrert tettheter på bare 2 til 6 laksunger per 100 m2. Også innslaget av årsyngel (0+) har vært høyt de siste årene, og til tross for at vi har påvist høye tettheter av eldre laksunger, har årsyngel stort sett utgjort i størrelsesorden 25-30 % av fangstene. Dette indikerer at den årlige rekrutteringen av yngel har vært relativt god de siste årene. Gjennomsnittlig tetthet av laksunger i Reisaelva vurderes også som relativt høy sammenlignet med andre lakseelver i Troms. Tettheten av steinulker har avtatt kraftig i elektrofiskefangstene, og andelen laksunger versus steinulker ved elektrofisket har økt fra ca.15 % i 1990 til 85-90 % i perioden 2003-2016. Tettheten av ørret- og røyeunger har vært svært lav de senere årene, og utgjorde i 2016 mindre enn 3 % av all fisk fanga ved elektrofiske. I 2016 ble det fanget og avlivet i underkant av 496 laks (1573 kg) i Reisaelva. I tillegg ble det satt ut 393 laks (44.2 %), tilsvarende en vekt på ca. 2.4 tonn. Dersom en inkluderer utsatt fisk, samt antar at noen få fisk ble fanget flere ganger, anslås fangstene i Reisaelva i 2016 til i underkant av 4 tonn. De totale fangstene av laks i Reisaelva i årene 2013-2016 (inklusive utsatt fisk) har ikke vært så lave siden 2005, og tilsvarer bare 30-40 % av fangstene i årene 2008-2012. Fangstene i Reisaelva er basert på rapporter fra fiskerne, og fra og med 2009 har om lag 95 % av fiskerne levert fangstrapporter. Selv om den generelle fangststatistikken trolig gir et noe underestimert bilde av fangstene i årene før 2009, er det likevel ingen tvil om at laksebestanden i Reisaelva tok seg kraftig opp i årene 2006 til 2012, noe som trolig har sammenheng med generelt lavere beskatning, uttrykt både gjennom lavere fiskeinnsats og ikke minst utsetting av store gytehunner. I følge fangstrapportene og estimatene fra drivtellingen, ble det i 2016 bare avlivet 45 av totalt 465 oppvandrende gytelaks, noe som bidro til en relativt høy gytebiomasse i 2016. Det er likevel noe urovekkende at fangstene de fire siste årene (2013-2016) fortsatt er vesentlig lavere enn i årene 2008-2012, samt også noe lavere enn i 2006-2007. Ifølge fangstrapportene ble det fanget i overkant av 1.5 tonn sjøørret og i overkant av 150 kg sjørøye, dvs. at det totalt ble fanget om lag 5.5 tonn med laksefisk i Reisa i 2016. Dette representerer en liten økning i fangstene av sjøørret sammenlignet med perioden 2013-2015, mens fangstene har variert mellom 0.9 og 1.5 tonn de siste 10 årene. Sjørøya har vært fredet i Reisaelva i årene 2008-2010, og med et begrenset fiske i 2011, mens fisket var åpent hele sesongen 2012. I de siste årene har fisket etter sjørøye bare vært åpent i én måned. Tidlig på 2000-tallet ble det i enkelte år fanget mer enn ett tonn sjørøye i Reisaelva, mens fangstene har variert mellom 75-200 fisk (50-150 kg) de siste seks årene. Bestanden har åpenbart gått kraftig tilbake de siste årene sammenlignet med perioden 1997-2005. Drivtellingene av gytebestanden i Reisaelva de siste 10-12 årene har generelt sett vist en positiv trend med et estimat på mer enn 2 000 gytelaks i 2008, samt i størrelsesorden 600-850 storlaks årlig i perioden 2008-2011, men bare 480 storlaks i 2012. Under tellingene i 2016 ble det observert totalt 752 laks, men med bakgrunn i siktforhold og dekningsgrad under tellingene, ble antallet oppjustert til totalt 1083 laks, og derav 420 storlaks. I de siste fem årene (2012-2016) har den estimerte gytebestanden bestått av totalt ca. 1000 laks. Under forutsetning av at produksjonsarealet i Reisaelva bare utgjør 40-45 % av det totale elvearealet, vil det oppjusterte antallet gytelaks i 2016 være tilstrekkelig til å nå det teoretiske gytebestandsmålet for Reisaelva. Basert på skjellprøvene fra sports- og høstfisket i Reisaelva i 2016, var innslaget av oppdrettslaks henholdsvis 4.2 og 4.8 %. Vurderingene ovenfor bygger på resultater fra elektrofiske, estimater fra høsttellingene av gytelaks, fangststatistikk og skjellanalyser. Elektrofisket og drivtellingene bør videreføres i 2017. Innsamling av skjellprøver fra både sports- og høstfisket bør også videreføres. Det er imidlertid ønskelig å øke antall skjellprøver, samt at det det er viktig å sørge for at det ikke skjer subjektive utvelgelser i hvilke skjellprøver som blir sendt inn til analyser. Til tross for redusert fisketid er de lave fangstene av sjørøye bekymringsverdig, og forvaltningen av sjørøya i Reisaelva bør prioriteres i årene fremover.

© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse